NoA Consulting har også spurt toppsjefene om hvilke mål de har for sine prosjekter knyttet til kunstig intelligens. Her topper økt effektivitet (52%), forbedre produkter og tjenester (42%) og kutte kostnader (29%). Bare fire prosent av de spurte toppsjefene sier de «ikke planlegger å investere i kunstig intelligens».

- Rapporten vår viser at det er veldig få som tør si at de ikke planlegger å gjøre investeringer i kunstig intelligens og det er ikke så overraskende, i lys av den ekstreme utviklingen vi har sett på området det siste året, sier partner og forretningsrådgiver Mattis Bergh i NoA Consulting.

- Er det anbefalingen din til alle at du må begynne å investere i kunstig intelligens?

- Det er ingen tvil om at KI har potensial til å skape stor verdi for en rekke selskap, men utviklingen går ekstremt raskt, så det er smart å starte med å utforske hvilke investeringer som kan gi størst forretningsmessig verdi. Men ikke bruk millioner kroner på KI-løsninger før du har begynt å eksperimentere, sier Bergh.

Skal man tro barometere og undersøkelser her til lands, kan det virke som om kunstig intelligens nå slår inn over oss på alle områder, men leder for teknologi og nettverk i Digital Norway, Eirik Andreassen, mener at Norge henger etter våre nordiske naboland i bruk og utforsking av kunstig intelligens. 

- NHO har gjort en tilsvarende undersøkelse og den viser mye lavere tall med tanke på hvilke virksomheter som tar i bruk KI og de som planlegger å ta det i bruk, sier Andreassen til Kampanje.

Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, som er støttet av regjeringen og EUs Digital Europe-program. De har målsetning om å øke kunnskapen og bruken av KI i ulike bransjer.

Andreassen sier det er vanskelig å finne én forklaring på hvorfor Norge henger etter, men påpeker at Danmark, Sverige og Finland har «helt andre tilrettelagte forhold for bruk av KI og flere selskaper med forutsetninger for å øke verdien på sluttproduktet med KI». Han trekker også frem at norsk næringsliv hovedsaklig består av små til mellomstore bedrifter.

- Det koker ned til verdiforslaget med KI fordi det medfølger investeringskostnader. De små selskapene har ikke de store ressursene og for dem er det å ta i bruk KI en barriere. I tillegg har vi nok mange virksomheter med en mer tradisjonell tilnærming til sin produksjonsprosess, fortsetter han før han legger til. 

- Her ligger det et enormt stort potensiale, særlig hvis bransjer går sammen om datasett og modeller, sier Andreassen. 

Til tross for at Norge henger etter er det ikke vanskelig å finne lovord og spådommer om hvor revolusjonerende KI kan bli for norsk næringsliv. En ny NHO-rapport som kom i starten av januar i år, anslår at bruk av KI kan føre til en verdiskaping på hele 5.600 milliarder frem mot 2040 her til lands om bedriftene begynner å implementere kunstig intelligens i dag.

2.000 av disse milliardene skal komme fra så kalt generativ kunstig intelligens, som man blant annet finner i kommersielt tilgjengelige verktøy som ChatGPT og DALL-E.

- 5.600 milliarder høres jo flott ut, men for å nå dette må det vel store investeringer til?

- Ja, det kommer med en enorm investering, og dette er bruttotall, men vi har ingen oversikt over hvor mye penger norsk næringsliv må legge i dette, svarer Andreassen.

- Men de som legger inn investeringen kommer til å tjene det inn igjen?

- Ja, absolutt, det er jeg helt overbevist om, men her må virksomhetene vurdere i hvilken grad man klarer å regne det hjem. Det vil ikke bli slik at ti av ti selskaper tar det i bruk, men det ligger et enormt, uforløst potensial i forhold til hvor vi står i dag.

Mer effektive arbeidsprosesser er det flere rapporter som trekker frem. Ifølge en rapport fra Menon Economics slås det blant annet fast at den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren vil bruke omkring 17 prosent kortere tid på å fullføre sine arbeidsoppgaver, eller nesten en hel arbeidsdag i uken.

Les også: Digitaliseringsministeren om nytt KI-lovverk: - Kan ta tid

Det er nå flere som venter spent på regjeringens nye nasjonale digitaliseringsstrategi som skal legges frem før sommeren. Den har som mål å ruste Norge for store omstillinger og stake ut kursen for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og i norsk næringsliv i årene som kommer. Skal vi tro Andreassen, har flere av regjeringens KI-grep skapt forventninger blant norske næringslivsledere.

- Det har skapt forventninger at regjeringen har opprettet et eget Digitaliseringsdepartement og øremerket én milliard til forsking på KI. Likevel mangler det bevilgninger innenfor en rekke sektorer og her må departementene følge opp, sier Andreassen.

Det er Forskningsrådet som har ansvar for å tildele regjeringens KI-milliard, og de forteller at stadig flere av søknadene som tikker inn dreier seg om kunstig intelligens. De vil likevel ikke svare på om regjeringens KI-milliard er nok for å gi Norge det teknologiske løftet flere etterspør.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, peker likevel på at de allerede har investert rundt 800 millioner kroner i ulike KI-prosjekter. 

- Dette kommer i tillegg til det næringslivet og offentlige virksomheter allerede har investert, og KI vil trolig være innbakt i mange prosjekter i tiden framover som får finansering utenom KI-milliarden, sier Tveit til Kampanje.

Forskningsrådet anslår samtidig at rundt 25 av 103 tildelte innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2023 dreier seg om KI, robotikk og autonome systemer. Disse prosjektene skal totalt ha fått over 250 millioner kroner, opplyser Forskningsrådet.