Mer bekymringsfullt er det nok at de såkalte brukerinntektene faller og det med over 300 millioner kroner fra 2019 til 2020, og her ligger også de nye digitale satsingene til TV-husene, TV 2 Play, discovery+ og Viaplay.

- Begynner markedet for abonnement å bli mettet for norske, kommersielle kringkastere?  

- Det er vanskelig å spå fremtiden, men vi tror fortsatt ikke abonnementmarkedet er mettet, sier Skoland til Kampanje. 

Heller ikke TV 2s kommunikasjonsdirektør, Sarah Willand, tror markedet for strømmeabonnement har nådd toppen. 

- Nei, men dette er et verdensmesterskap i innhold og konkurransen har aldri vært tøffere. Vi merker til og med at internasjonale giganter som for eksempel Warner, henter innholdet sitt tilbake fra aktører som TV 2, for å bruke det eksklusivt i sine egne strømmetjenester. Vi må bare fortsette å lage godt, norsk innhold, sier hun. 

 - Blir det ny vekst i 2021 tror du?

- Det kan jeg ikke kommentere, men det er naturligvis målet vårt, sier TV 2s kommunikasjonsdirektør. 

I 2020 kom nesten 60 prosent av inntektene til de kommersielle TV-selskapene fra andre inntekter enn reklame, såkalte distribusjonsinntekter, salg av kanalpakker, programrettigheter og strømmeabonnement.

- Kjenner TV 2 seg igjen i nedgangen også i brukerinntekter fra 2019 til 2020?

- Vi går ikke ut med konkrete tall på distribusjonsinntekter og abonnentsinntekter, men vi kan bekrefte at det i fjor var stort press på brukerinntekter. Det skyldes nok i hovedsak korona når det gjelder 2019-2020, men samtidig understreker disse tallene alvoret i den beinharde, internasjonale konkurransen norske medier står overfor. Skal vi ha en sjanse mot Netflix, Youtube og de store gigantene, ja da er vi helt avhengig av å få godt betalt for innholdet vårt av Telenor, Telia og andre distributører, sier Willand.

Medietilsynet skriver i sin rapport at brukerinntektene til TV-kanalene har økt fra 3,1 milliarder kroner i 2016 til rundt 4,3 milliarder kroner i 2020. Dermed var brukerinntektene i TV-husene i 2020 større enn reklameinntektene, som altså var på 3,7 milliarder kroner samlet sett. 

Men TV-selskapene hadde også svakere lønnsomhet i 2020 enn året i forveien. Driftsresultatet akkumulert gikk ned fra 686 millionar kroner i 2019 til 424 millionar kroner i 2020.

Les også: Brudd mellom Telenor og TV 2

I avishusene går utviklingen hva gjelder brukerinntekter andre veien. Det bekrefter daglig leder i Medietilsynet, Mari Velsand. Totalt økte avisenes brukerinntekter med 193 millioner, opp 2,8 prosent.

- Det var motsatt for avisene, der alle aviskategorier uten løssalgsaviser økte sine brukerinntekter. Det var de kommersielle tv-aktørene som stod for fallet i brukerinntektene. Tv-aktørenes brukerinntekter falt med 338 millioner kroner, ned 7,2 prosent. Men det må legges til at brukerinntektene for de kommersielle tv-virksomhetene i 2020 er usikre på grunn av endringer i Nent-gruppen, sier Velsand til Kampanje.

Medietilsynet viser til endringer i regnskapspraksisk og fusjonen av satellittselskapet Viasat med Canal Digital til den nye TV-giganten Allente. Tilsynet har derfor bedt BDO om å anslå de norske tv-inntektene til Nent-gruppen for 2020. Nent-gruppen kommenterer aldri tall for det norske markedet isolert.

Les også: Disse får jobben med å lede erkerivalenes nye TV-selskap Allente – skal løfte antallet Viaplay-kunder

Ser en veksten til avisens brukerinntekter over hele perioden fra 2016 til 2020 så har veksten i avisenes brukerinntekter vært på nesten ti prosent, eller med 680 millioner kroner.  Nyhetsdirektør i Amedia, Jostein Larsen Østring, bekrefter at rapporten også tegner et godt bilde av Amedias utvikling i perioden.

