Kjetil Larsen sier han er innforstått med at forskjellig deler av en bransje har arbeid av ulik karakter, og at det periodevis kan være mer å gjøre på jobb. Det han ønsker å se er faste og objektive rammer rundt overtidsarbeid. 

- Det skal ikke være sånn at når sjefen din føler at du har jobbet mye, så kan du ta deg en dag fri, sier han.

Han understreker at det i Fellesforbundet er «mange bransjer hvor det jobbes i rykk og napp», men at arbeidsgiver da opererer med gjennomsnittsberegning.

- En må passe på at det blir riktig timeantall i slutten av uka, måneden eller året. Dette er det anledning til, og regler for, hvis man har en tariffavtale på bedriften. Jeg mener det går an å finne løsninger som tilfredsstiller arbeidstakernes krav for å kompensere ubeleilig arbeidstid, og arbeidsgivers behov for fleksibilitet, innenfor rammene av en tariffavtale, sier Larsen. 

- Vet du hvordan disse arbeidsavtalene er utformet?

- Alle jeg har vært borti noen gang i kommunikasjons- og reklamebransjen har blitt definert å ha en særlig uavhengig stilling. For meg framstår det at dette blir gjort for å unngå å gi folk overtidsbetalt, men om man ser på arbeidsmiljølovens definisjon av fri og uavhengig stilling, så er den ganske streng. Det er en hel rekke kriterier som skal innfris, og jeg mener det er ytterst få i kommunikasjonsbransjen som innfrir disse kriteriene, sier Larsen. 

Les også: Byråleder om slitne kommunikasjonsfolk: - Mange opplever at det har blitt vanskeligere å si nei

Daglig leder i Kreativt Forum, en interesseforening for norske reklame- og designbyråer, Benedikte Løvdal, mener det er flere sider ved debatten om slitne kommunikasjonsfolk, enn stillingsbeskrivelser og at det er disse som er hovedproblemet.

- Det er en komplisert debatt med mange nyanser og elementer. Jeg er usikker på om det er riktig å kalle det et bransjeproblem, ettersom man finner utslitte mennesker overalt, sier Løvdal til Kampanje.

Ledere for Kreativt Forum går imidlertid langt i å frikjenne egen bransje som en bransje som driver rovdrift på de ansatte.

- Det er ikke én byråleder i Norge som ikke vil at de ansatte skal trives, for gjør de ikke det så produserer de ikke. Eller de flytter på seg. Eller de starter for seg selv. Det er viktig å ikke få inntrykk av at byråledere driver bevisst råkjør - ledere er veldig klar over at kapitalen i byrået er folkene, sier hun.

- Men kjenner du deg igjen i at det er mange som har fri og uavhengig stilling?

- Som nevnt tror jeg det er mange flere sider ved denne debatten. I kreative byråer er det ofte slik at mange av de ansatte også er på eiersiden, noe som kan føre til mer arbeid. Samtidig er dette en bransje hvor det periodevis kan være mindre å gjøre, og periodevis kan være mye å gjøre, svarer Løvdal.

- Kan dette være grunnen til at mange har en fri og uavhengig stilling?

- Tradisjonelt sett så er det slik at de som søker seg til den kreative bransjen ikke er folk som ønsker en åtte til fire-jobb, men  Når det er sagt, er det selvsagt et lederansvar at ingen skal jobbe mer enn man skal. Dette er også en bransje med stort behov for menneskelig kompetanse. Man bruker mye av seg selv og vil levere noe man er stolt av. Det sitter langt inne å levere noe man ikke er fornøyd med selv. Dette kan nok også bidra til økt stress, sier Løvdal.

Løvdal som har lang fartstid i bransjen, sier hun tror pandemien også spiller en rolle.

- I en hektisk hverdag kan mye stress oppveies med et godt miljø og gode kolleger, og det har man i stor grad mistet i løpet av disse to årene, sier Løvdal.

Les også: - Høyt arbeidspress er et virus som har fått spre seg fritt blant byråene

Ina Susanne Karlsen, kommunikasjonsrådgiver i Oslo Grafiske Fagforening som er en avdeling i Fellesforbundet, forteller til Kampanje at de stiller seg bak Larsens utsagn. Hun mener det er flere utfordringer knyttet til ansettelsesavtalene i et byrå. Dette kan gå på både altfor generelle stillingsbeskrivelser og praksisen «rundt særlig uavhengig stilling hvor ansatte blir fristilt fra for eksempel overtidsbetaling, slik det praktiseres i for eksempel lederstillinger.»

- Det stilles urealistiske forventninger til hvor mange fagområder en person skal dekke i byråbransjen, eksempelvis kreatør eller innholdsprodusent. Man må ikke bare kunne de oppgavene man er utdannet og spesialisert innen, man må kunne alt innenfor bransjen, sier hun. 

Hun fortellere videre at dette igjen fører til at avtalen en arbeidstaker har med ett byrå, sett oppimot det man faktisk praktiserer, ikke stemmer over ens med hverandre. 

- Det er vanlig i bransjen å ha en muntlig avtale om å jobbe mer under arbeidstoppene, for så i gjengjeld å få mer fri under de stille periodene i byrået. Men så må man jobbe fulle arbeidsdager også i stille perioder. Det er da denne muntlige avtalen om «flexitid» ikke går opp i opp, sier Karlsen og fortsetter:

- Hva kan konsekvensene av dette være?

- Det er noe av det som ble nevnt i bransjerapporten til Teft som nylig ble publisert. Folk blir mer tiltrukket av kundesiden enn byråbransjen. Det er veldig uheldig for fremtidens byråbransje, sier Karlsen.

Hun mener en av hovedutfordringene er at bransjen ikke setter krav til kundene sine.  

- Dette fører til en urealistisk mengde arbeid satt oppimot betaling og tidsfrist. En del av dette, som ble diskutert under bransje-eventet tidligere denne uken, er at reklamebransjen må bli flinkere til å reklamere for seg selv. Byråbransjen må synliggjøre det arbeidet de faktisk gjør, kunnskapen og alle timene som går inn i det, sier Karlsen til Kampanje.

Les også: Byråfolk bekymret for arbeidsmiljøet etter to år på hjemmekontor: - Drepen å sitte alene