Mai måned startet med Nordiske Mediedager i vakre Bergen badet i sol. Innsiden av konferansesalene i Grieghallen, var dog litt mørkere. En dempet belysning for å sette søkelyset på de store spørsmålene verden står overfor. 

Allerede før lunsj kunne vi velge mellom overskrifter som «Dette holder meg våken om natten», «Amerikanske tilstander» og «20 Days in Mariupol». Sistnevnte med krigsreporter Mstyslav Chernov og fotojournalist Evgeiy Maloletka, begge fra Ukraina og Associated Press. De to tok oss gjennom starten på Russlands fullskala invasjon og beleiringen av Mariupol. 

Sterke historier og enda sterkere bilder. Nesten ikke til å tro. 

9.mars 2022 ble fødeavdelingen på et sykehus i Mariupol bombet sønder og sammen. Chernov og Maloletka dokumenterte de grusomme scenene som utspilte seg. Russlands respons var å avfeie det hele som oppspinn. Det har aldri skjedd, var deres enkle og eneste svar. 

Det er vel ikke til å tro?

Rekkevidden, tempoet og slagkraften til propagandamaskineriet i moderne krigføring er så mektig at det er vanskelig å ta inn over seg. Dokumentaren «20 Days in Mariupol». er et eksempel på journalistikkens rolle og ansvar i å formidle sannheten. Filmen formidler grove krigsforbrytelser, men den formidler også utfordringene vi som samfunn har med feilinformasjon og feiltolkning. Begge deler gjør noe med oss. Hva vi velger å tro på og hva vi ender opp med å tro på. 

Nylig kom Medietilsynet sin rapport Kritisk Medieforståelse 2024. Tro det eller ei, men så mange som syv av ti nordmenn mener å ha kommet over nyheter de mistenker å være usanne. Ifølge rapporten er det flere faktorer som påvirker folks oppfatning av informasjonen de eksponeres for. Først og fremst er det avgjørende at innholdet kommer fra en kjent og troverdig kilde. 

Det er ikke overraskende at nordmenn har større tro på redaktørstyrte medier enn eksempelvis sosiale medier. Over halvparten ser på redaktørstyrte medier som en troverdig informasjonskilde. Kun 8 prosent kan si det samme om sosiale medier. En kanal som tilpasser innholdet og nyhetsstrømmen til dine holdninger, meninger og preferanser. Et ekkokammer med potensielt fatale konsekvenser. Du trenger ikke engang reise ut av landet for å se eksempler på hvordan konspiratoriske frø blir sådd. Norsk Mediebarometers ferske rapport byr på enda flere skyer i horisonten. I økende grad orienterer vi oss mot nyheter gjennom sosiale medier, heller enn redaktørstyrte medier. 

Som markedsfører stiller du deg gjerne spørsmålet, har dette egentlig noe å si for annonsens effekt? Trolig har det det. Flere studier peker på at en nettside sin troverdighet har en betydelig innvirkning på annonsens effekt. Altså kan vår tillit til nettsiden også påvirke vår tillit til annonsen og merkevaren som vises der. 

Med det som bakteppe, er det nesten ikke til å tro at IRM, i sin ferske årsrapport, meldte om 10 prosent økt annonseinvestering i sosiale medier fjor. 4,5 milliarder kroner til en kanal som de færreste, både unge og eldre, ser på som en troverdig informasjonskilde. 

For redaktørstyrte medier som Schibsted, er tillit vår viktigste ressurs. At vi sitter igjen med følelsen av å slå inn åpne dører når vi peker på vårt samfunnsansvar, er en god følelse. Men troen på hvor sterk gjenklang dette budskapet har, utfordres stadig av tvilen.

Hvilken kontekst plasserer du din annonse i, og hvilken gjenklang gir det for din merkevare?