Kjersti Løken Stavrum understreker at teknologiske fremskritt gjennom historien i all hovedsak har vært for det beste til folk.

- Vi er flinke til å håndtere ulempene samtidig som at ulempene i stor grad ikke er skadelige, sier hun.

Nå er hun mer kritisk til hvordan den nye KI-teknologien vil utvikle «i et etisk søkelys.»

- Vi må tenke gjennom hvor og hvordan vi slipper gjennom kunstig intelligens. Jeg skulle gjerne sett at vi var mer etisk trimmet. Det er etikken og det uregulerte som vil ha størst spillerom, sier Løken Stavrum.

- Har vi kontroll på utviklingen?

- Slett ikke. Overhodet ikke. Den kontrollen vil vi ikke få heller. Derfor må vi få alle kloke krefter på banen og få testet og sjekket det ut, sier Løken Stavrum.

Utviklingen innenfor kunstig intelligens drives i dag av de store og globale teknologiplattformene som Microsoft, Google, Amazon og IBM og som innenfor søk, sosiale medier og ehandel og igjen kan man oppleve at teknologigantene løper i fra nasjonale aktører. På spørsmål om norske mediehus selv burde utvikle løsninger i henhold til kunstig intelligens, forteller Løken Stavrum at flere allerede er i gang med arbeidet.

- Jeg oppfatter at VG er langt fremme og at de har laget et transkriberingsverktøy som har vært til stor besparelse. Det har tidlig levert positiv erfaring, som gjør at man ser muligheter fremfor farer i første omgang, forteller Løken Stavrum.

Les også: ChatGPT utløser «gullrush» i Silicon Valley

Også i mediehus som NTB og Polaris Media jobbes det med ulike løsninger innenfor maskinlæring og kunstig intelligens.

- Det å lene seg på de store amerikanske gigantene. Hva tenker du om det?

- På ønskelisten min nå er det tekstgeneratorer som har definerte søk, men generatorene er ikke trent enda. Jeg håper vi kommer dit sånn at vi i større grad selv kan bestemme hvor den skal hente informasjon fra, sier Løken Stavrum.

Løken Stavrum vil dermed ha muligheten til selv å bestemme hvilke kilder generatoren skal benytte.

- Dere pratet om det i panelet, men er det noen fare for at denne teknologien vil påvirke valget til høsten?

- Nei, jeg tror egentlig ikke det. Jeg ser ingen stor fare for valgmanipulering. Norge er gunstig posisjonert i forhold til påvirkning i stor stil, sier Løken Stavrum.

Les også: - Går rett i strupen på forretningsmodellen til Google

Pål Wien Espen, direktør i NKOM, tror heller ikke det er så mye frykte med tanke på valget til høsten. Han tror ikke investeringsviljen er spesielt høyt på dette området i norske, politiske partier.

- Jeg er mer bekymret for 2024-valget i USA hvor jeg er temmelig trygg på at der vil de bruke mye energi på å implementere det på en måte som styrker dem i valgkampen, sier han.

Han mener det er først nå vi begynner å se konturene teknologien kan bringe.

- Det har tatt tid, men nå har det blitt tilgjengeliggjort på en måte som gjør at flere av oss ser rekkevidden på hva det kan være. Det er det beste verktøyet du kan tenke deg, men det er sider ved det som vi må sørge for at vi passer på, sier han.

- Hva er de sterke negativene? 

- Det er litt som en atombombe. Vi klarer ikke helt overskue hva det innebærer. Det er for meg det mest usikre. Det har kraft i seg til å kunne påføre stor skade, uten at vi helt klarer å ta det innover oss. Det er per i dag det mest skumle synes jeg. 

Gjennom bruken av ChatGPT og nå sist også «AI-vennen» på Snapchat får stadig flere nordmenn et aktivt forhold til bruk av kunstig intelligens, men nedsidene er også mange. Redaktøren i et tysk ukeblad ble nylig sparket etter å ha trykket et «intervju» med Formel 1-legenden Michael Schumacher der svarene var laget av kunstig intelligens.

- Burde norske myndigheter eller mediehus utvikle KI-løsningen eller kan man lene seg på Facebook og Google? 

- Jeg tror ikke man har noe valg i og for seg. Det blir spennende å se hvordan utviklingen videre nå skjer. Som et lite land, så ville man slite veldig med å bare basere seg på egen informasjon. Det blir ikke en veldig smart Chat-bot. Det er tilgjengeliggjøringen av informasjon som avgjør kvaliteten av det som kommer ut, sier han.  

- Så man er kanskje pent nødt til å lene seg på dem? 

- Dette er en av utfordringene. Det styrker antakeligvis markedsmakten til de store enda mer. Jeg tror vi da kan nærme oss spørsmålet «er de store for store», sier Wien Espen.