«Hvordan er det mulig at hun som virker så snill har sagt og gjort alt det der, mamma? Kan det være sant?»

Min datter på 14 var fortvilet da nyhetene om Matilda Djerf og arbeidsforholdene i Djerf Avenue begynte å rulle ut. Og spørsmålene hennes var ikke bare naive, de var universelle. For hvordan kan noen som ser så perfekt ut, lede på en måte som virker så kynisk?

Matilda Djerf har på få år bygget opp en millionbedrift og et globalt merkevareimperium. Hun har vært et forbilde for moderne lederskap: ung, sympatisk og verdibasert. Men bak fasaden har tidligere ansatte nå stått frem med kraftfulle historier om et arbeidsmiljø preget av frykt, mobbing og mangel på profesjonalitet.

Selv om Djerf har beklaget (eller nesten i hvert fall…), er skuffelsen stor. Sviket føles ekstra sterkt når det perfekte bildet sprekker. Men kanskje er det nettopp her vi bør stoppe opp og tenke: Er vi i ferd med å bli lei av perfekte fasader? Er det ekte og ærlige ledere vi egentlig etterspør?

Jakten på det perfekte – og vår voksende skepsis

Vi nærmer oss et metningspunkt. Perfekte influensere, perfekte ledere, perfekte merkevarer. Vi vet innerst inne at ingen klarer å leve opp til det. Likevel lar vi oss lure, igjen og igjen.

Men kanskje er dette i ferd med å endre seg. Kanskje er vi lei av ledere som fremstår feilfrie, og heller etterspør noe annet: autentisitet.

Det er mye man kan si om Donald Trump – og dette er ikke en hyllest – men noe av suksessen hans handler om at han er en ærlig drittsekk. Det du ser, er det du får. Det betyr ikke at kynisme er svaret, men det sier noe viktig:

Vi tåler bedre sannheten enn løgnen. Vi tåler bedre ufullkomne mennesker enn perfekte fasader.

Perfekte fasader knekker ledere – og tilliten vår

Matilda Djerf-saken er et godt eksempel på hva som skjer når ledere eller merkevarer bygger opp et ideal de ikke klarer å leve opp til:

  • Det sliter ut lederen. Ingen kan bære forventningene om å være perfekt – spesielt ikke unge gründere som kastes inn i maktposisjoner uten støtte.
  • Det undergraver tilliten. Når slike saker dukker opp, blir vi skeptiske. Vi begynner å tvile på hva som egentlig skjer bak kulissene hos alle disse "perfekte" merkevarene.
  • Det svekker employer brandet. For hvem vil jobbe et sted der innsiden ikke samsvarer med utsiden? UNG25-undersøkelsen viser tydelig at morgendagens arbeidstakere forventer at arbeidsgivere ivaretar deres psykiske helse og ønsker å jobbe et sted som har verdier som er i tråd med deres egne indre kompass. Når arbeidsmiljøet sprekker, sprekker også bedriftens attraktivitet som arbeidsgiver.

Og det er her vi har en konkret lærdom: Vi må begynne å etterspørre noe annet. Mindre polering. Mindre perfeksjon. Mer sannhet. Mer sårbarhet.

Autentisitet selger – på ekte

For vi ser allerede at det skjer et skifte. Ledere og merkevarer som tør å være åpne, som tør å vise feil og svakhet, bygger tillit over tid. De tåler kriser fordi folk tror på dem. I en tid der bedrifters omdømme som arbeidsgiver og merkevare er så sterkt knyttet sammen, er det avgjørende at ledere tør å være åpne og vise hvem de er på ekte.

Og kanskje viktigst: De slipper å leve opp til en løgn.

Jeg har tro på det ufullkomne, det ekte og det transparente.

Det finnes en annen vei

Så hva sier jeg til datteren min neste gang hun spør? At verden er kynisk? Kanskje. Men jeg vil også si at kynismen ikke vinner i det lange løp. At ekte ledere – de som tåler å vise feil, lære og vokse – er de vi trenger mest. Og så håper jeg at Matilda Djerf der borte i Stockholm kommer med en ekte unnskyldning – ikke det tamme forsøket hun har publisert så langt. Det fortjener både de ansatte og min datter, som har støttet merkevaren hennes.

Og kanskje er det på tide at vi, både som bransje og som forbrukere, begynner å heie frem noe annet enn det perfekte.

For hvem orker egentlig å leve i en verden der alle må være feilfrie?