Karlsen forteller at Lindtner i sine «artikler» blander meningsinnhold, konspirasjonsteorier, i tillegg til å hente inn andres meninger, samtidig som han skriver at han ikke nødvendigvis er enig i det som blir skrevet. 

- Dette er en farlig utvikling. Derimot.no hadde de to mest engasjerende sakene i Norge i november, og var den tiende største nettsiden målt i engasjement på Facebook og Twitter, sier han.

I snitt fikk hver sak Lindtner la ut 1257 reaksjoner, delinger eller kommentarer – og 239.000 i totalt engasjement. 

- Under Derimot kom Bergens Tidende, Document.no, Rights.no, Newsner, E24, Finansavisen, Dagens Næringsliv og Aftenbladet. Her er det jo både seriøse aktører som man forventer at skal skape mye engasjement, og nettsteder med en tydelig politisk slagside, sier Karlsen.

Han mener at fremveksten av slike alternative nettsteder vitner om at det er et behov for å øke kompetansen i befolkningen når det kommer til digital kildekritikk. 

- Medietilsynet har gjort noen forsiktige skritt, men gjør ikke nok, avslutter han. 

Les også: Lars Akerhaug bryter med Resett

Medieviter og forfatter John Færseth, som har skrevet flere bøker og artikler om alternative miljøer og konspirasjonsteorier, sier at nettstedet hører til i det samme landskapet som Steigan. 

- Mistroen til norske og vestlige medier er tydelig. På Derimot.no spres det også pro-russiske synspunkter og mange av de samme konspirasjonsteoriene som spres av Russia Today. Russia Today har en lang historie med å bruke vestlige konspirasjonsteoretikere som eksperter. De ønsker å spille dem opp som dissidenter på vestlig side. De har et narrativ om at den russiske regjeringen ønsker å stå opp mot krefter som prøver å ta over verden, sier Færseth. 

- Nettstedet sprer også konspirasjonsteoriene om George Soros som den store stygge ulven, som ønsker å oversvømme Europa med migranter, fortsetter han. 

Han biter seg også merke i at nettstedet sprer konspirasjonsteorier om koronaviruset. 

- Det er ikke spesielt originalt, men han skriver blant annet at det bare er en vanlig influensa. Dersom nettstedet er så stort som du sier, så er dette litt skummelt, sier Færseth.

- Hva slags type mennesker er det som leser denne type nettsteder, eller står i fare for å tro på disse konspirasjonsteoriene?

- Generelt vil jeg tro at mange av dem leser dette nettstedet havner i krysningen der ytre høyre møter ytre venstre. De er kritiske til EU, Nato, innvandring og til mediene. Mange av dem er nok nasjonalt orienterte, avslutter Færseth. 

I sitt tilsvar, som Kampanje har kortet ned på grunn av lengden, skriver Knut Lindtner at en del av det Knudsen og Færseth sier er riktig. Han skriver blant annet at det stemmer at han ble ekskludert fra NKP. 

- Jeg kjøper spredning av Facebook for mine innlegg uten å merke dem som reklame. Det er de ikke, men meninger som ellers vanskelig blir sett. En må være politisk blind hvis en ikke skjønner det når en leser disse, skriver han. 

Han skriver også at Facebook har nektet å spre et av hans innlegg mot betaling fordi det stred mot etablerte fakta. 

- Enhver som leser det skjønner at det ikke gjør det. Det refererer bare til det som skjer og prøver å tolke hva det kan bety. 

Om at Karlsen og Færseth hevder at han sprer konspirasjonsteorier, svarer han følgende: 

- Det betyr at de har fasiten på sannheten, på det som skjer, noe jeg virkelig betviler. Det er ingen som har oversikt over alt som skjer og konspirasjoner er så vanlig at vi har lovverk til å beskytte oss mot det. Eksempelvis. lover mot priskarteller eller mot inhabilitet og så videre. Til og med små barn konspirerer mot hverandre.

Han fortsetter: 

- Konspirasjoner er rundt oss hele tiden. En må være ganske naiv for å tro at det en sjøl mener ikke kan være en del av en konspirasjon, at en kan være lurt til å tro at noe er sant som faktisk ikke er det. 

Lindtner skriver at det stemmer at de noen ganger henter stoff fra Russia Today, som han oppfatter som en mer nøytral nyhetsformidler enn norske medier.

