Navn: Eva Sannum
 
Alder: 46
 
Stilling: Partner og rådgiver i Sannum & Bergestuen
 
- Hvor går årets ferie?
 
- Tre nydelige uker subbende barbeint i fantastisk sommervær på hytta ved Bunnefjorden i Nordre Frogn (ved Nesodden) er snart tilbakelagt. Nå går turen til fjells. Først noen dager i telt, deretter skal hele familien, inkludert svigermor, sykle Rallarvegen. Det gleder jeg meg til! Har gått ruta før, men aldri syklet. 
 
- Hvorfor tror du flere mediehus først nå erkjenner at de har tråkket feil i sin behandling av AUF og de overlevende etter terrorangrepet for ti år siden? Er det lovlig sent?

- Først og fremst må vi huske på å presisere at mediene i det store og hele har gjort mye fantastisk og viktig arbeid i 22. juli-dekningen. Flere av de sakene som har blitt beklaget nå i sommer, er også vurdert av Pressens Faglige Utvalg tidligere, uten å bli felt. Men så har flere stemmer nå kommet til i den offentlige debatten om pressens rolle, og heldigvis har det vært gitt større plass til sinnet og frustrasjonen til enkelte AUFere. Det har tvunget frem en selvransakelse som er strengere enn den ordinære presseetikken. Et behov for ekstra hensyn ved kriser og behandling av så unge mennesker som de hadde å gjøre med i denne dekningen. Det synes jeg er bra.
 
- Så er det bra at de som fortjener det, får en beklagelse – når den er ekte, altså at de som gir den faktisk mener at de burde gjort ting annerledes. Så får de berørte vurdere om den kommer for sent. Det er samtidig viktig å understreke at vi ikke nå plutselig skal kreve at redaksjoner skal beklage og legge seg flate så fort noen reagerer på ting de gjør. Ofte er det de gjør riktig, selv om det er ubehagelig. Og enda viktigere enn beklagelser, er at det er en selvrefleksjon som de faktisk lærer av til neste gang. Journalister, fotografer og redaktører gjorde en vanskelig og viktig jobb i forbindelse med 22. juli og etterpå. Men noen steder ble det etter min mening gjort feilvurderinger. Personlig mener jeg at den verste var VGs publisering av bildene fra rekonstruksjonen med Breivik på Utøya. Formen, presentasjonen og tidspunktet for publiseringen var etter mine begreper et overtramp. Men heller ikke det oppslaget ble felt i PFU. Og da må jeg nesten understreke at jeg selv ikke var med å behandle den saken, selv om jeg satt i utvalget på tidspunktet. 
 
- Tenk deg at du arrangerte en utflukt i sommer og inviterer tre gjester. Hvem tar du med og hva spiser du?

- Da flesker jeg til med tre jeg bare kan invitere i fantasien: Faren min, moren min og Per Fugelli. Vi tar opp til en høyde med god utsikt over horisonten. Der spiser vi jordbær med sukker og fløte, og snakker oss gjennom livet. 

- Hvilke bøker eller tv-serier har du spart til sommeren for å pløye deg gjennom?

- Roy Jacobsens «Bare en mor», fjerde boka i fortellingen om Ingrid Barrøy fra Helgelandskysten, som jeg elsker. Og så har jeg med meg «Den profesjonelle samtalen», om intervjumetodikk, skrevet av min partner og kollega Svein Tore Bergestuen sammen med Asbjørn Rachlew og Geir-Egil Løken, som forøvrig var mannen som gjorde det første avhøret med terroristen Breivik på Utøya. Jeg håper å lære nyttige ting før jeg skal lede noen debatter og samtaler på Arendalsuka. TV-serier har jeg tatt ferie fra i sommer. Det er jo så mye fint å se på fjorden!

- Hva var det første du gjorde da landet begynte å åpne opp igjen?

- Jeg dro opp i marka, ha ha. For om sant skal sies, var noe av det første som slo meg, at gatene ble irriterende fulle av folk igjen. Jeg har klemt så mye på ungene og familien min, at klemming overhodet ikke var noe jeg hadde savnet. Heller tvert imot. Jeg håper vi aldri kommer tilbake til at vi skal klemme på hele kostebinderiet når det kommer ti personer ut av heisen for et jobbmøte!

- Hvilken norsk toppleder imponerer deg mest det siste året?

- Man kan si hva man vil om feil Erna Solberg har gjort. Men hun har hatt en tøff jobb det siste året, og jeg synes hun har stått bra i den. Der har det ikke vært mye ferie (og når det har vært forsøk på ferie på Geilo, har det jo gått galt). Hun gir jeg gjerne en post korona-klem og en klapp på skulderen for god innsats.

- Hvis du skulle valgt studieretning i dag, hvilken skole eller hvilket studium ville du begynt på?

- Jeg tror jeg ville startet med psykologi, og kanskje peilet meg inn på rettspsykiater. Så hadde jeg muligens fortsatt med journalistikk, og funnet på noe interessant i den kombinasjonen. 

- Trenger vi en ny lov som setter en grense på hvor mye Amedia, Schibsted og Polaris Media kan eie av aviser i Norge?
 
- Om vi trenger en lov eller ikke, har jeg ikke gjort meg opp noen mening om. Norge trenger sterke mediekonsern, for de er likevel relativt små og sårbare i det globale konkurransebildet, som stadig blir mer overhengende. Når vi tillegg får tjenester som Facebook News, som prøver å ta rollen som formidler av nyhetssakene de etablerte mediene produserer, vil dette kunne bli enda tøffere. Heldigvis har flere norske mediekonsern sagt nei til dette. Jeg trøster meg i alle fall litt med at flere av de toneangivende mediekonsernene i Norge er eid av allmennyttige stiftelser med gode formål, både Amediastiftelsen, Stiftelsen Tinius og Egmont er gode eksempler på dette. Men de små redaksjonene må ikke styres inn i og overkjøres av de store konsernenes strategier. Da mister vi mediemangfoldet, som vi skal være stolte av i Norge. Og her har også annonsørene et ansvar. 

- Bør det eller bør det ikke være forbudt for norske kjendiser å stille opp i reklamefilmer for utenlandske spillselskaper eller må regjeringen roe seg litt i kampen mot spillselskapene?
 
- Jeg er generelt ikke tilhenger av å lage forbud hver gang vi har en utfordring. Hvis spillselskapene er et problem, tror jeg neppe det løses ved at norske kjendiser forbys å ta dårlige valg om hva de skal stille opp og bruke sin påvirkningskraft på. 

- Hvordan blir Norge med Trygve Slagsvold Vedum som statsminister?

- Det slipper vi heldigvis å forestille oss, for det kommer ikke til å skje med det første. Men svaret finnes kanskje hvis vi kikker i bakspeilet og over havet i retning uniten: Mer populistisk show og mindre lederskap. Når vi ser hva populismen gjør med land som Brasil, England og USA, er det ingen grunn til å la oss inspirere. Men så tror jeg at enhver statsminister i Norge etter hvert blir resultat av nødvendige, tverrpolitiske kompromisser. Det ville nok gått bra, det og. 

- Speedo - yay or nay?

- Hell yay!