Loveleen Rihel Brenna, et av landets fremste innen mangfoldsfaget løftet i forrige uke en viktig debatt i avisen Vårt land, og i Dagsnytt 18. Brenna er svært kritisk til hvordan myndighetene har informert om korona-pandemien til innvandrere i Norge. Hun mener de ikke klarer å kommunisere om viruset, smitteveier, symptomer og restriksjoner. Ifølge Brenna brukes fremmedord, byråkratspråk, og kommunikasjonen når ikke frem.

Brenna har naturligvis helt rett. De siste dagene har medieoverskriftene uttrykt bekymringer rundt en tydelig smitteøkning øst i hovedstaden. Enkelte innvandrergrupper er overrepresentert på smittestatistikken.

Perspektivene Brenna løfter er viktige. Hun etterlyser bedre kommunikasjonsarbeid fra myndighetenes side. Kommunikasjon som når hele befolkningen, også de med minoritetsbakgrunn og språkvansker. Løsningen fra Guri Melby (V), kunnskaps- og integreringsministeren, er nå å legge 6,6 millioner kroner på bordet. Midlene går til å styrke seks frivillige organisasjoners informasjonsarbeid inn mot innvandrerbefolkningen. Pengene fordeles mellom Røde Kors, Caritas, Norske Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp.

Da jeg i 2016 skrev boken Hvit PR, var et av de sterkeste argumentene for implementering av mangfoldskommunikasjon at det lar seg gjennomføre mye enklere i vår digitale tidsalder. Verktøy som Facebook, og andre sosiale medier tillater oss å spisse og kun betale for visninger basert på mottakerens egenskaper, kulturelle interesser og språkpreferanser. Aktører som MyCall har «snakket med innvandrere» i årevis, og de siste årene har det blitt flere annonsører som lykkes med dette ved god hjelp av kommunikasjonsbyråene.

Ansvaret for å informere minoritetsgrupper ligger hos ledelsen og kommunikasjonsenhetene til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Den faglige forankringen vil være mer solid ved at helseinstanstene er hektet på dette mangfoldsoppdraget. Og, sannsynligvis er kompetansen til å skreddersy innhold, og til å digitalt segmentere målgrupper, høyest blant landets PR- og reklamebyråer. Derfor hadde det vært mer korrekt av regjeringen å øke annonse- og PR-budsjettene til helsemyndighetene, som igjen kunne kjøpe kommunikasjonstjenester av kommunikasjonsbransjen.

Pengene som nå gis til frivillige organisasjoner kunne også være øremerket til innkjøp av profesjonelle kommunikasjonstjenester. Det må ikke nødvendigvis være helsemyndighetene som bestiller dette direkte, da de har mange andre oppgaver om dagen. De frivillige organisasjonene kan ha en viktig rolle i å bestille og formidle overordnet budskap, for eksempel på brief av Helsemyndighetene. Hovedpoenget er vel å gjøre det profesjonelt og effektivt. I en tid hvor store deler av landets ansatte i privat sektor er permittert, hadde det vært riktig å opprettholde oppdrag og aktivitet i sårbare bransjer.

I sosiale medier vekker tildelingen til de frivillige organisasjonene reaksjoner. Mange peker på at de frivillige organisasjonene som har mottatt midler ikke har store nok kommunikasjonsenheter til å lykkes med oppdraget. Andre hevder de ikke har mangfoldskompetansen på plass. Jeg synes det er for tidlig å bedømme hva de frivillige organisasjonene vil få til. Men mitt argument er også at de ikke er i en økonomisk sårbar situasjon. Dette er organisasjoner som allerede mottar offentlige bevilgninger, og har ikke samme likviditets- og permitteringsutfordringer som det private næringslivet.

6,6 millioner kroner til PR- og reklamebransjen, med oppdrag fra helsemyndighetene, det hadde reddet en del arbeidsplasser og kanskje et par bedrifter. Ikke minst hadde det utgjort en mer gjennomtenkt og helhetlig politikk fra regjeringens side. Grovt beregnet tilsvarer 6,6 millioner 66 personers lønn (6G i årslønn) i to måneder.

Grasrotaktivistene og minoritetsmiljøene har ikke ventet på tiltakene, de har mobilisert seg selv. De har startet kommunikasjonsarbeidet. Twitter-lege Wasim Zahid har i samarbeid med den somaliske sykepleieren Malyuun Ali laget en informasjonsvideo på somali. Tegneserieskaperen bak The Urban Legend har produsert informasjon på engelsk, norsk, tigrinja og urdu. Bydelsmødrene er i gang med dørbank. Sikh-miljøet deler ut mat til fattighuset, og moskeene driver med informasjonsarbeid. De gode initiativene fra minoritetsmiljøene er mange. Dette er få eksempler av mange gode tiltak igangsatt av ildsjeler.

Folkehelseinstituttet og Oslo kommune har også laget egne videoer og informasjon på flere språk. Det eneste som gjenstår er en digital distribusjon, at informasjonen spres til de rette miljøene og menneskene.

PR- og reklamebyråene har de siste årene vist at de lykkes med å bygge tillit til minoritetsmiljøene og innvandrerorganisasjonene som jobber på grasrota. Bransjen har blitt så mye bedre enn når jeg fem år tilbake i tid begynte å skrive kritisk om dette. Bevisstheten er stor, og når byråer blir gitt oppdrag til å utøve mangfoldskommunikasjon så lykkes de i større grad. Eksemplene er mange, men et som er friskt i minnet er Trigger og Coca Colas Ramadan-kampanje. Kampanjen vant mange priser, og ikke minst hjertene til den norske muslimske befolkningen.

Jungeltelegrafen vil også gjøre seg gjeldende etter hvert. For eksempel vil eldre minoritetsborgere, som ikke har tilgang til digitale flater, bli orientert fra andre rundt seg når myndighetene vil i større grad lykkes med informasjonsflyten til minoritetsmiljøene. Inngangen til å få en slik effekt er å investere i informasjonsdistribusjon på digitale flater. Det er PR- og kommunikasjonsbransjen best på.

Nå som beslutningen om å gi oppdraget til frivillige organisasjoner er tatt i hast og hui, kan en bare håpe på at de selv hekter på fagmiljøene innen helse og i kommunikasjonsbransjen. Selv om det blir en omvei for å komme frem til de mest effektive kommunikasjonsløsningene.