Aller og Schibsted i strupen på NRK - slik vil de begrense statskanalen på nett

NRK-plakaten er ute på høring og denne uken tar NRKs kommersielle konkurrenter bladet fra munnen. Som Kampanje tidligere har skrevet, tar Mediebedriftens landsforening (MBL) til orde for å begrense NRKs mandat. De mener NRK-plakaten er for vid og mener politikerne må ta grep og legge til rette for en bedre mediebalanse fremover.

- Dersom NRK skal tilby samme type innhold som tilbys av andre mediehus må det være et tydelig krav at det tilføres økt samfunnsverdi – ut over at NRK produserer mer innhold av samme type som andre mediehus. NRK bør ikke øve sterkt konkurransepress mot private aktører, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Les mer:MBL vil begrense NRK på nett: - Må være tydelig krav til økt samfunnsverdi

Aller Media og Schibsted går enda lengre i sine høringssvar. Førstnevnte mener NRK i praksis har fått blankofullmakt til å erobre alle journalistiske sjangere på alle typer plattformer. Formuleringen er ikke helt ulik den MBL bruker i sitt svar. De mener Medietilsynet gir NRK «carte blanche» når de ikke går inn for å begrense NRKs digitale handlingsrom i sin rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet.

Nå vil konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media ha en offentlig debatt om det er akseptabelt for NRK å bruke statsstøtte til å drive en nettavis som konkurrerer med kommersielle aktører i bransjen.

- Det ville vært utenkelig at NRK i tidligere tider hadde besluttet å utgi papiravis og vi mener dette er direkte sammenlignbart, sier han til Kampanje.

- NRK seiler uberørt forbi

Aller Media argumenterer for en endring i NRK-plakaten som begrenser NRKs mulighet til å drive med tekstformidling på nett. Mediehuset mener det bare er audiovisuelle tjenester som omfattes av de EU-rettslige rammene for statsstøtte.

- Dette er kritikk som delvis har blitt fremført tidligere. Hva gir deg håp om at dere skal få gjennomslag denne gangen?

- Vi har stor respekt for NRK som en viktig kulturinstitusjon for Norge, men som vi ga uttrykk for da Medietilsynets rapport kom, så etterlyser vi en skikkelig debatt om dette. Vi mener vi ikke har hatt en reell debatt om NRKs posisjon og omfanget til NRK.

- Men det går jo bra med Aller Media?

- Ja, det går bra med norsk mediebransje i sin helhet.

- Er det da et problem?

- Ja, det mener vi bestemt at det er, og det har sammenheng med at mediebransjen har kuttet kostnader i årevis og klart å tilpasse seg, samtidig som vi har hatt et NRK som har fått økte bevilgninger over tid. Det er betydelig færre redaksjonelle årsverk i private mediebedrifter i dag enn det har vært og stadig mer krevende å finansiere god journalistikk. Utviklingen av mediebransjen er heller ikke over. Lengre frem i tid er vi bekymret for konsekvensen av at papiropplaget fortsetter å falle og presset på de digitale annonseinntektene. Her seiler NRK uberørt forbi.

- Hva vil du se når du går inn på NRK.no?

- Da vil jeg se en side som støtter oppunder det NRK gjør audiovisuelt med radiosendinger, podkast, TV-sendinger og strømming.

- Ikke nyhetsartikler?

- Nei, ikke en nettavis.

- Vi ønsker en politisk debatt

Aller Medias konkurrent Schibsted går ikke like langt i sitt høringssvar, men konserndirektør for nyhetsmedier Siv Juvik Tveitnes beklager «at det i Norge ikke har vært mulig å få til en reell politisk debatt om forholdet mellom den/de statsfinansierte medievirksomhetene og de private redaksjonene, slik man har i både de Finland, Sverige og Danmark».

- Vi ønsker en politisk debatt om grenser for NRKs virksomhet, slik man har om public broadcasting i Sverige, Finland og Danmark. Det er viktig å drøfte balansen mellom det NRK må gjøre for å oppfylle allmennkringkasteroppdraget, og den negative effekten dette har for private mediebedrifter hvis de går for langt og blir for dominerende, utdyper hun til Kampanje.

Også Schibsted reagerer på NRKs større satsning på nett de siste årene. De mener NRKs «omfattende tekstbaserte innholdstilbud» er et hinder for Schibsted-avisenes digitale abonnementsvekst, og at Aftenposten spesielt påvirkes av dette.

I høringssvaret fra MBL er dette dokumentert med tall fra undersøkelsen «Betaling for medier» som Kantar gjorde for foreningen i august 2021. Den viser at 47 prosent av de som ikke har et avisabonnement i husstanden oppgir at de får dekket nyhetsbehovet via gratis nyhetskilder på nett. Blant disse oppgir 37 prosent at NRK er deres viktigste nyhetskilde.

- Mener dere at det bør gjøres en type avgrensning i NRK-plakaten knyttet til hva slags type tekstinnhold NRK kan produsere til nett?

- Som vi skriver i høringssvaret så mener vi at NRKs tekstbaserte formidling digitalt bør begrenses til korte nyhetsmeldinger. Vårt konkrete forslag går likevel ikke så langt, men tar opp behovet for en bestemmelse i §14, om NRKs ansvar for mediemangfoldet, der det bør slås fast at NRK må gjøre en avveining mellom sine tilbud og satsinger og den negative effekten disse kan ha for private redaksjoner, sier Tveitnes.

Mener Medietilsynet opptrer politisk

Tveitnes mener Medietilsynet «tiltar seg en politisk rolle» når de i sin rapport konkluderer med at den økte konkurransen fra NRK har «virket skjerpende og til det beste for publikum».

«Dersom det virkelig skulle være slik at staten ønsker å oppfordre NRK til direkte konkurranse mot private redaksjoner for å “...virke skjerpende..”, eller med andre begrunnelser, så må dette igjennom en bred demokratisk behandling og besluttes av Stortinget. Dette er ikke noe et tilsyn kan finne på i en bisetning - til det er konsekvensene for store.», skriver Schibsted i sitt høringssvar.

- Hva slags konsekvenser mener du at dette kan ha?

- Det kan ikke være en oppgave for en statsfinansiert virksomhet å konkurrere mot private aktører. Det er tross alt forskjell på at en god del av det NRK holder på med har en konkurranseeffekt til at det å konkurrere med oss andre skal bli en del av oppdraget, sier Tveitnes.

Les Medietilsynets svar her: - Har ikke oppfordret til at NRK skal legge et direkte konkurransepress på de private