Av hensynet til politikkens omdømme, det må nå komme til en snarlig løsning på striden om bompengene, helst i dag. Før hun i går hastet hjem fra Reykjavik, ba statsminister Erna Solberg representanter for Fremskrittspartiet og Venstre om å holde kjeft:
«Jeg mener vi alle kunne vært mer opptatt av å finne løsninger enn å si så mye rart med skjulte agendaer rundt omkring i media. Det synes ikke jeg er noe lurt i noen runder. Også blir det så mye feil som kommer ut. Da er det lurt å gjøre som jeg gjør, å ikke kommentere i det hele tatt», sa hun til NRK.
Fullt forståelig at statsministeren sa dette, det er jo sagt så mye rart. Enkelte representanter har til og med ikke fått med seg at regjeringspartiene i ukevis har forhandlet!
Likevel, burde ikke Erna Solberg for lengst ha satt ned foten? Sørget for at hennes store prosjekt, flertallsregjeringen, ikke ble gjort til høylytt latter over det ganske land? Hadde det ledende opposisjonspartiet vært slagkraftig, ville det virkelig ha sett stygt ut, men Arbeiderpartiet har nok mer enn nok med å finne seg selv.
Les også: Valgkampjuryen om partilederdebatten: - Lysbakken var best, Ropstad var taperen
La oss begynne med starten på elendigheten: Bare noen uker etter at regjeringen ble utvidet til fire partier etter at Granavolden-plattformen ble forløst i januar, fikk Fremskrittspartiet panikk. Raseriet over de voksende avgiftene på de stadig flere bomringene, førte til at protestpartier/organisasjoner fikk betydelig oppslutning, samtidig som FrP suste av gårde i nedoverbakke.
Noe måtte gjøres! Svaret på Fremskrittspartiets akutte barometerproblem, var å kreve reforhandling av Granavolden-plattformen. De øvrige partiene gikk med på dette, også Høyre som jo så stygge tall på meningsmålingene fra Bergen.
Forhandlingene begynte, lite sivet ut om hvordan det gikk og ei heller ble det sagt noe om når de skulle avsluttes. Skulle virkelig regjeringspartiene gå inn i valgkampens sluttuker uten en avklaring? I så fall en garanti for at alle andre – og definitivt langt viktigere spørsmål – ikke ville ha noen mulighet til å stjele oppmerksomheten.
Heller ikke under partilederdebatten i Arendal, ble vi noe klokere. Heller tvert imot. De signalene som ble sendt ut under debatten skapte bare ytterligere forvirring. Farsen var i ferd med å gå over fra en snev av komedie til det tragikomiske.
Nå er vi vitne til at partiene i koalisjonen på sosiale medier og i mer eller mindre anonymiserte innlegg, gjensidig beskylder hverandre for å være illojale
Så bestemte Siv Jensen og hennes rådgivere seg: Nå gjelder det å kuppe prosessen, plassere svarteper et annet sted enn der den hører hjemme. Uten å konsultere sine samarbeidspartier, innkalte FrP til landsstyremøte sist søndag for å diskutere det betente spørsmålet.
Etter hvert ble det klart at Frp på landsstyret skulle diskutere en form for avtaletekst, eller en skisse til løsning. Senere kom det fram at denne skissen ikke var forent mellom de fire regjeringspartiene, men at det var så langt man var kommet i forhandlingene.
Likevel, en skisse holdt i massevis for Siv Jensens strategi. For etter møtet kunne hun informere om at hennes flokk hadde sluttet seg til skissen og logisk nok, i hennes øyne, var det nå opp til de andre partiene å gjøre det samme, for å få slutt på de interne stridighetene.
Da det ble kjent at Venstre ikke kunne si ja til skissen, uttalte landets visestatsminister at nå var det opp til nasjonens statsminister å rydde opp; underforstått: Sette Venstre på plass.
Snakk om en forunderlig, for ikke å si ydmykende, opptreden. Var det Venstre som hadde fått panikk og som krevde reforhandling av regjeringsplattformen? Fremskrittspartiet skjøv ansvaret for at det ikke ble en løsning der og da over på Venstre. Frekt, men kanskje det har hatt sin virkning? Mulig Venstre var veldig vanskelig i forhandlingene, hva vet jeg, men det er vel ikke Venstres hodepine at Granavolden så raskt ble utdatert?
Nå er vi vitne til at partiene i koalisjonen på sosiale medier og i mer eller mindre anonymiserte innlegg, gjensidig beskylder hverandre for å være illojale. Siv Jensen går sterkt ut og sier at det ikke er hennes parti som har vært illojalt. Med andre ord; det er Venstre.
Det er mulig at en løsning er nær, ene og alene for å unngå regjeringskrise rett før et lokalvalg. Av hensyn til norsk politikks omdømme er det bra, selv om farsen har fått leve alt for lenge.
Eller får vi bekreftet at en regjering bestående både av FrP og Venstre, rett og slett er et for bredt, partipolitisk eksperiment?
Kommentér