Konkurransen er tøff i toppen i Premier League, men kampen strømmeselskapet som viser kampene fra den engelske fotballøya kjemper er enda tøffere. Det er sjelden dramatikken er så stor på det nordiske mediemarkedet som den har vært denne uken. De siste dagene har Viaplay holdt både ansatte, investorer, samarbeidspartnere, banker og næringslivspressen i åndeløs spenning i påvente av den store redningsplanen som nå skal ta strømmeselskapet ut av den store og selvpåførte, økonomiske krisen. Etter flere utsettelser kunne Viaplay fredag morgen fortelle markedet at selskapet henter fire milliarder i ny kapital, avvikler sine satsinger i Storbritannia, Polen og Baltikum og får nedskrevet flere milliarder i gjeld.

Dette står igjen som resultatet av drømmen om å skape et Mini-Netflix som skulle vinne nye TV-kunder i Europa og USA med et tilbud bestående av nordiske dramaserier og sport. Denne erobringsplanen fremstår nå mer og mer som en skandale og et svart kapittel i den rikholdige Viaplay-historien. For det en gang så banebrytende mediekonsernet, som både nedkjempet telemonopoler og statlige TV-monopoler på 1980- og 1990-tallet, og som gjennom hele 2000-tallet har tjent gode penger reklame- og betal-TV, la ut på en internasjonal ekspansjon som skulle vise seg å bli nærmest dødelig for selskapet.

I sommer kom sjokket da den nye Viaplay-ledelsen varslet om at selskapet gikk på en milliardsmell og dermed måtte nedbemanne 600 ansatte, ta store milliardnedskrivninger og selge ut virksomhet.

Les også: Viaplay starter ryddesalget - trekker seg ut av Storbritannia

I den nye resultatrapporten for årets tredjekvartal kan en lese hvorfor. Selskapet tjener knapt penger i Norden i tredje kvartal, taper flere hundre millioner kroner i de internasjonale markedene og tar en med alle kostnadene knyttet til restruktureringen har selskapet et tap på nærmere syv milliarder svenske kroner så langt i år. Gjelden i selskapet øker kraftig samtidig som forpliktelsene nå beløper seg til hele 17 milliarder svenske kroner.

Hvordan selskapet skal komme seg ut av denne miseren forsøkte den nye toppledelsen å forklare på dagens resultatpresentasjon. Der presenterte Viaplay-toppene redningsplanen som innebærer en massiv utvanning av aksjonærverdier, en kapitalinnsprøyting på fire milliarder svenske kroner og en konvertering av en halv milliard kroner i gjeld til aksjer.

En av de som blar opp er den franske betal-TV-kjempen Canal+ som sammen med flere andre aksjonærer har forpliktet seg til å spytte inn 2,7 milliarder kroner. Sammen med tsjekkiske PPF tar franskmennene større kontroll med selskapet og gjør dermed et comeback på det nordiske mediemarkedet. På begynnelsen av 2000-tallet solgte Canal+ seg ut av Norden, men nå er de på full fart tilbake som en betydelig Viaplay-aksjonær. Også Nordea Asset Management vil være med på reisen, men norske Schibsted virker å ha fått kalde føtter etter at toppsjef Kristin Skogen Lund bladde opp flere hundre millioner kroner for ti prosent av Viaplay.

Les mer: Schibsted om nye Viaplay-planer: - Vurderer alle våre alternativer nøye

Men selv om både en fransk betal-TV-kjempe og nordiske investeringsbanker har kastet ut en livbøye, er det fortsatt helt åpent om Viaplay som selskap overlever og unngår et havari.

I dagens redningsplan heter det at selskapet skal reforhandle 14,6 milliarder svenske kroner i gjeldsforpliktelser. Hvor langt selskapet har kommet i disse reforhandlingene er ikke kjent i dag og det er heller ikke klart hvilke kreditorer det er snakk om? Etter all sannsynlighet er dette bankgarantier gitt i forbindelse med de enorme rettighetskjøpene Viaplay har gjennomført de siste årene knyttet til sport som for eksempel Formel 1, Premier Leauge, håndball og vintersport. Hvordan Viaplay skal klare å få til dette gjenstår fortsatt å se, men forpliktelsene selskapet har til sport de neste årene er enorme. Etter det Kampanje tidligere har erfart, betalte Viaplay over 20 milliarder kroner bare for Premier League-rettighetene. Skal Viaplay være en aktør å regne med fremover, må selskapet lykkes med disse reforhandlingene.

Dersom Viaplay lykkes med sin redningsoperasjon vil selskapet være cash-positive i 2027 og gå såvidt i pluss i Norden i 2025, men veien frem dit er brolagt med utfordringer. Fortsatt mangler det flere hundre millioner kroner i emisjonen, reforhandlingene av rettighetskostnader blir blytunge og ingen vet hvordan markedene for salg av TV-abonnement og TV-reklame vil utvikle seg de neste årene. Å opprettholde kundebasen på drøye fire millioner TV-kunder i Norden med et svakere TV-produkt og økte pakkepriser virker ikke som en god oppskrift for å komme seg på trygg grunn.

Akkurat nå virker det som om dette kan gå begge veier og det er vanskelig å gi Viaplay mer enn femti prosent sjanse for å overleve som selskap.