Slapp inn i PR-bransjen uten bachelorgrad

Tidligere i år skrev Kampanje hva byråene flest nyutdannede vil jobbe i krever av søkerne. Noen byråledere krever A i snitt, andre at medarbeiderne har egne interesser, og gjerne lidenskap for å drive med sære hobbyer.

Les mer her : Slik får du «drømmejobben»

Les mer her: Slik fikk vi «drømmejobben»

Mange har nok inntrykk av at man minst må ha bachelor- eller mastergrad for å være kvalifisert som søker på toppjobbene. Få er det kanskje som vet at en rask vei inn i de mest profilerte byråene, er gjennom praksisordning. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon formidler ung arbeidskraft til bedrifter i reklame-, medie- og kommunikasjonsbransjen.

Jens Obel er en av dem som oppdaget ordningen. Den fikk han fra praksis- til lærlingplass i byrå, og deretter fast jobb i Geelmuyden Kiese (GK).

Savnet praksis, startet eget byrå
Som 16-åring ville Obel komme seg raskest mulig inn i kommunikasjonsbransjen. Det var bare ett par problemer: Han var bare 16 år, og attpåtil skolelei. Om han skulle gått ferdig videregående, tatt en master, og kanskje hatt ett par friår imellom, hadde det tatt omtrent ti år å komme inn i bransjen. Så lenge hadde ikke Obel tid til å vente. Han valgte derfor å gå medier og kommunikasjonslinja på videregående.

Obel syns ikke linjen var yrkesrettet nok, og startet derfor designbyrå med eldre elever. Sammen laget de alt fra russelogoer og powerpoints.

- Å starte eget byrå var den beste måten å lære på. Det var utrolig gøy, vi var 3-4 gutter som brukte kveldene på å designe og kose oss. Vi omsatte for flere hundre tusen, sier han.

Andre året byrået var i drift, ble det omsatt for 1,8 millioner kroner.

- Når du får alle utfordringene og ansvaret som hører med, så klarer du å løse det på egen hånd. Det er viktig å kunne spørre om hjelp, der har vi alltid vært flinke til, men kanskje andre steder enn skolen.

Selv om byrået gikk bra, bestemte Obel seg for å søke praksisplass i designbyrå etter to år på videregående. Han ville lære mer, og sendte søknader til flere bedrifter.

- Det var overraskende mange som svarte, spesielt da jeg sa at jeg ikke trengte lønn.

Han fikk praksisplass i Dinamo, og ble tilbudt lærlingplass etter fire uker. Etter at lærlingtiden var over søkte han på jobb i GK – og fikk det.

Sluttet i GK av egen vilje
I dag er Obel tilbake i Railway, byrået han var med på å starte på videregående.

- Vi er nå ni ansatte og har nye kontorer på Vulkan. Vi ansatte akkurat en ung kunderådgiver fra København. Vi er nysgjerrige og uredde for å gjøre ting vi ikke har gjort før, og det gjør oss attraktive for mange kunder. Med prosjekter Aftenposten, H&M, Bertel O. Steen og OL kan man trygt si vi har skapt vår egen drømmejobb, sier han til Kampanje.

- Jeg sluttet i Geelmuyden Kiese fordi det var for lite digital design, og altfor lite fokus på å lage ting som hadde sluttbrukeren i fokus.

Obel er overbevist om at man ikke trenger mastergrad eller A i snitt for å få drømmejobben.

- Jeg har hvertfall ikke A i snitt, men jeg slapp inn i GK likevel. Kanskje det var en glipp. Jeg har kun videregående utdanning, men som Hans nevnte så er GK en egen skole i seg selv. Så sånn sett kan du si jeg har fått skolering. Fra å starte eget byrå, til lærlingplass i Dinamo, til jobb i GK. For så tilbake til eget byrå.

- Nysgjerrig og uredd er det jeg mener trengs for å klare seg i denne bransjen. Hvis du ikke har gått på skole må du ta ansvar og lære metodene og prinsippene på egen hånd. Min vei ut i arbeidslivet involverte ikke skole. Men det betyr ikke at jeg ikke har fått hjelp fra folk med mer erfaring og kunnskap. Tvert i mot. Jeg tror det å få råd og veiledning er essensielt uansett.

Han mener flere byråer bør ta inn lærlinger.

- Det er helt sinnsykt at ikke flere byråer har skjønt fordelene med lærlingplass. Det er billig arbeidskraft og urisikabelt, og en perfekt måte å rekruttere unge engasjerte folk på. Ansvaret ligger hos bedriftene, de er grunnen til at det ikke finnes flere lærlinger.

- Muligheten for å få jobb etter lærlingperiode er til stede
GK er ett av flere byråer som samarbeider med Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon. Foreløpig har GK tatt inn 2 lærlinger gjennom programmet, og skal ta inn minst én til i år.

- Forrige uke sa Hans Geelmuyden at man må ha A i snitt for å jobbe hos dere. Stemmer det?

- Vi vil ha kandidater som er merittert. Kandidater som har vist evne til å lære og til å levere på et høyt nivå. Har de hatt et hovedfokus på studier, er det de beste som kommer på intervju til oss. Men bildet er aldri helt sort-hvitt. Har man vist imponerende engasjement og resultater på andre arenaer er vi naturligvis åpne for en samtale, sier Morten Hofgaard Jørstad, sjef i GK, til Kampanje.

Støtter praksis- og lærlingordninger:GK-sjef Morten Hofgaard utelukker ikke at lærlinger kan få fast jobb om de gjør en god innsats.

- Har dere noen gang ansatt noen som begynte hos dere som lærling?

- Ikke foreløpig, men muligheten er absolutt til stede.

Hofgaard Jørstad forteller at dersom lærlingens kompetanse og innstilling bidrar til å øke kvaliteten i GKs leveranser, er muligheten til å få fast jobb høyst reell.

- Syns du vi for opptatt av mastergrad og A i snitt?

- For de dyktigste lærlingene kan helt sikkert praksis være en raskere vei ut i arbeidslivet og fast jobb. Samtidig skal vi ikke underkjenne verdien av høyere utdanning. Både for modning, evnen til å lære og dybdekunnskap.

- Det er en ryddig ordning for bedriftene
For bare få år siden var de fleste lærlingene Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon formidlet fra Medier- og kommunikasjonslinja på videregående. Det er i ferd med å endre seg.

- I dag er trenden mot et større innslag av kandidater med en høyskolebakgrunn, som for eksempel Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Westerdals og diverse skoler i utlandet. Denne trenden skyldes dels at bedriftene etterspør mer «moden» arbeidskraft, og dels at arbeidsmarkedet for nyutdannede, kreative medarbeidere er vanskelig på grunn av overproduksjon av kandidater og nedskjæringer i bransjen. Da er lærlingplass et godt alternativ for å komme seg inn i arbeidslivet og få verdifull praksis, sier Willy Jordet, daglig leder for Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon.

Jordet sier at lærlinglønnen er på omtrent 13 000 i måneden, men stiger til 20 000 kroner siste halvår.

- For bedriftene er dette en ryddig ordning. De får kvalitetssikrede kandidater som har vært gjennom vurdering av Opplæringssenteret og de forplikter seg ikke til mer enn 2 år, som er læretidens varighet. Det er også et mer ryddig alternativ i forhold til å ta inn gratis arbeidskraft, som ikke er uvanlig. Sist, men ikke minst, får de arbeidskraft som raskt bidrar til verdiskaping i bedriften.