Etter at den norske avisindustrien i fjor gikk så det suste med et samlet driftsresultat på 851 millioner kroner, ble 2022 en real kalddusj med et tilsvarende overskudd på 265 millioner kroner. Det kommer frem i Medietilsynets rapport «Økonomien i norske aviser» fra Medietilsynet.

Økte kostnader spiste opp store deler av det samlede overskuddet og til sammen ble resultatet barbert med 586 millioner kroner, eller nesten 70 prosent sammenlignet med tilsvarende tall i 2021. Dermed stuper lønnsomheten når driftsmarginen går fra pene 7,1 prosent til skarve 2,2 prosent. Norske aviser satt dermed igjen med kun et par kroner for hver omsatt 100-lapp.

- Økte driftskostnader er hovedårsaken til svekket lønnsomhet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet i en melding.

Etter at bransjen gjennomførte store kostnadsreduksjoner i årene frem mot 2017, økte avisene i fjor driftskostnadene til det høyeste nivået siden 2015. Driftskostnadene var i sum nær 12 milliarder kroner i 2022, en økning på nesten syv prosent eller 762 millioner kroner fra 2021. Kostnadsøkningen kommer som en følge av økte utgifter til avispapir og produksjon samt investeringer i teknologi og redaksjonelt innhold.

Les også: Mener toppen er nådd etter ny vekst i papirprisene: - Vi forventer fall utover 2023

Åtte av ti aviser i pluss
Til tross for en sterk nedgang i lønnsomheten totalt sett, gikk 184 av 234 aviser med overskudd før skatt i 2022. Til sammenligning gikk 203 av 232 aviser med overskudd i 2021.

- Det er gledelig at nær 80 prosent av avisene gikk med overskudd i fjor. Dette kan tyde på at mange har kommet langt med digitalisering og effektiviseringstiltak, sier Velsand.

Ser en på inntektssiden så økte de totale driftsinntektene med kun 1,5 prosent i samme periode, tilsvarende 176 millioner kroner og det kommer nå tydelig frem at det ikke er så mye penger å hente ut i abonnementsinntekter.  Brukerinntektene, det vil si avisenes inntekter fra salg av abonnement, økte med 0,7 prosent i 2022, til nær 7,4 milliarder kroner. Her er fortsatt det største inntektsbenet knyttet til salg av papirprodukter i såkalte «Komplett»-abonnement, noe som totalt utgjorde 4,5 milliarder kroner (- 4,2%).  Salg av rene nettabonnement endte på 2,9 milliarder kroner (+ 9,3%)

– Tallene viser at papirutgaven fortsatt er økonomisk viktig for de fleste aviser, sier Velsand.

Det gikk bedre i annonsemarkedet for de norske avisene, der inntektene økte med 1,8 prosent til 4,3 milliarder kroner. Driftsinntektene samlet sett endte dermed på 12,2 milliarder kroner i 2022.

Les også: Annonsenedgang rammer Schibsted-aviser: - 2023 blir ikke noe festår

Avisene rapporterer om totalt 4.175 årsverk i 2022, tre flere enn i 2021.