NRK ble felt for brudd på tre punkter i Vær varsom-plakaten da Pressens faglige utvalgt (PFU) behandlet klagen på «Ingen elsker Bamsegutt» onsdag.

Dermed fikk generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund medhold i hele sin klage.

PFU-leder Anne Weider Aasen gir NRK honnør for en god idé og gode intensjoner.

- Det er en viktig tematikk å belyse fra en marginal gruppe, og det er veldig ulykksalig hvordan dette har utspilt seg og hvordan det hele har endt opp, sier hun.

NRK har brutt følgende punkter i Vær varsom-plakaten:

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Les også: NRK-direktør: - Viktig, god og nyansert diskusjon i PFU

Erkjenner brudd på to punkter
I sitt tilsvar til klagen erkjenner NRK at de har brutt punkt 3.2 og 4.8. Kanalen valgte som kjent å trekke hele dokumentarserien om mannen som går under navnet «Bamsegutt» bare en uke etter at den ble publisert i november i fjor. Da hadde kanalen allerede fått sterk kritikk for at de utelot informasjon om en sedelighetsdom fra 1991 mot mannen i serien.

«Informasjon om dommen fra 1991 burde vært med i serien. Vi ser også at eksponeringen av sønnen i dokumentaren ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kunne få for han», skriver NRK.

NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen har tidligere sagt at dette var «en alvorlig feilvurdering».

Les mer: NRK vraker «Ingen elsker bamsegutt»: - Svært lei meg

- Unødig mediebelastning
PFU var samlet i sin kritikk av eksponeringen av sønnen i serien. De viser til at opplysninger som kan virke stigmatiseringende ble kombinert med bred eksponering av gutten gjennom navn og bildebruk.

- Eksponeringen medførte unødig mediebelastning for den unge tenåringen. Det er et klart brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.8, slår utvalget fast.

Gunnar Kagge i Aftenposten mener NRK har satt seg selv i en vanskelig situasjon med tanke på sønnens rolle i serien, men han slår fast at kanalen har gått for langt.

- Målet er at gutten skal få komme hjem til Norge og bli integrert, men de går langt i å fortelle om problemene han har stått i, samtidig som det ikke er lett å vite hvordan de effektivt skulle fortalt historien uten å eksponere han, sier han.

Utvalget landet også på at NRKs vurdering om å utelate sedelighetsdommen fra 1991 var en feil presseetisk beslutning, og dermed brudd på punkt 3.2.

- Opplysningen var nødvendig for å nyansere historien som ble formidlet om mannen, sier utvalget i sin uttalelse.

Også på dette punktet var PFU-medlemmene samstemte.

- Jeg skjønner NRKs vurderinger om å ikke ta med en dom som er mer enn 30 år gammel, og som for lengst er avgjort. De sier i serien at historien startet i 2006, men nei, det gjør den ikke. De tar med en del av hans bakgrunn, og dommen har noe å gjøre med hans bakgrunn, og derfor blir dommen relevant, sier Dagbladet-redaktør Frode Hansen.

- Mediet er alltid i sin rett til å velge en vinkling, og bare fordi man velger et perspektiv, betyr ikke det at man må ha med hele historikken til en person, men akkurat her var det veldig relevant, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Les også: TV 2-dokumentar beskyldes for journalistisk havari: - Dypt uenig

Saken fortsetter etter bildet.



Omstridt dokuemtarserie: «Ingen elsker Bamsegutt» ble heftig diskutert i november i fjor. Onsdag ble serien felt i Pressens faglige utvalg (PFU). Foto: NRK

Uenighet om dobbeltolle
Generalsekretæren i Norsk presseforbund mener NRK bryter punkt 2.2 i Vær varsom-plakaten når programleder Tore Strømøy søker om oppholdstillatelse i Norge på vegne av hovedpersonens kone. Da trår han over en grense og blir «partshjelper», ifølge Floberghagen. 

Hun trekker også frem Strømøys idé om å starte en pengeinnsamling for familien som et eksempel på at denne grensen krysses. Det er til slutt hovedpersonens advokat som starter innsamlingen på Spleis, ikke Strømøy.

NRK avviser brudd på dette punktet. De mener Strømøys rolle i å få hovedpersonen hjem til Norge «gjøres åpent og tydelig klart for seerne».

«Etter vår mening må generalsekretærens klagepunkter knyttet til VVP 2.2 vurderes i sammenheng med VVP 2.3 - om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Prosessen rundt søknad om norsk statsborgerskap for hovedpersonens kone og Spleis-aksjonen som blir satt i gang av hovedpersonens advokat formidles helt åpent og tydelig i dokumentarserien.»

PFU understreker i sin uttalelse at det ikke medfører automatisk brudd på god presseskikk når en programleder involverer seg i saken. Utvalget finner likevel at det er problematisk at NRK-programlederen fyller ut en søknad om oppholdstillatelse og på den måten blir en juridisk part i saken.

- PFU at konkluderer med at programlederen fikk en dobbeltrolle som svekket publikums tillit til publiseringens troverdighet og mediets uavhengighet.

- Gir mer troverdighet
Det skjedde likevel ikke uten debatt. Dagbladet-redaktør Frode Hansen mener at NRK «under tvil» havner på riktig side i spørsmålet om Strømøys dobbeltrolle nettopp fordi NRK er åpen og transparent hele veien.

- Det er viktig for meg at mediene har handlingsrom til å oppfylle samfunnsoppdraget, sier Hansen og viser til punkt 1.5 i Vær varsom-plakaten, som slår fast at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra offentlige myndigheter.

- Det ligger så nært hjertet mitt og er viktig for meg.

Han får støtte fra Nina Fjeldheim ved Humanistskolen.

- Man kan si mye om Tore Strømøy, og han har fått mye kritikk for sin måte å drive journalistikk på, men han er i hvert fall veldig tydelig på hva han gjør. Vi ser at han sitter og fyller ut søknaden. Det er ikke noe de har lagt skjul på overhodet, sier hun.

Fjeldheim tror ikke dette svekker troverdigheten til journalistikken, heller tvert imot.

- Det at de som skriver om dette også synes dette er helt hårreisende, gir journalistikken mer troverdighet.

- Trår over en grense
Øyvind Kvalnes ved BI mener på sin side at det er en brist i NRKs begrunnelse for hvorfor Tore Strømøy fyller ut søknaden.

- Det første punktet de begrunner med er at det var vanskelig og krevende, og derfor måtte NRK gjøre det. Men det finnes andre mennesker som kunne tatt den rollen, og ikke programlederen som burde gjort det. Det er en svak begrunnelse, og et helt klart brudd på punkt 2.2 for meg, sier han.

Flertallet i utvalget stiller seg bak en fellelse også på dette punktet.

- Det skal ikke være slik at en som er ansatt i et mediehus aldri kan ta standpunkt, men man kan ikke drive kritisk journalistikk og være part i en sak og juridisk ansvarlig. Der synes jeg NRK trår ut over en grense, sier Anne Weider Aasen.