Den sjenerte reklamemogulen

Bak Norges største kommunikasjonshus står en mediesky bergenser med en helt egen ledelsesfilosofi.

Publisert / Oppdater

Anders Bisgaard
Anders Bisgaard Journalist

Ove Grønnevik har gått en lang vei fra han i 1990 startet en enmannsbedrift som solgte annonser, til han i høst sjøsetter den skandinaviske satsingen til Media Bergen – et kommunikasjonshus med 300 ansatte og en byråinntekt på 231 millioner kroner i 2013. Try Reklamebyrå nærmer seg en halv milliard kroner i omsetning, men byråinntekten på 96 millioner i første halvår er lavere enn hos konkurrenten i vestlandshovedstaden. Likevel er det Kjetil Try vi ser i mediene. Ansiktet til sjefen for Norges største kommunikasjonshus er det ikke mange lesere som kjenner utenfor hjembyen. Det er han klar over selv også.

- Jeg har aldri hatt noe behov for å stikke meg frem, og trives best i hverdagen når jeg slipper å gjøre det. Ikke ett ord negativt om de som liker det, det har jeg full respekt for. Mennesker er forskjellige, sier Grønnevik til Kampanje.

Les også: Har Norges største kommunikasjonshus

- Tjener man ikke på å være synlig i denne bransjen?

- Helt klart. Men det er flere veier til Rom. Det er ikke bare én måte å gjøre ting på. Jeg har den personligheten jeg har, og den må jeg leve med, sier Grønnevik.

Satser skandinavisk
Man må kunne si at den beskjedne bergenseren – en selvmotsigelse, vil mange mene – så langt har klart seg relativt bra i kommunikasjonsbransjen. Etter tre års drift, i 1993, utvidet han virksomheten for første gang, da han grunnla han bydelsavisen Åsane Tidende i Bergen. I 1996 startet han reklamebyrået Respons. I 2000 etablerte Grønnevik et reklamebyrå til – Oktan, som den dag i dag er et av de viktigste selskapene i konsernet. I 2005 etablerte han analysebyrået Respons, og fra 2006 har virksomheten også omfattet PR, gjennom selskapene Cox og Nor PR.

I 2006 startet Media Bergen på sin ferd ut i Skandinavia. Da etablerte Grønnevik & co seg i København, gjennom PR-byrået Effector, og fra 2010 har konsernet vært til stede i Stockholm med reklamebyrået Svensson, som fikk følge av digitalbyrået Delorean og PR-byrået Sherpa i 2012. Som Kampanje nylig skrev, varsler Grønnevik nå at Media Bergen er klar for å ta steget fullt ut og bli et skandinavisk kommunikasjonshus. Merkevarene i Media Bergen skal bestå, men fra september havner alle selskapene under paraplyen MB Skandinavia.

Les også: Bergensere utfordrer North Alliance

- Dette er et viktig prosjekt for oss nå. MB Skandinavia blir et skandinavisk byråtilbud til kundene. Vi er der kundene er og kjenner de lokale markedene. Vi vet hva som er likt og kan gjenbrukes, og hva som er forskjellig, sier Grønnevik til Kampanje.

Jeg har aldri hatt noe behov for å stikke meg frem, og trives best i hverdagen når jeg slipper å gjøre det.

Tror på frihet
Tross tallenes klare tale, gir medieeieren inntrykk av å være mer interessert i ledelsesfilosofi og bedriftskultur enn kroner og øre. For to år siden ga han ut boken «Alt er mulig!», hvor Media Bergens kultur er beskrevet.

- I boken har vi skrevet ned hva som er vår vei og hva som ikke er det. Alle våre ledere jobber etter dette, også i de andre, nordiske landene. Jeg tror det er eneste måte å få til et skikkelig samarbeid på, å ha en felles kultur i bunnen. Det er ikke noe vi kan fatte et vedtak om, kulturen må innarbeides som en del av grunnmuren. Det tar tid å utvikle en filosofi, sier Grønnevik.

- Hva dreier denne filosofien seg om?

- Om å sette mennesket i sentrum. Vi tror ikke at man får best mulig resultat av å rapportere mest mulig, men ved å gi det enkelte mennesket mest mulig frihet til å utvikle seg. Denne kulturen har vi jobbet med å utvikle i lang tid, sier Grønnevik.

For å illustrere hva han mener, trekker han frem verdens beste popband, The Beatles, som eksempel.

