- Ytringsfrihet er også en menneskerettighet - er det ikke da positivt med større ytringsrom på plattformen? 

- Det kan kanskje virke paradoksalt, men vi vet at hatprat og hets på nett faktisk fører til at folks ytringsfrihet på nett begrenses. Dette skjer ved at folk som blir utsatt for hets, eller som er redde for å bli utsatt for hets, begrenser seg på nett, sier Westgaard Stolpestad.

Hun forteller at Amnesty Norge har dokumentert at dette særlig rammer kvinner. En undersøkelse fra menneskerettighetsorganisasjonen i 2019 viser at over 50 prosent av norske kvinner begrenser seg på nett i frykt for å bli hetset.

- Derfor har vi kalt netthets Norges største ytringsfrihetsproblem. Ytringsfriheten er ikke en absolutt menneskerettighet – den skal ikke misbrukes på en måte som begrenser andres rettigheter. 

Westgaard Stolpestad sier videre at det selvsagt er store dilemmaer knyttet til de digitale plattformenes moderering av ytringer, og at Amnesty er bekymret for makten de har.

- Både Twitter og andre plattformer er for lite åpne om hvordan de modererer, og folk må få gode svar på hvorfor ytringene deres modereres på nett, samt anledning til å klage. 

Hun sier at Amnesty ikke har gjort egne undersøkelser på Twitter og personvern, men at de på generell basis er bekymret for hvordan de digitale plattformene samler inn persondata om brukere, uten at man har reell kontroll eller innsyn i hvordan det brukes.

Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

- Amnesty International er blant dem som har uttalt seg kritisk til oppkjøpet, fordi de frykter spredning av mer hatprat. Er det en bekymring man bør ta på alvor? 

- Det er vanskelig å si, fordi man ikke vite hvilke grep Musk kommer til å ta. Han har sagt litt i pressemeldingen - mer ytringsfrihet og mindre moderering er sentralt, sier Kierulf. 

Hun forteller at Musk heller ikke har vært tydelig på hvor han kommer til å trekke grensene. 

- Det er ikke slik at alt innholdet nå vil være umoderert. Han har tidligere sagt at han trekker grensen ved ting som er ulovlig ved amerikansk rett, men dette er et globalt selskap og det er jo ulike regler i forskjellige land. Dette gjelder heller ikke bare spredning av hatprat, det kan også gjelde oppfordringer til terror, spredning av overgrepsbilder av barn og annet ulovlig innhold.

Kierulf mener det er uklart hvor mye plattformen modereres i dag, fordi Twitter ikke er åpne om hva som modereres bort. 

- Det positive signalet som er kommet, er at Musk sier at han vil være mer åpen om algoritmene, om hva som blir fremmet og ikke fremmet i en feed. Det blir mer transparens, sier hun. 

- Det har kommet mye kritikk, men det er vel også positive sider ved at man satser på «mer ytringsfrihet»?

- Mer ytringsfrihet, hva betyr det? På det abstrakte planet sier veldig mange at de er for ytringsfrihet, men med en gang ytringene begynner å plage dem, så har de likevel ikke noe imot at man fjerner dem. Det er gjennomgående. Det er ikke tvil, uti fra hans egen historikk på Twitter og andre steder, at dette også er tilfellet med Musk. Slik ligner han nok på de fleste av oss, bortsett fra at han har veldig mye mer penger, sier Kierulf. 

- Er det slik at plattformen modererer eller sensurerer legitime ytringer som bør beskyttes av ytringsfriheten i dag? 

- Ja, i massevis. Alle disse plattformene gjør det. Det er flere grunner til det. Både at de har snevrere retningslinjer enn det mange land har for hva ytringsfriheten beskytter rettslig sett, og at språket vårt er elastisk – en del ytringer som ikke skulle vært fjernet, fjernes av algoritmer eller utrente eller tidspressede moderatorer. 

Les også: Medieministeren ber Facebook-varsler om råd: - Er en fantastisk viktig stemme

Kjersti Løken Stavrum, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, sier at hun stiller seg avventende til Musks oppkjøp av Twitter. 

- Det kommer til å skje forandringer, ellers hadde han ikke kjøpt Twitter. Jeg vet ikke hvilke endringer det blir, men jeg tror det blir flest endringer for amerikanske brukere, sier Løken Stavrum. 

- Det er stor forskjell på å eie Twitter og å tvitre på Twitter. Eieren Musk vil nok være noe annerledes enn tvitreren, legger hun til.

- Er Twitter i dag for strenge med hvilke type ytringer de tillater og ikke? 

- Det tror jeg er forskjellig fra sted til sted, avhengig av hvilke land man er i. Jeg har ikke noe entydig inntrykk i at de er for strenge eller tillater for mye. Det er uansett vanskelig å ha en enhetlig redigerende linje, og det skal vi ofte være glad for. 

Hun legger til at Digital Services Act snart er på vei, og at dette vil innebære reguleringer i EU og EØS-området. 

- Det vil forhåpentligvis gi oss større åpenhet om hva som fjernes og hvorfor.

Løken Stavrum mener Twitter har gjort en «sånn passe» jobb med å sikre ytringsfrihet på plattformen.  

- Jeg synes ikke det var lurt å kaste ut Donald Trump. Jeg synes de heller burde redigerte ham og fjernet poster som var i strid med retningslinjene, sier Løken Stavrum. 

- Kan større ytringsfrihet på Twitter også åpne opp for større spredning av falske nyheter? 

- Det er klart at hvis større ytringsfrihet blir ensbetydende med ingen årvåkenhet og ingen redigering, så vil det være en reell fare for det. Men ytringsfrihet skal være ytringfrihet for alle. Det innebærer også at man kan ta ned ytringer som innskrenker andres ytringsfrihet, avslutter Ytringsfrihetskommisjon-lederen.