Om knappe seks timer skal Thea Hestad Kavli og Marita Myrseth ha siste eksamen i faget internasjonal markedsføring. Om bare noen uker er de ferdig med studieløpet og kan smykke seg med tittelen Bachelor i Markedsføringsledelse, mens studiekollega Daniel Faldmo runder av første studieår til sommeren.
De tre er fullstendig klar over at de beveger seg inn i et trangt jobbmarked, men likevel er ikke de to jentene redde for å ikke få seg jobb som nyutdannede markedsførere.
- Jeg er ikke redd for at jeg ikke kommer til å få meg jobb. Jeg mener at all erfaring er god erfaring, så man må bare begynne et sted, sier Marita Myrseth.
Thea Hestad Kavli sier til Kampanje at det gjelder å skille seg ut og vise at de som nyutdannede står for noe nytt i en organisasjon.
- Jeg har engasjert meg i næringslivsutvalget ved BI og har skaffet meg relevant ekstrajobb. Vi må kanskje synliggjøre at vi kan tenke nytt i forhold til de som har vært i en organisasjon i noen år, sier hun.
- Hvilke utfordringer tror dere at dere kommer til å møte på jobb?
- En markedsførerleder må ha digital forståelse og kunne sosiale medier. Det utvikler seg så raskt, og vi må være ett skritt foran, sier Thea Hestad Kavli.
Førsteårsstudenten Daniel Faldmo tror at evnen til å snu seg rundt, og det raskt, kommer til å bli stadig viktigere.
- Mediehverdagen endrer seg enormt fort. Det er jo klart at det er begrenset hvor fort BI kan endre seg. Jeg tror det viktigste vi lærer, er metodisk opplæring. Vi må kunne omstille oss, sier Faldmo til Kampanje.
- Tror dere at dere har den nødvendige kunnskapen for å gjøre en god jobb som markedsføringsleder etter tre år på BI-skolebenken?
- Har man en Bachelor herfra, er man flink og lærer fort, sier Kavli selvsikkert, og blir supplert av Marita Myrseth:
- Etter tre år på Bachelor-studier her på BI tror jeg det ligger i vår natur å tilegne seg den kunnskapen vi trenger i en ny jobb.
Navneendring ga vekst
Handelshøyskolen BI endret navnet på sitt markedsføringsstudium fra «markedsføring» til «Markedsføringsledelse». Og opplevde et hopp på 17 prosent i søkertallet. Instituttleder Bendik Samuelsen tror det ligger mer bak økningen enn bare bytte av navn på studiet.
- Navneendringen er én ting. Det er også gjort betydelige endringer på hvilke kurs som inngår i studiet. Blant annet har kurs som Merkevareledelse og kurs om profesjonelt salg, forhandlinger og prisstrategi blitt obligatoriske kurs. Kombinerer man denne basis med store muligheter for valgfrie spesialiseringer og gode utvekslingsavtaler, ser man at programmet gir bedre svar på et mer sammensatt behovsbilde i næringslivet i dag enn for noen år siden.
Han sier de har prøvd å holde på en langtidshorisont.
- Vi må tenke tre til fem år frem i tid. En student som starter nå, er ferdig med bachelorgraden i 2018. Vi må derfor tenke hva som er behovene hos arbeidsgiveren om noen år, sier han.
- Men i hvor stor grad klarer dere å forberede studentene på en digital hverdag?
- Vi må passe på at kursene har substansielt innhold, og samtidig er det viktig at vi tar inn over oss at den digitale hverdagen innebærer endringer i alle fag, og ikke kun særskilte kommunikasjonsfag. Derfor har vi heller integrert det digitale i alle kurs. Når det er sagt, er «Sosiale medier» det mest populære valgfaget her på instituttet, sier Samuelsen.
Han mener det sender feil signal om de hadde løftet ut den digitale kompetansen i et eget fag.
- Det hadde blitt altfor snevert. Kunnskap er informasjon, og informasjon kan oversettes til bits og bytes. Dette henger sammen