- Denne utviklingen gjelder også for oss. Når vi snakker om brukerinntekter, har vi hatt en vekst hvert eneste år siden 2016. Pandemiåret  gikk det spesielt godt med brukerinntektene i Amedia, både takket være sterk nyhetsinteresse og nyhetsdekning og fordi vi lanserte abonnementsproduktet +Alt, sier han til Kampanje.

Ifølge Amedias egne årsrapporter har antall betalende abonnenter økt fra 486.000 i 2016 til rett i overkant av 677.000 i 2020. I den samme perioden har også opplagsinntektene økt med omtrent 400 millioner kroner i perioden. I 2020 utgjorde opplagsinntektene 50 prosent av Amedias totale omsetning.

- Vi har kjøpt opp aviser i perioden, så tallene er ikke 100 prosent sammenlignbare, men det har vært en vekst i opplagsinntektene også for sammenlignbare aviser hele veien, kommenterer Østring.

- Tror du markedet for vekst i brukerinntekter for avis snart er mettet?

- Nei, det blir for defensivt. Det er fortsatt mange mennesker i by og bygd i Norge som ikke har et avisabonnement. Gjennom god produktutvikling, innholdsutvikling og merkevarebygging bør det være mulig å oppnå flere abonnenter. Jeg opplever ikke at vi har nådd et metningspunkt, men at vi må kjempe hardere for veksten i årene som kommer er helt opplagt. I 2016 kunne vi plukke lavthengende frukt, nå må vi høyt i treet for å hente abonnenter.

- Kan hardere kamp om abonnementene føre til flere oppkjøp og konsolideringer i markedet fremover, slik som Amedia har vært en del av de siste årene?

- Det vil jeg ikke spekulere i her og nå. Det vi opplever mye av i Amedia er at mange frittstående aviser søker til oss og ønsker å gjøre ulike former for samarbeid og ta del i vår kompetanse. Der har det skjedd litt de siste årene, men jeg har ingen kommentar til ytterligere konsolideringer.

- Hva tenker du om tilbakegangen til TV?

- Nå kjenner jeg ikke markedet i detalj, men TV-mediene har en sterk global konkurranse der stadig flere aktører kjemper om folks tid foran TV’en. Det ser jeg for meg at den norske TV-bransjen også får kjenne på. Samtidig vil jeg understreke at kampen om folks tid er noe vi i avisbransjen også er en del av, selv om vi har hatt en god fremgang i brukerinntekter de seneste årene. Vi kan ikke hvile på laurbærene og tenke at veksten vil skje av seg selv. Vi bør ta innover oss at den konkurransen TV-mediene utsettes for også vil utfordre oss om vi ikke jobber hardt for å være relevante, sier Østring i Amedia.

Samtidig må både TV og avis kjenne på en felles utfordring i konkurransen mot de globale teknologiselskapene som Facebook og Google. Oversikten fra Medietilsynet viser at medienes reklameinntekter stupte med nær én milliard kroner i pandemiåret 2020. I fjor tapte norske medievirksomheter vel 950 millioner kroner i annonseinntekter, et fall på 11 prosent fra året før.

- Selv om nedgangen ble betydelig, fryktet nok mange en enda verre utvikling da koronaen brøt ut i mars i fjor. Mange medievirksomheter opplevde umiddelbart et raskt og bratt fall i annonseinntektene, og en del måtte også permittere ansatte. Heldigvis bedret utviklingen seg utover året, sier Velsand.

Nær 62 prosent av annonseinvesteringane i den norske reklamemarknaden var i 2020 på internett. Det tilsvarer til 12,3 milliardar kroner, men det er Facebook og Google som står for størstedelen av veksten i annonseringen på internett. I 2020 tok de to aktørene ytterlegare marknadsandelar i den norske reklamemarknaden og hadde reklameinntekter 7,1 milliardar kroner, 92 prosent større enn reklameinntektene til avisene som var på 3,9 milliardar kroner.