Avgangen kommer samtidig med at NRK slår sammen avdelingen Petter Wallace leder med innholdsdivisjonen på Marienlyst. Det er den divisjonen som lager NRKs eget innhold. Selv om eksternavdelingen består, samles nå alt under ledelse av NRKs Marienlyst-sjef Camilla Bjørn. Stillingen til Petter Wallace skal samtidig lyses ut.

- Vi gjør noen strukturelle endringer, men skal samtidig ivareta det gode forholdet vi har til den eksterne TV-produksjonsbransjen. Noe innhold lager vi selv, men vi investerer også mye i innhold sammen med andre aktører og det tror jeg er noe av grunnen til at NRK har blitt en markedsleder i dag. NRK trenger begge deler, sier Wallace.

- Hvor lenge har du vært i NRK?

- Jeg var i NRK i nesten 18 år, men jeg hadde tenkt å bare være her i to-tre år, sier Wallace i dag. 

Når Petter Wallace slutter trengs det også noen rosende ord fra kringkastingssjefen. 

- Petter Wallace har gjort en enestående innsats i NRK. Med sin teft for godt innhold og unike samarbeidsevner har han i en årrekke bidratt til å skape den beste innholdspakken til det norske publikum, skriver kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i en kommentar til Kampanje.

Les også: TV-topp slutter i NRK - nå blir det omorganisering

Selv om 18 år er lang tid hadde Petter Wallace allerede en lang karriere i den norske TV-bransjen bak seg både som uavhengig produsent, gründer av TV-produksjonselskaper og på kanalsiden. Til sammen har Wallace vært en del av norsk TV-bransje i 40 år.

- Jeg var med på starten av TV3 på slutten av 1980-tallet, sier Wallace.

Der produserte han blant annet «Fangene på fortet» i Norge og i Norden som var en av TV3s aller største suksesse, men etter hvert meldte også TV 2 seg på i kampen om TV-seerne og Wallace. De to store TV 2-eierne den gangen, Egmont og Schibsted, ville også starte et nytt TV-produksjonsselskapet.

- De mente det ikke var nok produksjonskraft i Norge så de spurte om jeg ville starte et selskap som de eide sammen ved siden av TV 2, sier Wallace.

TV-produsenten, som den gang hadde sitt eget selskap som het Missing Link, svarte «kan dere ikke heller bare kjøpe selskapet mitt?».

- Men det ville de ikke. De ville starte helt fra scratch og de skulle eie det sammen femti-femti. Men dagen før jeg skulle ha min første arbeidsdag, ble de rykende uvenner og det endte med at Schibsted eide hele selskapet, sier Wallace.

Navnet på TV-produksjonselskapet Wallace og Schibsted startet på begynelsen av 1990-tallet var Rubicon. Byrået er fortsatt et av de sentrale TV-produksjonsselskapene i Norge i dag og er eid av TV-giganten Banijay.

Les også: Mastiff, Nordisk Film TV og Rubicon samles under samme eier - blir Norges største TV-produsent

Etter å ha vært involvert i oppstarten av både TV3 og TV 2 og produksjonen av dramaserier som «Syv søstre», blir Wallace kontaktet av daværende dramasjef Hans Rossiné i NRK. I NRK begynte Wallace som TV-dramasjef. Men TV-produsenten skulle raskt bli en upopulær mann på Marienlyst.

- Dette var en tid der NRK bestemt seg for å gjøre en endring mot TV-produksjonsbransjen. Det var et elendig forhold mellom NRK og de frittstående produsentene. NRK kjøpte nesten ingenting, sier Wallace.

Wallace skulle jobbe med å finne en ny måte å jobbe med TV-produksjonsbransjen og NRK-sjefen den gangen, Hans Tore Bjerkaas, besluttet til slutt å etablere en eksternavdeling i NRK med Wallace som sjef.

- Bjerkaas var modig, fordi NRK var et hus som var vant til å lage alt selv og som egentlig så på den eksterne bransjen som en konkurrent. Det satt ganske langt inne i en del miljøer på huset. Jeg fikk en uriaspost, sier Wallace i dag.

- Ble du en upopulær mann på huset?

- Ja, i noen miljøer var jeg nok det. Kanskje ikke så upopulær, men mange var veldig skeptiske.

I dag mener Wallace at beslutningen for rundt 15 år siden har vært veldig viktig og en stor kunde for den eksterne TV-produksjonsbransjen.

- Jeg tror det kunne vært kritisk for NRK hvis vi ikke hadde gjort dette den gangen, sier han.  

Etter hvert ble det også politisk bestemt at NRK skulle bruke et gitt antall kroner i det eksterne TV-produksjonsmarkedet og minimum 40 prosent av TV-budsjettet med unntak av blant annet nyheter og sport. Regelen står den dag i dag og tilsvarer rundt 400-500 millioner kroner i året. 

- Snakker vi mediebransjens handlingsregel her?

- Ja, ha, ha. Det er det faktisk. Kan vi ikke bare si at det var det jeg som sa, den var god, ler Wallace før han legger til.

- Men det har aldri vært noen utfordring og å leve opp til den regelen. I 2023 luktet vi på 50 prosent, sier Wallace.

Eksternsjefen anslår at NRK til enhver tid har investert rundt en halv milliard kroner i markedet og er dermed en av de største TV-innkjøperne på det norske markedet om ikke den største.

