Nortura selger Nationen– skaper bekymring i Senterpartiet

Onsdag ettermiddag kom nyheten om at Amedia kjøper seg inn i Nationen-eier Tun Media. Den nye avtalen betyr i korte trekk at Amedia blir majoritetseier i Tun Media med 66,9 prosent av aksjene og et av landets aller største avishus tar dermed over eierskapet til den ærverdige avisen Nationen som har sine røtter i den norske bondebevegelsen. Nå blir Nationen en del av Amedias brede portefølje av lokalaviser.

- Den første tanken som slår meg når det kommer inn en så stor og profesjonell eier som Amedia, er at det åpner seg mange muligheter for oss. Men samtidig fordrer dette at vi forvalter arven vår på en god måte, sier sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen til Kampanje.

Nationen har med sine over 100 år vært et viktig stemme i den norske mediefloraen og har i sin formålsparagraf nedfelt at avisa skal «ivareta distriktene og bygdefolks økonomiske, sosiale og kulturelle interesser».

- Dette er samfunnsoppdraget vårt og det tar vi på største alvor, sier Halvorsen.

Les også: Amedia kjøper seg inn i Nationen-eier - blir største eier i Tun Media

Nortura selger seg ut av medier

Når Amedia kommer inn på eiersiden er det fordi Tine (25%), Nortura (22%) og Felleskjøpet (11%) nå selger seg ut av mediehuset. Styreleder Kjell Rakkenes representerer alle aksjonærenes interesser, men er valgt inn på vegne av sin arbeidsgiver Nortura. Når transaksjonen ferdigstilles en gang senere i sommer, dersom ikke Konkurransetilsynet setter foten, går han av som styreleder.

- Det er ikke noen grunn til å tro at transaksjonen ikke vil finne sted, men på grunn av Amedias størrelse er de nødt til å melde inn handelen til Konkurransetilsynet. Når transaksjonen så endelig finner sted legger jeg inn årene, sier Rakkenes til Kampanje.

Amedia er med sine 80 lokal- og regionaviser pluss Nettavisen en av landets største medieeiere og de største konsernene med Amedia, Schibsted og Polaris Media kontrollerer nå nesten 75 prosent av Avis-Norge, viser tall for medieportalen til Medietilsynet. Det har blant annet fått flere av de rødgrønne partiene til å gjeninnføre et tak på eierskap, slik det tidligere var formulert i medieeierskapsloven.

At et rotnorsk medieselskap med fingeren i jorda og beina i distrikts-Norge kommer inn, sikrer mediemangfoldet.

Mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, forstår at flere aviser vil knytte seg til Amedia, som hun mener «har vist seg være et solid selskap».

- Min eneste bekymring er for mediemangfoldet og for ensretting. Selv om jeg har full tiltro til ulike avisers redaksjonelle integritet, så mener jeg det er en begrunnet frykt, sier Sem-Jacobsen.

Når Nortura nå trer ut av mediemarkedet, vil Amedia alene etter Nationen-kjøpet legge beslag på rundt 30 prosent av det norske avismarkedet.

- Bidrar ikke Nortura til økt konsentrasjon på mediemarkedet når dere selger til Amedia?

- Nei. Tun Media konkurrerer i et segment de er alene om. At et rotnorsk medieselskap med fingeren i jorda og beina i distrikts-Norge kommer inn, sikrer mediemangfoldet, sier Rakkenes.

- Hvorfor vil ikke Nortura eie medier lenger?

- Det har vært en fantastisk utvikling i Nationen og Tun Media har hatt de siste årene. Vi har vokst på abonnementssiden og på resultatsiden og blitt mer lønnsomme med de utfordringene som nå ligger foran oss, er det viktig at Tun Media får noen gode, industrielle eiere som kan mediemarkedet og som kan ta ut potensiale som ligger i Tun Media, sier Rakkenes.

- Ikke kjernevirksomhet for Nortura

Rakkenes sier det er det er den ene grunnen til å at salget nå finner sted.

- Det andre grunnen er at medier ikke er kjernevirksomhet for Nortura. Vi driver med biff, kylling, bacon og pølser, sier han.

Nortura er en av Norges største matprodusenter og har Gilde og Prior som sine største og mest kjente merkevarer.

Rakkenes sier det er snakk om et «epokeskifte» når flere av landets største matvareprodusenter selger seg ut av Tun Media.

- VI har vært eiere lenge og det er et epokeskifte at jordbruksbedriftene nå selger ut av mediehuset. Det er vemodig, men nødvendig, sier han.

Samtidig ser styrelederen på det som en styrke at Norges Bondelag blir værende som eier med sine rundt 25 prosent av aksjene.

- Sånn sett så får jordbruket fortsatt en hånd på rattet og det er betryggende. Den viktigste organisasjonen i jordbruket fortsetter å være med på eiersiden, sier han.

- Hva fikk dere betalt for aksjene?

- Du kan spørre, men jeg kan ikke svare, sier han.

- Har Tun Media vært en god investering for Nortura?

- Ja, det har vært fin reise for alle aksjonærene og for Tun Media. Det har vært en spennende reise også ettersom mediemarkedet har utviklet seg så grasat. Men for vår del stopper reisen nå og vi går av på perrongen og slipper på noen nye konduktører, sier Rakkenes.

Ikke alle har vært like begeistret for at Tun Media blir solgt til Amedia. Tidligere i vår var de to Senterpartiet-toppene Per Olof Lundteigen og Nils T. Bjørke.

