På NRK.no 17. april 2020 gikk Frps Åshild Bruun-Gundersen hardt ut mot FHI og andre offentlige etater fordi de har engasjert flere kommunikasjonsfolk under koronakrisen. Hun mener offentlig sektor eser ut som følge av at de bruker dyktige kommunikatører til å formidle viktig informasjon ut til folket. Vi deler ikke dette synet.

Koronakrisen har skapt et ekstremt informasjonsbehov blant folk, og nettaviser og radio kan melde om en stor økning i lesere og lyttere. Konkret og god informasjon til riktig tid fra myndighetene har aldri vært viktigere. Myndighetenes informasjon er avgjørende for at vi som nasjon følger rådene og veiledningen vi får.

Usikkerheten skaper også et stort informasjonsbehov fra arbeidsgivere. Folk er bekymret for arbeidsplassen sin, for kollegaene sine og vil vite hvordan de kan bidra til å redde arbeidsplassen. Permitterte har et stort, kontinuerlig behov for å få informasjon fra arbeidsgiveren sin. De håper at permitteringen er midlertidig og at jobben overlever krisen. I dette arbeidet er kommunikatører viktige.

I vår jobb som hodejegere er vi i stadig dialog vi med arbeidsgivere og arbeidstagere og har «fingeren på pulsen» når det gjelder etterspørselen av kommunikasjonsfolk. Etter at covid-19 stoppet Norge 12. mars har vi gjort en bred undersøkelse i Norden, for å kartlegge hvordan kommunikasjonsbransjen opplever krisen, samt hvordan dette har påvirket dem og deres jobb.

- De opplever å få mer anerkjennelse for jobben de gjør

Denne undersøkelsen viser at et klart flertall av respondentene opplever å at de jobber mer. Det i seg selv er ikke veldig overraskende. Det som derimot er mer interessant å trekke ut fra undersøkelsen er at mange opplever at deres jobb blir ansett som viktigere, og at de opplever å få mer anerkjennelse for jobben de gjør. Noen opplever også at ledelsen eller andre avdelinger «endelig» ser hvilken viktig jobb kommunikatører bidrar med.

Mange av respondentene roser også myndigheter og politiske ledere for deres økte tilstedeværelse og taktikkene de har valgt å bruke for å nå ut til folket. Og de vet hvorfor de har lykkes med dette. Vi deler derfor ikke Bruun-Gundersens syn på at kommunikasjonsfolk i offentlig sektor utgjør en unødvendig gruppe ressurser.

Mange yrkesgrupper roses i disse dager – spesielt leger, sykepleiere og butikkmedarbeider fortjener virkelig en hyllest. Men krisen har også lært oss at samarbeid på tvers av yrkesgrupper er avgjørende for at vi skal ha et godt samfunn og et velfungerende næringsliv.

For bak alle sykepleiere, leger, butikkmedarbeidere og sjåfører står et stort spenn av yrkesgrupper som bidrar til at alle får utført jobbene sine. Ingeniører, programmerere, journalister, elektrikere, gründere, bønder, innkjøpere, designere, historikere, samfunnsvitere, markedsførere, arkitekter, murere, snekkere, forskere, sveisere, renholdere, ledere, økonomer, og HR-folk for å nevne noen. Og kommunikatører.

Krisen har vist oss at alle bidrar på hver sin måte for å holde hjulene i gang, og dette er ikke tiden for å rakke ned på enkelte yrkesgrupper, verken i offentlig eller privat sektor.