Dette innlegget ble først publisert på Behnam Farazollahis Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.

Jeg har en syv år gammel datter, og som sjuåringer flest er hun høyt og lavt, utforsker og tester nye grenser hele tiden. Noen ganger trår hun over disse grensene og da har vi snakket om å si unnskyld - og virkelig mene det. Og over tid er dette noe hun har blitt flinkere på. Beklage seg, mene det, og ikke bare si det, når hun har gjort noe feil som kan virke sårende for andre.

Så når jeg leste Geelmuydens sitt svar på Eriks sitt skarpe innlegg slo det meg at jeg lurer på om Hans Geelmuyden virkelig mener det, eller bare sier det. For utfra tonen og formuleringene så er jeg litt usikker. Jeg kan ikke ilegge Hans Geelmuyden andre intensjoner enn det som står skrevet, og mener oppriktig at han skal ha for at han endelig kommer med en erkjennelse (selv om jeg gjerne skulle tatt denne debatten på Dagsnytt 18). Det setter jeg pris på, men måten han svarer gjør at jeg fremdeles lurer på om han virkelig har forstått sakens kjerne:

1. De to siste døgnene har vært lærerike fordi jeg forstår at Norge er et segregert samfunn.

Med sine 30 år i bransjen, så syns jeg det er rart at den lærdommen kommer nå. I hvert fall fra noen som claimer å være best på samfunnsforståelse.

2. At mange er sinte, og med god grunn.

Jeg er ikke sint, bare veldig overrasket og skuffa. I mine kommentarer har jeg prøvd å være balansert og understreket at det ikke handler om Hans Geelmuyden, men om å avdekke de holdningene som ligger til grunn for kommentarene. Men, det er ikke rart at andre blir sinte når man lirer av seg ting som «Send in the clowns».

3. At vi som er hvite og privilegerte har et stort ansvar for å gjøre det vi kan for å slutte å diskriminere, og bli flinkere til å respektere. Og til slutt tenker jeg at 2020 må bli et vannskille. Herfra kan det ikke lenger være oss og dem. Fra nå er det oss.

Stryk ordet hvit. Jeg vil ikke ha noen grenser her. For det finnes de av oss som er privilegerte, og ikke-hvite, som også må ta en del av ansvaret. Selv om vi er i et stort mindretall. Ellers, enig. Det handler om individene i det store VI’et, ikke de og oss, ikke ovenfra og ned, men det inkluderende VI’et som ser verdien av et mangfoldig felleskap av unike individer med all slags mulig bakgrunn.

Men, nå skal jeg denne tråden ligge, og se fremover. For det som blir viktig nå er hvordan får vi dette inn i ryggmargen, som en naturlig refleks. Hva kan vi gjøre? Hva gjør bransjen for å være mer åpen? (Hei Kreativt Forum, Grafill) Hva vet vi egentlig om ungdommer med flerkulturell bakgrunn - og hvordan kan vi bli en bransje som morgendagens kreatører, rådgivere og designere etc med alle slags bakgrunn ønsker å være en del av? Og hva kan vi gjøre for å ha dette med oss hele tiden, når det gjelder etnisitet, kjønn etc.

Denne uka har vært slitsom, men det positive er at jeg opplever en optimisme og tro på at bransjen vil ta i et ordentlig tak fremover. Works starts Monday.