Det er all grunn for kvinner i kommunikasjonsbransjen til å ha stor selvtillit på egne og bransjens vegne, til tross for at Kampanje ikke har speilet den delen av virkeligheten i det siste.

Kommunikasjonsbransjen sitter med nøkkelen til døra både næringslivet og politikere ønsker å åpne: nemlig den som stenger for at kvinner når topplederstillingene i næringslivet.

I debatten om mangelen på kvinnelige toppledere gjentas det ofte at kvinner i for stor grad velger stabsfunksjoner innen HR og kommunikasjon i stedet for å lede i linjen. Linjeledelse og tilhørende resultatansvar er det som oftest fører fram til topplederstillinger.

Les mer: - Hvor er Camilla, Linda og Monica?

Hør også Kampanjes podcast: - Har ikke fått fanbrev fra fremmede menn

Men ser vi på hva topplederne i Norges største selskap mener er det viktigste for sin virksomhet, er det absolutt ingen grunn til at det bør være slik.

Zynk intervjuet tidligere i år 24 av lederne i Norges største private og offentlige virksomheter for å finne ut hva som står øverst på deres dagsorden. Det gjorde vi fordi vi mener at kommunikasjon bare har en verdi dersom den bidrar til å realisere virksomhetens mål og toppleders agenda. God kommunikasjon skal synes på selskapets bunnlinje.

Det kan for eksempel skje ved at selskapet bruker kommunikasjon til å bedre rammevilkårene for virksomhetens sin ved god myndighetskontakt. Eller det kan skje ved at virksomheten styrker den interne lederkommunikasjonen for å få med seg organisasjonen på endringer som er avgjørende for selskapets inntjening.

Toppleders agenda
Resultatene fra Zynks topplederundersøkelse viser at det gjennomgående er nettopp kommunikasjons- og HR-oppgaver topplederne er mest opptatt av.

Øverst på deres agenda står:

  • Styrke organisasjonen
  • Øke virksomhetens handlingsrom enten regulatorisk eller i den offentlige debatten
  • Styrke den eksterne tillitten til virksomheten
  • Gjøre noe med selskapets endrede rammevilkår.

De 24 topplederne peker på at kommunikasjon har gått fra å være en funksjon til å bli forretningskritisk og et klart lederansvar. En uttrykker det slik «Tidligere var kommunikasjon et virkemiddel. Nå står det i sentrum uansett».

Mer makt
Statistikk viser at toppledere i norske selskap ikke bare sier at kommunikasjon er viktig, de gjør også noe med det i den forstand kommunikasjonsdirektører og -sjefer har fått mer makt de siste årene.

Seks av ti kommunikasjonsrådgivere rapporterer direkte til øverste ledelse i selskapet. 88 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 69 prosent av kommunikasjonssjefene sitter i toppledergruppene i norske selskap og offentlige etater de jobber i.

Og flertallet av disse er kvinner. Kvinner er altså i flertall i de stillingene som topplederne etterspør for å realisere sin agenda.

Å ha den rollen som topplederen etterspør mest for å realisere sin agenda, gir en unik maktposisjon i virksomheten. De bør kommunikasjonssjefer og direktører - av alle kjønn - utnytte bedre.

«Hverdagsgrøten»
Zynks topplederundersøkelse viser nemlig at det er et for stort gap mellom det topplederen ønsker seg av kommunikasjonsavdelingen sin, og det kommunikasjonsavdelingen leverer. 

Der topplederen har en internt fokus og et strategisk forretningsperspektiv og ser på kommunikasjon som et lederverktøy, har kommunikasjonsavdelingene i for stor grad et eksternt fokus og et omdømmeperspektiv.

Dermed blir ikke kommunikasjonsavdelingene en viktig medspiller i det strategiske arbeidet og ansees ikke som en reell støttefunksjon for linjeledelsen.

Kommunikasjonsavdelingene blir for fjern fra de store problemstillingene, er for langt nede i «hverdagsgrøten» og klarer ikke å heve blikket for å tenke strategisk og langsiktig. For ofte kommer kommunikasjonsavdelingene til topplederne med problemet og ikke med løsningen.

For å fylle den rollen topplederne etterspør må kommunikasjonsavdelingene øke sin forretningsforståelse, bedre forstå toppleders agenda, styrke evnen til å jobbe strategisk.

Veien til toppen
De som klarer dette, kan nå langt i sin karriere – til og med helt til topps.

16 prosent av toppledelsen i børsnoterte selskap med hovedkontor i Norge er kvinner. Sju av ti blant disse har stillinger knyttet til stabs- og støttefunksjoner innen HR og kommunikasjon. Det er ingen grunn til at kvinnene skal stoppe der.

Deres mannlige kolleger gjør det ikke. Trond Bentestuen i DNB gikk fra å være konserndirektør kommunikasjon til å bli konserndirektør personmarked. Stein Rømmerud gikk fra å være kommunikasjonssjef til å bli toppsjef for Coca Cola Norge.

Økonomiske resultat
Kommunikasjon er målbart i kroner og øre og som bransje må vi bidra til å synliggjøre det. Resultatansvar bør være like naturlig for ledere innen kommunikasjon som i andre deler av virksomheten.  For oss i kommunikasjonsbransjen handler det derfor om å styrke kommunikasjonsdirektørenes relevans og dermed makt i organisasjonen. En naturlig følge bør bli flere kvinnelige toppledere.

Les også: Elisabeth Skarsbø Moen: - Vår godhet med Frp