Den siste tiden har Kampanje hatt fokus på ulovlige IPTV-tjenester. Tall fra 2023 viser at så mange som 255.000 norske husholdninger bruker ulovlig IPTV, noe som utgjør 11 prosent av alle husholdninger.
Les også: Fotballtopper bekymret over ulovlig TV-seing - supportere mener prisene må kuttes
Slike IPTV-tjenester fremstår ved første øyekast som lovlige. De har profesjonelle nettsider, tilbud om abonnement via betaling og ulike kanalpakker, men skiller seg fra de lovlige TV-distributørenes tilbud ved å tilby tusenvis av kanaler fra alle verdens land til en brøkdel av prisene lovlydige aktører kan tilby.
Norske brukere av disse tjenestene kan vanskelig hevde at de tror dette er lovlige tilbud.
Dette skaper store utfordringer for norske lovlige markedsaktører, særlig knyttet til dyre sportsrettigheter. Det er for enkelt å kritisere rettighetshavere og distributører for å ha bidratt til høye priser når alle vet at det ikke er lov til å stjele noe bare fordi det er dyrt.
Strømming fra ulovlig kilde er normalt i strid med åndsverkloven
Innholdet i TV-sendinger er normalt beskyttet av opphavsretten. Åndsverkloven oppstiller et forbud mot kopiering og deling av åndsverk. Det vil si at det i utgangspunktet er forbudt å laste ned og forbudt å dele innhold fra TV-sendinger med andre.
Det er heller ikke tillatt «å strømme eller på annen måte bruke» åndsverk som «åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten» når bruken «er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad.»
Når det gjelder sistnevnte er det den totale virkningen av at det strømmes fra den ulovlige kilden som er avgjørende. Det anslåtte samlede tapet for TV-distributørene i Europa var på over tre milliarder euro i 2021, og IPTV-strømming er klart nok egnet til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser.
Det mest uklare spørsmålet er om IPTV-innholdet «åpenbart» er gjort tilgjengelig ulovlig. Dette er et strengt krav som ikke vil ramme tilfeller der det kan være tvil. En rekke forhold tilsier likevel at en alminnelig internettbruker må forstå at innholdet er ulovlig tilgjengeliggjort.
For det første tilbys ikke tjenestene av de ordinære TV-distributørene som brukerne er vant til å forholde seg til. For det andre har tilbyderne ofte obskure navn og domener, er ikke identifisert med selskapsnavn og tar ofte betalt gjennom kryptovaluta eller andre mindre brukte betalingsmetoder. For det tredje gir IPTV-tilbyderne ofte tilgang til tusenvis av kanaler fra en rekke ulike land. Dette er det i prinsippet ingen lovlige aktører som kan tilby samlet. For det fjerde tilbys tjenestene til en brøkdel av prisene som man betaler hos de lovlige TV-distributørene.
Virkningen av ulovlig strømming er krav om betaling og straff
Virkningen av at strømmingen anses å være i strid med åndsverkloven er at bruken skal opphøre og gjentakelse kan forbys. Så lenge det påvises at brukeren anså det som sikkert eller overveiende sannsynlig at innholdet var ulovlig tilgjengeliggjort kan en rettighetshaver kreve vederlag for bruken. Vederlaget kan fastsettes høyere enn prisen for lovlig TV-strømming.
IPTV-strømming kan også straffes med bot eller fengsel i opptil ett år ved brudd på åndsverkloven og i opptil tre år ved brudd på straffelovens § 203 om uberettiget tilgang til fjernsynssignaler. Straffebestemmelsen forbyr blant annet den som med forsett «besitter, installerer, bruker» en «dekodingsinnretning» og ved det skaffer seg uberettiget tilgang til blant annet TV-signaler.
Tradisjonelt har formålet med denne straffebestemmelsen vært å hindre bruk av pirat-dekodere, men bestemmelsen omfatter både utstyr og programvare som gir tilgang til TV-signaler, og det er i forarbeidene vist til at bestemmelsen skal være teknologinøytral. Selv om det med fordel kunne vært presisert i bestemmelsen, mener vi at den treffer bruk av ulovlige IPTV-tjenester og at bruker kan straffes. Dette synes også å ha vært lagt til grunn av Agder tingrett der et IPTV-abonnement ble omfattet av bestemmelsen. Saken gjaldt imidlertid pirat-distributøren, og ikke brukeren.
