En tilsvarende ordning som nå skal innføres i Norge, finnes allerede i Danmark, og ifølge Prime-sjefen ser man nå på hva som skal telle med i ordningen og ikke. Som alle de andre store, globale strømmeselskapene opererer man ikke ikke med nasjonale regnskaper som sier hvor stor omsetning disse selskapene har i de respektive markedet.

- Det er fortsatt tidlig, og det er litt vanskelig å si hvordan dette vil slå ut konkret, sier han.

Han mener ordningen fremstår som komplisert.

- Det er mange mennesker som må jobbe med dette, så det blir veldig ressurskrevende for oss. Det går også med penger til dette som da går fra andre ting. Dette er penger og tid jeg heller skulle brukt på andre prosjekter, sier han.

En av dem som gleder seg over den nye ordningen, er lederen av Filmforbundet, Elisabeth Sjaastad. 

. Vi har jobbet for dette lenge og er veldig glade for at komiteen har tatt ansvar og fått dette på plass. De har jobbet godt og konstruktivt med en løsning som vi har vært med å spille inn. Det gjenstår noen detaljer, men i det store og hele er det en god start. Dette er medfinansiering 1.0 så får vi se hvordan dette virker og blir i versjon 2.0 og 3.0, sa Sjaastad til Kampanje sist uke.

Les også: Dramakutt og nedtrykte TV-produsenter: - Du kan jo slå opp dotcom-bobla på Wikipedia

Selv om Prime er eid av verdens netthandelsselskap Amazon, sier Andreas Bakka Hjertø at alle slike ordninger legger press på en liten organisasjon. Han sier antallet Prime-ansatte i Norden utgjør «et veldig lite team».

- Det tas mye ressurser ut av det som er å lage underholdning til å holde på med regulatoriske geskjefter. Vi skal får det til, men jeg synes det er vanskelig å akseptere at det er en god idé, sier han.

Han møter Kampanje i forkant av den store premierefesten i anledning lanseringen av den nye dramaserien «Harald og Sonja» på Hotel Bristol. En storslått dramasatsing med en prislapp på over 100 millioner kroner. I tillegg produserer og bestiller Prime både mye underholdning, reality og dokumentarer i løpet av et år.

- Hvorfor ikke ha skatteincentiver på produksjon og det som kan være med på å skape mer. Før dette kom så har vi av eget initiativ vært opptatt av å lage masse norsk og nordisk innhold, Vi gjør mye i alle land og støtter norsk filmproduksjon i en stor avtale og nå må vi plutselig betale for det. Det er litt overraskende.

- Oppfyller Prime allerede fireprosentregelen?

- Det blir spennende å se og jeg får jo håpe det, sier han.

Les også: Norsk «The Crown»-serie til over 100 millioner: - Snakker også til nåtiden

Det er Medietilsynet som er satt til å håndheve ordningen og dermed blir den instansen som må samle inn tallgrunnlaget.  Tidligere anslag på hvor mye penger det kan være snakk om, ligger i området 150-200 millioner kroner i året til norsk innhold. Det vil i så fall utgjøre en strømmeomsetning på rundt fire milliarder kroner.

Bakka Hjertø ønsker ikke å oppgi hva omsetningen til Prime i Norge er.

- Tror du at dere oppfyller kravet?

- Det er vanskelig å si. Jeg håper det. Det vil være det absolutt lettest dersom vi gjør.

- Kan du ikke gi et anslag på hvor mye penger dere bruker i Norge i dag?

- Nei, det ønsker vi ikke.

- Det er flere hundre millioner?

- Det er mye penger.

- Det høres ikke ut som om du gleder deg til å ha mange møter og telefoner med Medietilsynet om dette?

- Jeg gleder meg ikke til å holde på med det i stedet for å bruke mest mulig tid på å velge det beste innholdet og satse på det, sier Bakke Hjertø.

Les også: Vil tvinge strømmegigantene til å bruke 200 millioner på norsk innhold årlig