Rådgiverflukt fra IKT-Norge: - Krevende å skape fellesskapsfølelse under en pandemi

Det er nå et drøyt år siden det ble kjent at Øyvind Husby, daværende samfunnskontakt i Telia Norge, skulle bli administrerende direktør i IKT-Norge. Husby hadde da jobbet i telekombransjen i over 20 år, og hadde lang erfaring fra internasjonale konsern og mellomstore bedrifter, i tillegg til å ha vært styreleder i Kabel Norge og Virke IKT.

Nå forteller Husby til Kampanje om hvordan overgangen fra telekombransjen – og det første året hos IKT Norge – har vært. Han beskriver det som «fantastisk spennende».

- IKT-Norge representere 400 IKT-selskaper fra hele verden, og personlig har det vært veldig spennende å se hvilken innflytelse vi på bakgrunn av denne enorme kompetansen og erfaringen har på samfunnet, sier han.

- Da jeg startet var det pandemi og hjemmekontor, og også IKT-bransjen opplevde store usikkerhet om hvordan dette ville gå. Når vi nå ser tilbake, ser vi at det har gått bra, og norsk IKT-bransje har vært en av flere årsaker til at Norge er landet i verden som har klart seg best gjennom pandemien.

Husby peker blant annet på at 800.000 studenter «over natten» kunne gå over til hjemmeundervisning via video, og at store deler av norsk arbeidsliv kunne driftes videre fra hundretusenvis av hjemmekontor.

- Dette har vist viktigheten av bredbånd til hele landet og viktigheten av at vi bygger verdens beste infrastruktur, IKT-systemer og digital kompetanse også fremover.

Husby mener nordmenn har fått økt digital selvtillit under pandemien.

- Bransjen jeg representerer har vært med å legge til rette for dette, og både nett, infrastruktur og sky-løsningene vi har levert har bestått testen. Vi leverte som best da det gjaldt som mest.

Nye kunder inn - ansatte har gått ut

Husby forteller at IKT Norge har fått flere medlemmer i 2021, og at de får gode tilbakemeldinger fra eksisterende kunder.

- IKT og digitalisering blir mer og mer fundamentalt for alle selskaper, og vi ser stadig nye bransjer ønsker bli medlemmer hos IKT-Norge. Et eksempel på dette er at Sparebank1 Utvikling, Data Respons og NTE Marked nå er medlemmer, og flere er på vei inn, sier han.

Samtidig som nye kunder er på vei inn, har flere ansatte gått ut. Fire av tolv ansatte har forlatt IKT Norge siden februar - de politiske rådgiverne Monica Michelsen, Ingeborg Frøysnes, Helge Blyberg og Monica Michelsen, i tillegg til direktør for politikk Liv Freihow.

Michelsen gikk til Try Råd i februar, mens Frøysnes har gått til Finansforbundet og Freihow er blitt direktør i Norwegian Block Exchange.

Ingen av de fire ønsker å bli intervjuet eller si noe til Kampanje om hvorfor de har sluttet.

- Det er alltid trist når gode kollegaer slutter, og jeg skulle ønske at vi hadde hatt mulighet til jobbe mer sammen etter at vi kom tilbake på kontorene. Samtidig gir det en unik mulighet til å tenke ansvar, organisering og kompetanse på en helt ny måte. Vi vil være færre fast ansatte i 2022 enn tidligere - og heller kjøpe inn kompetanse og kapasitet når vi trenger det. Dette gjør at vi blir mer målrettet, fleksibel og slagkraftige, og kan levere enda bedre verdi til medlemmene våre, sier Husby.

- Krevende å skape en optimal fellesskapsfølelse

- Fire har forlatt IKT Norge på et drøyt halvår. Hva kan du si om hvorfor de sluttet?

- Vi har veldig dyktige personer som jobber i IKT-Norge, og dette er attraktive personer for mange. Hos IKT-Norge jobber du i grensesnittet mellom politikk og verdens mest spennende selskaper innen teknologi og digitalisering, og dette gir deg en unik kompetanse. IKT-Norge er derfor for mange et springbrett til videre karriere, og disse personene har nå fått spennende jobber i andre selskaper, sier Husby.

- Er det tilfeldig at såpass mange slutter på så kort tid?

- Å komme inn som ny leder midt i en pandemi, kan gjøre det krevende å skape en optimal fellesskapsfølelse. 95 prosent av kommunikasjonen er kroppsspråket, og du har da 5 prosent igjen når du ikke møter ansatte fysisk.

Han sier at han derfor ikke ønsker å utelukke at videomøter og avstand kan ha gjort sitt med motivasjonen til å hoppe på nye og spennende muligheter.

- Hjemmekontor og mindre tilknytning til en organisasjonskultur og kollegaer er en av årsakene til at mange opplever større bevegelser av etterspurt kompetanse mellom virksomheter enn tidligere. Det har blitt enklere å bli kontaktet og intervjuet, og ansettelsesprosessene går raskere. Heldigvis har vi også opplevd det samme når vi har rekruttert nye personer til IKT-Norge.

Les også: - Mangelen på kunnskap om krisehåndtering ble tydeligere enn noen gang under pandemien

Henter fra Lundin og Finansdepartementet

Husby forteller at de den siste tiden har lyst ut to stillinger, og at de nå begge er besatt.

- Det var svært god søknad på disse stillingene, og etter en grundig prosess valgte vi tilslutt Einar Fannemel som ny kommunikasjonssjef og Geir Olsen som ny direktør for næringspolitikk.

Fannemel tiltrådte sin stilling i september Han har flere års kommunikasjonserfaing fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass og Lundin Energy Norway.

- I Norsk olje og gass hadde han spesielt ansvar for klima, miljø og omdømmeprosjekter, og i Lundin ansvaret for flere spennende kommunikasjonsoppgaver som er relevante for IKT-Norge. Fannemel kommer med unik erfaring fra en industri som har lykkes på mange områder både økonomisk og politisk, og vi er svært glade for at vi nå har fått Einar Fannemel med på laget og kan benytte oss av disse erfaringene, sier Husby.

Olsen tiltrer sin stilling i januar, etter karantene. Frem til regjeringsskiftet i oktober har han nemlig vært statssekretær i Finansdepartementet.

- Han hadde ansvar for blant annet finansmarkedspolitikken, inkludert fintech, i tillegg til klima-, energi- og miljøspørsmål. Olsen har lang erfaring fra politikken. Han har vært generalsekretær i Venstre og har vært en del av politisk ledelse både i Bondeviks andre regjering og i Solberg-regjeringen, sier Husby og fortsetter:

- Geir Olsen kommer med en unik kompetanse, kontaktnett og erfaring fra politiken, og med Olsen på laget er vi enda bedre posisjonert til å løfte teknologi og digitalisering øverst på den politiske agendaen.