Les også: Kulturdepartementet bekymret over pirat-strømming: - Et økende problem
Frem til politiet intensiverer sin etterforskning av IPTV-strømming mot både tilbydere og brukere, er det derfor liten reell oppdagelsesrisiko for de som i dag strømmer ulovlig.
Sivilrettslig håndhevelse kan være utfordrende
Det å håndheve ulovlig strømming av IPTV er utfordrende for rettighetshaverne. Til forskjell fra ved mer tradisjonell piratkopiering som skjer med P2P-teknologi, blir ikke IP-adressen til de som ser på IPTV synlig for andre enn IPTV-tilbyderen. Dette innebærer at det kan være vanskelig for rettighetshaverne å gjennomføre effektiv etterforskning og dokumentere krenkelser.
Hvis rettighetshaverne likevel klarer å spore opp IP-adressen til de som strømmer, har åndsverkloven hjemmel for rettighetshavere til å få utlevert abonnementsopplysninger fra internettleverandørene. For at slik utlevering skal finne sted er det lagt til grunn av Høyesterett at det kreves at hensynene som taler for utlevering veier tyngre enn hensynet til at abonnementsopplysningene holdes hemmelig, og at det påvises at den ulovlige IPTV-strømming har skjedd i et visst omfang. Det skal derfor en del til før identiteten til de som strømmer IPTV vil kunne utleveres til en rettighetshaver.
Den mest effektive beskyttelsesmekanismen som er tilgjengelig er å hindre tilgang til nettsider der IPTV tilbys. Åndsverkloven tillater dette, men det forutsetter en avgjørelse fra retten. Også her er det et krav at det foretas en interesseavveining. Flere nettsteder som muliggjorde piratkopiering over BitTorrent har gjennom rettslige kjennelser blitt sperret i Norge (f.eks. The Pirate Bay).
Nettsideblokkering gir imidlertid ingen fullverdig beskyttelse, siden blokkeringen enkelt kan omgås av tilbydere og brukere, og det krever dessuten at det aktivt fremsettes nye begjæringer etter hvert som tjenestene gjenoppstår på nye nettsteder. Her kan lovgiver med hell bidra, f.eks. ved gi lovregler som innebærer at en kjennelse som sperrer for nettstedet til en gitt tjeneste skal kunne anvendes også på nye nettsider med det som i realiteten er samme tjeneste. Det kan også tenkes andre lignende grep som kan være ressursbesparende både for rettighetshavere og domstoler.
Politiets etterforskning av IPTV-strømming
Politiet har flere og mer inngripende virkemidler og metoder som kan tas i bruk ved etterforskning av kriminelle handlinger. Dette kan gjøre det enklere for politiet å etterforske, og avdekke, ulovlig strømming av IPTV gjennom blant annet samarbeid på tvers av landegrenser og ved aksjoner mot konkrete tilbydere. Håndheving, og prioritet, fra politiets side kan også virke avskrekkende på brukerne.
Vi har ikke inntrykk av at dette er et område politiet prioriterer, noe som viser seg gjennom de få publiserte dommene som gjelder uberettiget tilgang til fjernsynssignaler. Frem til politiet intensiverer sin etterforskning av IPTV-strømming mot både tilbydere og brukere, er det derfor liten reell oppdagelsesrisiko for de som i dag strømmer ulovlig. I lys av det store omfanget som er avdekket, og de økonomiske skadevirkningene dette har, burde etterforskning prioriteres.
Heller ikke lovgiver fremstår som proaktiv for å sikre effektiv håndheving av beskyttelsen lovene gir. Lovgiver må åpenbart på banen på dette området. Når man ser hvilken samstemt politisk iver som er utvist på pengespillområdet mot det som er lovlige tjenester utenfor landets grenser, burde en langt større iver vise seg når det gjelder tjenester som er ulovlige i de aller fleste land. Det burde være mulig å gi grunnlag for effektive tiltak som er til fordel for rettighetshavere og distributører, og så kan man jo håpe at slike tiltak også kan komme lovlige seere til gode.
Artikkelen er en forkortet versjon av artikkelen til Fredrik Wiker, senior associate og advokat, og Hans Erik Johnsen, advokat og partner, begge i Wiersholm, publisert i Lov og Data. Du kan lese artikkelen i sin helhet her:
Kommentér