Når regjeringen denne uka var samlet til budsjettkonferanse, fikk de nok en gang mulighet til å gjøre valgene som ruster samfunnet vårt for en ny tid. For har vi egentlig råd til å fortsette å velge  vekk verdiskaping i milliardklassen?

Låst i gammeldags tenkning og feilaktige oppfatninger om kreative næringer, ser Norge fortsatt på kreative næringer som en utgiftspost. Slike holdninger gjør at vi i Norge ikke får realisert det potensialet vi har som filmnasjon.

Se til Storbritannia. Der har regjeringen valgt kreative næringer som en satsingsindustri, og opplever en massiv økonomisk vekst. Ikke bare er det verdiskaping i produksjon, men det er også verdiskaping i form av å være kulturell premissleverandør. Her kan Norge ta en større del av kaka. Men da må vi våkne.

Vi har allerede en rigg klar gjennom insentivordningen for film- og serieproduksjon. Dette er en refusjonsordning for innspillinger gjort i Norge, og som skal stimulere til at vi får mer aktivitet i Norge, både i filmindustrien og i en hel rad av tilstøtende næringer.

Se for deg at en filminnspilling rykker inn på ditt hjemsted. Det skaper sysselsetting for lokale aktører innen både transport, servering, overnatting, sikkerhet, og en rekke andre. Det skaper stolthet å se sin egen bygd eller by på det store lerretet. Og verdiskapningen fortsetter – også lenge etter innspillingen er ferdig. Foruten å være smart næringspolitikk, er dette også 
regionalpolitisk gull! Men skal vi få til dette, må vi ha gode nok stimuleringsordninger. 

Vi har en insentivordning, ja, men den er lite forutsigbar, har for liten pott og Europas dårligste. Da blir Norge valgt bort som innspillingsland, både av utenlandske og norske produksjoner, fordi de ikke har råd til å velge oss. Vi trenger en konkurransedyktig intensivordning. 

Men hvorfor er dette så smart?

Sammenligne det gjerne med et flaskepantesystem; filmproduksjonsselskapet kjøper brusen, betaler full pris for flaska, men får tilbake en liten slant når brusen er drukket og tomflaska leveres tilbake.

Men her er det omvendt! Her kjøper produksjonsselskapet den tomme flaska, betaler full pris, fyller den med brus, og får tilbake en liten slant når flaska er full og leveres tilbake. Norge har fått verdiskaping og arbeidsplasser som ellers ikke ville vært der, Norge AS har tjent masse penger, og sitter igjen med 75 prosent selv. De siste 25 prosentene blir betalt ut i refusjon til produksjonsselskapet som takk for alle pengene vi fikk tjene.

Næringsministeren skal om ikke lenge legge fram regjeringens veikart for kreative næringer. Når Vestre nå søker innhold til veikartet sitt, så ligger heldigvis et av de viktigste og mest vidtrekkende tiltakene allerede klart rett foran nesa hans. Innfør en regelstyrt insentivordning. Med regelstyrt 
mener vi at alle prosjekter som kvalifiserer etter ordningens krav, skal vite at de vil få refusjon på 25 prosent for alle dokumenterte kostnader etter endt innspilling. Regnestykket og dokumentasjonen på at dette er god næringspolitikk er på bordet for lengst, faktisk tjener vi nesten fem kroner for hver krone vi betaler ut i refusjon! 

Nå handler det bare om å løfte ordningen, og slutte å late som den er en tilskuddsordning over kulturbudsjettet, overlatt til kulturministeren å kjempe for innenfor et allerede trangt kulturbudsjett. Og nei, det er ikke så vanskelig. Over 60 andre land har fått til dette innenfor sine årlige statsbudsjetter. Dette handler om en form for skattelettelse som skal tiltrekke ekstern kapital og aktivitet, og kan sammenlignes med lignende næringsinsentiver hvor staten har ønsket å legge til rette for vekst, slik som olje og sjømat.

Her hjemme opplever også denne bransjen dyrtid, manglende systematisk medfinansiering fra strømmeaktørene, og utfordringer med å skaffe finansiering til våre filmer internasjonalt tærer på bransjens bærekraft og truer arbeidsplasser, stikk i strid med målene for filmpolitikken. Insentiver er et svært målrettet og effektivt virkemiddel for å komme over kneika.

Kjære politikere, kan dere ikke nå legge til rette for at det nordmenn skal se på kino og på strømmetjenester i årene framover, faktisk kan lages i Norge