- Vi har bestilt drama for både 2025 og 2026, sier Wallace.

- Drama til under 100 millioner kroner er knapt mulig å lage, og tar mye av budsjettene,  blir det nok programmer av denne halve milliarden?

- Ja, men med drama betaler vi ikke alt selv, ofte er det et spleiselag. Men det er jo aldri nok. Det er aldri nok penger, sier Wallace.

Les også: NRK satser 250 millioner på drama: - Et veldig viktig virkemiddel

Kampanje har en rekke ganger den siste tiden skrevet mye om utfordringene i det norske TV-produksjonsmarkedet der store giganter går på økonomiske smeller. Sist ut var «Stjernekamp»-produsenten Monster ute og fortalte om et tap på over 30 millioner kroner, Rubicon har tapt 35 millioner kroner de siste fire årene og det er allerede varslet store tap i Monday.  

- Vi står i en brytningstid hvor det skal investeres mye i teknologi og det er en stor modernisering som skal gjøres. Men prioriterer vi ikke penger på innhold, trenger vi jo ikke alt det andre. Innhold er kjerneproduktet vårt, sier han.

- Kan dere ikke videreselge det dere lager til Netflix?

- Men de vil jo ikke ha det etterpå. De vil ha innholdet først hos seg, sier Wallace.

- Hvorfor er det så dårlige tider og lav lønnsomhet i TV-produksjonsbransjen?

- Det er mange forklaringer på det, men en av dem er at Norge er et litt for lite land, til å være et land. Det koster like mye for NRK å bestille en høyverdig dramaserie som «Exit» som det koster i Tyskland å bestille en tilsvarende kvalitetsserie. Men i Tyskland har de hjelp fra 85 millioner mennesker som kan være med å spleise på det og vi har fem millioner i Norge, sier Wallace.

Den erfarne TV-produsenten tror heller ikke den norske TV-bransjen kan bygge en fremtid på å levere til de store globale strømmetjenestene Netflix, Disney og Amazon i fremtiden.

- Det blir et drypp her og et drypp der. Netflix og Disney er jo heller ikke så opptatt av den norske seeren. De bryr seg jo egentlig ikke, sier han.

Les også: NRK skal kutte 50 millioner i kjøp av TV-programmer: - Nåløyet blir trangere

Mange norske TV-produksjonsselskaper er i dag eid av store giganter som ITV, Banijay og Fremantle, men de tøffe lønnsforhandlingene mellom Filmforbundet og Virke Produsentforeningen viser at å jobbe med å lage TV-innhold i Norge, er ikke det mest lukrative en kan gjøre.

- Mange selskaper drives godt og kompetansenivået er så høyt. Kvaliteten på produksjonene står ikke tilbake for noe annet vi ser ellers i verden, sier Wallace.

Når han likevel er bekymret med tanke på utviklingen, er det på grunn av «en overinvestering i markedet».

- Men det er ikke produsentenes skyld. Det er TV-markedets skyld. Når du forteller produsentene at du skal ha masse drama og mye ditt og mye datt. Da blir bransjen sånn at det kan vi levere. Men så stikker de av. Se på HBO Max og hva de gjorde da de sa vi skal ikke ha nordisk produksjon. Og hva Viaplay gjør nå. Det er en katastrofe, sier Wallace.

Les også: Mer drama i vente for TV-produsenter: - Alle må være med å dra lasset

Et resultat av Viaplay-kollapsen er at produksjoner forsvinner ut i andrehåndsmarkedet og blir kjøpt opp av andre TV-kanaler og strømmeselskaper

- Se bare på «Pørni» som har vandret rundt og fått stemoderlig behandling på Viaplay som en naturlig følge av deres økonomiske problemer. Vi kjøper second window (andrehåndsvisning, red. anm.) samtidig som Netflix kjøper de nye sesongene og bestiller. Publikum blir forvirret, sier Wallace.

- Prøvde NRK å kjøpe «Pørni»?

- Vi ble presentert for «Pørni», men takket nei på et veldig tidlig tidspunkt, sier Wallace.

- Men dere kunne jo kjøpt de nye sesongene som ikke var vist fra Viaplay?

- For oss i NRK er det viktig at publikum opplever at innholdet de får på NRK, er NRK-innhold. Det har de vært med å betale over skatteseddelen. Du skal føle at det du ser har du vært med på. Det går fint med andrehåndsvisningen, men det å kjøpe noe på bekostning av noe annet originalt det kunne vi ikke gjøre. Også er det fint at publikum får tilgang til alt, selv om de må ha tre kanaler for å få det, sier han.

- Hvilket program angrer du mest på at du ikke kjøpte?

- Vi takket jo nei til «Forræder». Jeg så ikke hvor bra det var og det er det som er vanskelige i denne jobben.

- Og hva er du mest stolt over?

- Jeg er veldig stolt av «Stjernekamp» fordi vi utviklet det helt fra bunnen av og sammen med Monster. Også er jeg veldig stolt over å ha vært med å lage «Himmelblå» fordi det var et gjennombrudd for kvalitetsdrama som for første gang var lett og tilgjengelig. Det hadde ikke NRK laget før. Enten var det tungt og vanskelig eller så var det såpe. «Himmelblå» var noe av det første jeg laget i NRK, sier han.

Les også: Pørni bytter fra Viaplay til Netflix: - Drømmer om verdensherredømme