- Det vil være et gedigent tap. Jeg vil oppfordre organisasjonen som i dag eier Nationen, om å reise seg og avvise dette salget, sa Per Olaf Lundteigen til Klassekampen nylig.

Rakkenes sier det ikke er grunn til bekymring.

- Til dette er det å si at det ikke er noen grunn til å være urolig. Bondelaget fortsetter som eier og det er laget en fordelaktig aksjonæravtale som sikrer at de har henda på rattet i viktige spørsmål knyttet til formålsparagrafen og ansettelse av sjefredaktør. På begge områder vil de ha en vetorett, sier Rakkenes.

- Vi har noen teknologiske hull

Sjefredaktør Irene Halvorsen sier hun er glad for at Norges Bondelag fortsetter som eier og at formålsparagrafen «garantert inn i den nye aksjonæravtalen».

- Hva kan Amedia gi deg og Nationen?

- Ser du på medieutviklingen nasjonalt og internasjonalt så skjer det mye på det teknologiske feltet. Vi har gjort det veldig godt på flere områder, både på redaksjonell side med våre publiseringssystemer og med innlogging. Men kundene krever stadig bedre og mer sømløse løsninger. For et lite mediehus som Tun Media bruker vi store ressurser på dette i forhold til de journalistiske ressursene vi besitter, sier hun.

Hun tror Amedia kan bidra på områder som både datainnsamling, abonnementsløsninger og analyse.

- Vi har noen teknologiske hull. Vi kan for eksempel ikke koble lesing og lesere slik at vi vet hvilke lesere som leser hva eller hvilke lesere vi er i ferd med å miste. Det er viktig innsikt med tanke på å redusere churn, sier Halvorsen.

Hun sier «kampen i dag står om folks tid.»

- Vi har et rikt mediemangfold i Norge. Vi må fortsette å tilby god og relevant journalistikk på sømløse systemer og på plattformer leserne ønsker, sier hun.

Kan ta i bruk Amedia-løsninger

I dag benytter Nationen seg av Mediaconnect som innloggingssystem for sine drøye 16.000 abonnenter, mens Amedia har utviklet sitt eget innloggingssystem kalt aID for mediekonsernets 677.000 abonnenter. Om Nationen nå skal over på aID, sier hun «er for tidlig å snakke om.»

- Kan vi se for oss at innhold Nationen lager, kan dukke opp i Amedias lokalaviser?

- Det blir det også prematurt å gå inn på i dag. Det er det rent transaksjonsmessige knyttet til aksjer som er kommet i stand nå..

Bekymringene som tidligere sjefredaktør i Amedia-avisa Sogn Avis, Jan Inge Fardal, deler hun ikke. I dagens Klassekampen gikk Fardal ut og sa han fryktet for at produksjonskravene i Amedia gikk utover samfunnsoppdraget. Ett av målene Amedia har for sine aviser er at et visst antall Pluss-saker over et visst antall lesere skal produseres per dag.

- Du er ikke redd for at Amedia skal blande seg inn i jobben din?

- Nei, det er jeg ikke. Jeg regner jo med at de har tanker og ønsker om innholdet i Nationen, det ville ikke være unaturlig for en majoritetseier. Men gullet i Nationen ligger jo i innholdet. De senere årene har Nationen levert flere store journalistiske satsinger, sier hun.

Hun lister opp hvordan Nationen har fulgt internasjonal finanskapital over landegrensene i serien «Kven skal eige jorda?» og med artikkelserien «Hvem skal eie naturressursene?».

- Vi har også hatt storsatsingen «Den stille sentraliseringen» og i år har vi fortalt om «Kampen om tilflytterne» og «Landbruk i endring». Dessuten har vi debattarenaen #motkultur. Den daglige journalistikken og de store satsingene speiler vårt samfunnsoppdrag - og tar dessuten opp i seg det brede distriktsopprøret som nå feier over Norge. Jeg tror ingen lenger lurer på om journalistikk om distrikt og landbruk er viktig, sier Halvorsen.

Hun mener det likevel er «interessant å høre andre redaktørers erfaringer.»

- Men jeg vet ikke hvordan de har jobbet i Sogn Avis så det er et landskap jeg ikke kjenner til. Jeg kan bare for egen del si at vi har jobbet mye med den digitale transformasjonen i Nationen og vi har økt vår digitale andel fra 1,5 prosent i 2016 til dagens 26 prosent. Også vi måler digital lesing, det vil ikke være noen stor overgang for våre journalister, sier hun.

Hun sier hun anser «Amedia som en proff medieeier».

- Som redaktør liker jeg jo å bestemme selv og jeg har gått inn i publisistisk virksomhet fordi jeg har en sterk tro på samfunnsoppdraget. Jeg forutsetter at Amedia ser verdien av innholdet vårt, sier

- Hva tenker du om kritikken som har kommet fra Senterpartiet-hold om salget av Nationen?

- Jeg tenker at det er bra med engasjement og at det verste ville vært om ingen brydde seg. Det godt å høre at det er mange som har et hjerte for Nationen, men med et lite glimt i øyet så kan jeg vil si at det ikke alltid er det beste å gå alene, ren og rank. Senterpartiet går jo heller ikke til valg på å regjere alene, så her er det nok flere som har sett at det er mulig å få til noe i samarbeid med andre, sier Halvorsen.