- Vi har hatt lite stoff om George Soros særlig de siste tre årene, men vi hadde en artikkel om hans befraktning av det han kalte «flyktninger» over Middelhavet (vi kaller det ulovlige migranter), et innlegg som gikk spesielt godt. Det lå lenge på vår fremside som en av de ti mest leste artiklene. I praksis har vi altså hatt lite stoff om George Soros, men den artikkelen ble delt av 5000 på Facebook og det var fordi den var virkelig god, skriver han videre. 

Han mener det ikke stemmer at han har skrevet at koronaviruset er en vanlig influensavirus, men at dødeligheten er som en vanlig influensa. Han skriver at de oppgir i hver eneste artikkel hvor informasjonen kommer fra, med unntak av når det er en meningsytrings-artikkel. Han mener også at de bruker de samme kildene som etablerte medier. 

Han skriver at Derimot.no ikke kan ta på seg jobben med å være «faktasjekkere».

- Er det noe vi skriver som ikke er faglig sett riktig, så er det slik at da kan andre kritisere oss for det, i åpen ordveksling. 

Han skriver også at meningsytringer fra eksterne forfattere står på forfatterens regning. 

- Vi har ikke som oppgave å være sensor for de som skriver leserbrev. Like lite som at MSM (Mainstream Media, red. anm.) har det, avslutter han. 

Direktør Mari Velsand i Medietilsynet sier at de ikke driver systematisk overvåkning av nettsteder, men at de tidvis registrerer at dukker opp nye nettsteder som sprer konspirasjonsteorier og desinformasjon.

- Derfor er vi også opptatt av at det er viktig å styrke folks kritiske medieforståelse, slik at flest mulig har kunnskap om hvordan man kan skille sant fra usant, og pålitelige kilder fra upålitelige kilder. Digital kildekritikk må være et viktig tema i skolen, og fra Medietilsynets side bidrar vi også med ulike tiltak, sier Velsand.  

Hun forteller at de senest i høst, i forkant av valget, gjennomførte en kampanje for å styrke kunnskapen om desinformasjon og falske nyheter. Den skal ha nådd over én million nordmenn gjennom sosiale medier.

- Er du enig med Karlsen i at Medietilsynet ikke har gjort nok? Hva gjør dere for å motarbeide spredning av desinformasjon? 

- Kritisk medieforståelse er et viktig satsingsområde for Medietilsynet, og vi har økt både ressursbruk og innsats på dette feltet de siste årene. Kampanjer og undervisningsopplegg for ulike grupper er blant tiltakene Medietilsynet har gjennomført, og vi gjør også jevnlig undersøkelser om nordmenns kritiske medieforståelse for å kunne følge utviklingen tett, sier Velsand. 

-  Vi har gitt uttrykk for at det er behov for økt satsing på feltet, og som et svar på det har regjeringen foreslått økt bevilgning til kritisk medieforståelse i neste års statsbudsjett. Vi håper dette kan være starten på en opptrappingsplan videre framover, da dette er utfordringer som kommer til å kreve økt innsats, fortsetter hun. 

- Er det bekymringsverdig at et slikt nettsted vokser? 

- Generelt er det bekymringsverdig når nettsteder som sprer desinformasjon, får stor oppslutning og at saker derfra spres videre. Sannsynligvis er det mange som leser og deler saker fra slike nettsteder som ikke er klar over at informasjonen ikke er pålitelig, og som dermed selv bidrar til å spre desinformasjon videre. Det kan igjen føre til at folk tar valg på gale premisser, slik vi for eksempel har sett når det gjelder saker med feilinformasjon om vaksine i forbindelse med korona-pandemien, sier Velsand. 

Hun sier at Medietilsynets tall viser at det fortsatt er en jobb å gjøre for å øke kunnskapen om digital kildekritikk, og at behovet er størst blant de yngste og eldste. 

- Medietilsynets siste undersøkelse om kritisk medieforståelse viser at nesten fire av ti i voksengruppen 25 - 29 år vurderer seg som høykompetente når det gjelder å avdekke desinformasjon og falske nyheter, mot to av ti blant de yngste på 16-24 år, og én av ti blant de eldste på 80 pluss. 

Les også: Medietilsynet vurderer egen Facebook-fremtid