Mandag legger Skatteutvalget frem sine forslag til regjeringen. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU. De foreslår blant annet å innføre 25 prosent merverdiavgift på alt, samt fjerne unntak og reduserte satser. Det iinkluderer en avvikling av fritaket for nyhetstjenester.

Ifølge utvalget innebærer dagens fritak at det er publikasjonene som selger mest og som trenger minst støtte, får mest. Utvalget er også i tvil om fritaket fører til lavere priser for forbrukerne.

Videre mener utvalget at det må forventes et økt press om å få nye tjenester inn under fritaket fremover.

En avvikling av fritaket vil gi staten 4,5 milliarder kroner i økte inntekter basert på tall for 2022. Dette inkluderer da aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker. 

Utvalget foreslår at en andel av merprovenyet går til å øke støtten som gis gjennom de eksisterende støtteordningene.

- Bryter med lang tradisjon
Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi Øgrey, advarer mot forslaget.

- Forslaget om å fjerne momsfritaket for mediene er et uklokt forslag og bryter med en lang tradisjon i Norge hvor avisene har hatt fritak så lenge vi har hatt moms. Det har ført til at norsk mediepolitikk har vært veldig vellykket. Det har sikret stort mediemangfold og stor oppslutning rundt mediene i befolkningen. Momsfritaket er et viktig bidrag for å sikre at nyheter, aktualitet og samfunnsdebatt er tilgjengelig for alle. I tillegg sikrer det en armlengdes avstand mellom myndighetene og mediene, sier hun til Kampanje. 

- Hva vil konsekvensen være dersom man avvikler dette fritaket?

- Akkurat nå forutsetter vi at det ikke skjer, for det bryter med en lang tradisjon i norsk mediepolitikk hvor dette fritaket har stått helt sentralt.

- Vil skape debatt
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kommenterer ikke de konkrete forslagene til Skatteutvalget, men gir følgende kommentar til utredningen ifølge NTB: 

- Jeg vet mange av disse forslagene vil skape mye engasjement og debatt. Det vet jeg selvfølgelig fordi jeg har prøvd ut deler av forslagene i høst. Jeg kan si til utvalgsleder at de delene jeg har prøvd, har skapt debatt, sier Vedum.

Partner i Advokatfirmaet Wiersholm, Bettina Banoun, er det eneste medlemmet i utvalget som mener det fortsatt bør være fritak for omsetning av aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter, bøker og
enkelte andre publikasjoner.

I 2016 ble momsfritaket for nyhetsmedier utvidet til lyd og levende bilder. Dette fritaket ble vraket i regjeringens budsjett for 2023, til stor oppstandelse i mediebransjen.

Ifølge regjeringen var dette fritaket «kostbart og lite målrettet» og har «gitt uheldige tilpasninger». Finansdepartementet går langt i å antyde at fritaket er blitt misbrukt av bransjen for å redusere momskostnadene ved omsetning av helt annet TV-innhold enn nyheter, som sport og underholdning.