- Beatles hadde 20 nummer én-hits i USA på sju år. Kan man tenke seg at de ville skapt flere hits med tett rapportering og oppfølging? Samtidig viste Beatles´ plateselskap, Apple Records, at når det kommer til business, må det likevel være noen systemer, sier Grønnevik.

- Hvor kommer Media Bergen-kulturen fra?

- Det er jeg som har tatt initiativ til den, men mange andre vært med på å utvikle den videre.

- Ikke omfattende rapportering
Grønnevik forteller at han allerede den gang han startet på egen hånd i 1990 hadde en drøm om å bygge noe stort.

- Jeg hadde ikke ambisjon om å bli Norges største, men at det skulle bli et skikkelig selskap. Ett som kunne bety noe, sier Grønnevik.

- Hva legger du i «noe»?

- Gjennom alle årene med vekst har det handlet om å gjøre en best mulig jobb for kundene. Om å levere resultater, og gjennom det få utvikling.

- Hvor «hands on» er du overfor byråene?

- Vi har en modell der hvert selskap har sin daglige leder, og det er en sentral del av kulturen at den enkelte leder har stor frihet. Vi har ikke et omfattende rapporteringssystem. Det er mer slik at vi er sparringpartnere som sitter på samme side av bordet og diskuterer ulike utfordringer, sier Grønnevik.

Vi tror ikke at man får best mulig resultat av å rapportere mest mulig, men ved å gi det enkelte mennesket mest mulig frihet til å utvikle seg.

- Aldri tjent fantastiske penger
På spørsmål om Media Bergen har vært en god investering for ham, svarer Grønnevik at han ikke ser på det som en investering.

- Det har mer vært en jobb hele tiden. Men jeg har ingen grunn til å klage, jeg elsker bransjen og synes det er fantastisk å jobbe med så mye spennende mennesker. Jeg har ikke kviet meg for å gå på jobb én dag, selv om det har vært utfordringer hele tiden.

- Hvor mye er det mulig å tjene på dette?

- Jeg har aldri tjent fantastiske penger, men siden 1990 har vi aldri hatt et år med underskudd. Og morselskapet har aldri tatt opp et lån, sier Grønnevik.

- Var det lettere å tjene penger før enn nå?

- Det er vanskelig å svare på. Det skjer endringer i bransjen, og det er klart at det er mange av våre folk som har gjort en fantastisk jobb, som nå må tilpasse seg endringene som skjer – spesielt innen det digitale. Den transformeringen har vært i gang lenge.

Grønnevik sier han tross utfordringene ser en lys framtid i bransjen.

- Men hvis din store oppgave i livet var å tjene penger, ville du valgt en annen bransje, legger han til.

Beskjeden bergenspatriot
Om Ove Grønnevik har ett sjeldent personlighetstrekk til bergenser å være, beskjedenheten, tar han det igjen ved at han bærer et annet av bergenserens kjennemerker – patriotismen på vegne av egen by. Regionens reklamemogul er raus med komplimenter til konkurrentene i hjembyen.

- Jeg synes det skjer mye i Bergen for tiden. MK Norway har sine planer. I tillegg har Neolab gått sammen med Knowit, det blir et bra miljø. Det er et fantastisk miljø i Anti, som har en bergensavdeling med utrolig gode designere som leverer glitrende jobber. I tillegg er det en stor underskog av utøvende designere i Bergen, et skikkelig bra designmiljø som begynner å komme fram, sier Grønnevik.

- Er det en bergensbølge på gang i design- og reklameverdenen?

- Jeg synes det – det er mange sterke, kreative krefter i Bergen, sier Grønnevik, og fortsetter oppramsingen:

- Haltenbanken gjør glitrende ting designmessig. Og Colours er et veldig bra miljø, som er mer spisset inn mot maritim sektor. Og Orangeriet har vunnet Gullblyanten og Merket for god design, for den visuelle identiteten til dansekompaniet Carte Blanche, sier Grønnevik.

Det sistnevnte byråets bragder får han selv glede av, siden Media Bergen i vår kjøpte Orangeriet. Merkevarebyrået slås sammen med Oktan, og sammen blir de Oktan Orangeriet.

Grønnevik gir seg imidlertid ikke der. Også på musikkfronten bare han trekke fram et bergensnavn han er sikker på kommer til å erobre verden.

- Aurora Aksnes. Hun er 18 år og har bare gitt ut to sanger, men opptrådte på Øyafestivalen i år, og skal snart spille inn sin første plate. Hun er en fantastisk artist som kommer til å bli vår neste store stjerne, slår Grønnevik fast.

Den sjenerte reklamemogulen