Alternativene som nå testes i et panel er: «På jobb for deg», «Trygg styring», «Trygghet for morgendagen og tro på fremtiden», «Best mulig for flest mulig» og «Vanlig folks tur». Sistnevnte er ifølge kilder av Dagens Næringsliv ikke et reelt alternativ, men er med for å se hvordan «Vanlig folk» scorer i forhold til de andre alternativene. Det kan være smart.

Man kan si mye om verdien av et slagord, enten det er til bruk i en politisk kampanje eller i en reklamekampanje. Men få slagord har blitt så kjent så raskt og fått så mye negativ oppmerksom som Arbeidspartiets slagord fra 2021. Slagordet «Nå er det vanlig folks tur» har stått som en torn i siden på Ap (og Sp) gjennom sin regjeringsperiode.

«Nå er det vanlig folks tur» var den norske varianten av det danske slagordet «Nu er det Arne sin tur» som Mette Fredriksen og Socialdemokratene lyktes stort med i det danske valget i 2019. Denne «Arne» var symbolet på arbeideren med lav utdanning bosatt utenfor byene. I Europa blåste vindene fra ytre høyre og sosialdemokratiene var i retrett. Den danske seieren ble dermed umulig å overse for Arbeiderpartiet da forberedelsene til valget i 2021 begynte.

I dag kan vi slå fast at det politiske slagordet «Nå er det vanlig folks tur» er et av norgeshistoriens mest feilslåtte slagord. For hva var det som ventet vanlig folk da Ap og Sp i god tro utviklet sin politiske plattform på Hurdal høsten 2021?

Som perler på en snor kom marerittene. Ett år til med pandemi, energikrise, høye og uforutsigbare strømpriser, inflasjon vi ikke hadde sett siden 1980-tallet, 14 rentehevinger av boliglånsrenten på rekordtid, matutgiftene for en familie på fire steg med 33 prosent på tre år, en kollaps av kronekursen, krig i Europa og i Midtøsten og Trump som ny amerikansk president med politikk som er spådd å gjøre ting dyrere for vanlig folk verden rundt.

Men dette var bare det vi nordmenn hadde i vente. Det er kanskje mer interessant å se hva vi har lagt bak oss.

I boken «Landet som ble for rikt» skriver Martin Bech Holte at det var vanlig folks tur mellom 1990 og 2013. I denne perioden var vi blant de beste i verden på BNP per innbygger, den norske fastlandsøkonomien «boomet» og var den sterkeste og mest produktive i verden. Vi hadde reallønnsvekst hvert eneste år. Den norske kronen var sterk. Vi har konger på ferie i Syden, mens utlendinger på ferie hos oss ble flådd. Det var deilig å være norsk i innlandet og i utlandet.

Vi festet oss gjennom den amerikanske finanskrisen i 2007/08 og eurokrisen i 2011. Det eneste vi trengte å gjøre var å senke rentene bitte litt. Kjøpekraften steg. Oljefondet steg. Vi var uovervinnelig. Vi var på et tidspunkt det rikeste landet i verden, og i 2017 var vi verdens lykkeligste. Vi var på toppen av verden og på kanten av stupet samtidig, men vi så det ikke. For faktum var, det hadde vært vanlig nordmenns tur i flere tiår.

Det er naturligvis lett å se det store bildet i etterpåklokskapens navn, for da er vi alle genier. Men flere ting var likevel åpenbar og tilgjengelig informasjon. Dette reiser et betimelig spørsmål, skal ikke våre politikere kunne sette samtiden inn i en større sammenheng?

Den danske Arne-kampanjen ble en suksess fordi den i 2019 traff siste rest av en tidsånd som i dag ligner science-fiction. Bare noen år seinere, ville kampanjen vært skivebom. Kanskje kan vi dra en konklusjon om at 2019 var året da kapitlet om vanlig folks tur i praksis var over. Det er i hvertfall det den amerikanske eksperten på geopolitikk Peter Zeihan mener. Zeihan skriver i en av sine bøker, «vi har levd i et perfekt øyeblikk.. de siste tiårenes verden har vært den beste den noen gang vil være i vår levetid». Spørsmålet er om det kan det bli vanlig nordmenns tur igjen?

Med en aldrende norsk befolkning, reproduksjonstall på 1,4, avtakende produktivitet, svak krone og en rente som mest sannsynlig vil holde seg høy, ingen åpenbare nye industrier for morgendagen, deglobalisering, opprustning og sannsynligheter for krig, tiltagende strømbehov og klimaendringer, vil det mest sannsynlig ikke bli vanlig folks tur på veldig veldig lenge.

Dersom Jens Stoltenberg ikke kan trylle, bør Arbeiderpartiet lukke kapitlet om «vanlig folks tur» og heller forsøke å forstå samtiden bedre enn de gjorde i 2021.