Avstemningen er avsluttet. Vinneren offentliggjøres på Kampanje.com før jul.

Et nytt år går mot slutten og tradisjonen tro skal Kampanje - med god hjelp av leserne våre - kåre Årets medienavn 2022. Redaksjonen har diskutert seg frem til ti kandidater som på hver sin måte har satt preg på året som har gått.

I turbulente og urolige tider har disse ti kandidatene tilført bransjen og mediebildet nye perspektiver. De har gledet oss, utfordret oss, overrasket oss og inspirert oss.

Årets nominerte (i tilfeldig rekkefølge) er Selma Ibrahim, Ahmed Fawad Ashraf, Bjørn Olav Jahr, ChatGPT, Jonis Josef, Martha Leivestad, Andreas Selliaas, Kjersti Løken Stavrum, Alexandra Beverfjord og Sigurd Falkenberg Mikkelen.

Hvem som til slutt stikker av med seieren, kan du være med på å bestemme.

I fjor var det Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset som vant.

Les mer: Ingeborg Senneset er Årets medienavn: - Det jeg driver med, handler om liv og død

Her er årets kandidater:

NRK journalist Selma Ibrahim (27) har et viktig samfunnsoppdrag; å oppdatere barn og unge på nyheter. Dette har hun gjort siden 2016 i NRK Super, først som reporter og senere som programleder. I disse årene har hun fungert som en person barn og unge kan stole på og som har gjort tunge nyheter lettere å forstå i turbulente og dramatiske tider. Ibrahim har også vært programleder for MGP jr og er i tillegg årets «BlimE!»-artist med sangen «Den ene», som handler om viktigheten av vennskap og inkludering blant barn i Norge. Hun har selv delt egne opplevelser av å ha vært mobber og mobbeoffer. Ibrahim har som journalist og programleder etablert seg selv som en åpen og klok storesøster for barn og unge i hele Norge.

Ahmed Fawad Ashraf (38) ble i mars 2021 ansatt som debattredaktør i Avisa Oslo. Siden da har har lyktes med å få frem nye stemmer i det offentlige ordskiftet og vært en viktig bidragsyter for debattjournalistikk i Norge. Han har skapt et mer inkluderende debattmiljø gjennom å skape en plattform som har gjort det mindre skummelt å ytre seg. Med det har han brakt stemmene ut av ekkokamre og inn i redaktørstyrte medier. Ahmed har heller ikke vært redd for å bruke sin egen stemme og skarpe penn. Han har blant annet sørget for å få i gang debatt om hva det betyr å være norsk ved å skrive kommentaren «Norsk nok for de svina» og sparket også i gang debatten om bruk av hijab da han valgte å publisere innlegget «Bærer du fortsatt din hijab med stolthet?», skrevet av Frp-politiker Arne Rune Gjelsvik. Ahmed har vist seg fryktløs og nysgjerrig i jakten på at alle mulige stemmer skal komme til i det offentlige ordskiftet.

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr (53) burde ikke vært nominert til «Årets medienavn» i 2022. Han burde nok heller ha blitt det i 2015, da han skrev boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?», i  2017, da han skrev boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», eller senest i fjor, da «Prosessen mot Viggo Kristiansen» kom ut. Når han først blir nominert nå, er det nok en erkjennelse av at Medie-Norge ikke har gitt journalistikken til Jahr den oppmerksomheten den har fortjent. Jahr har lenge vært en sterk, men ensom, kritiker av etterforskningen i to av Norges mest kjente drapssaker, men i år har han fått flere journalister med seg i sin jakt på sannheten. Når denne teksten skrives, behandles frifinnelsen av Viggo Kristiansen i Borgarting lagmannsrett. Uavhengig av utfallet der, står Bjørn Olav Jahr igjen som et eksempel på den journalistiske kraften som finnes utenfor de store norske mediehusene.

Er dette din nye kollega, eller kanskje en nær slektning av hen? Denne høsten har en hel verden latt seg forbløffe av kvantesprangene som er tatt innen kunstig intelligens, takket være selskap som OpenAI som har gjort verktøy som Dall-E 2 og chatboten ChatGPT (alder ukjent) tilgjengelig for folk flest. Det er sistnevnte som kniper nominasjonen i kåringen vår for sin evne til å skremme vannet av journalister og samtidig tenne gnisten hos medieeiere med øynene stivt festet på bunnlinjen. Spørsmålet er ikke lenger om kunstig intelligens vil innta norske redaksjoner. Spørsmålet er hvilke oppgaver, og hvor mange, som vil bli igjen til ansatte av kjøtt og blod. Heldigvis for Kampanje har ikke ChatGPT noen innspill om hvem som bør bli årets medienavn. Ennå.  

Det er en mer «alvorlig» Jonis Josef (30) nordmenn har fått møte i intervjuer og i medier det seneste året. Han har åpnet opp om medaljens bakside og om flere utfordringer han har støtt på som følge av suksess og økt oppmerksomhet. Siden han debuterte som stand-up-komiker i 2014 har det gått slag i slag for Skien-gutten, som i tillegg til å markere seg som radiovert hos NRK, også har høstet mye skryt som både skuespiller og serieskaper i «Kongen av Gulset» og TV 2-serien fra i år, «Kasko». I sistnevnte serie trekker han på egne erfaringer med pengeproblemer og inkassogjeld, og nå er han aktuell med humor-spesialen «Woke» på TV 2, et stand-up-show hvor han blant annet fyller Sentrum Scene. Til tross for at Josef har nådd mange mål, har han åpnet opp om at kropp og hode ikke har spilt på lag. Han ble utbrent. I 2023 skal han nå ta seg «tid til å reflektere», og roe ned på arbeidsmengde. Det inkluderer også å reise i ni måneder for å finne seg selv på nytt.

Martha Leivestad (28) ble en del av NRKs YouTube-lag i 2018 da hun flyttet inn i «4ETG.» Etter dette har Leivestads humorkarriere for alvor skutt fart og nådd en ny høyde i 2022. I 2021 hadde hun sitt eget program på NRK med navnet «Martha blir rik». Leivestad valgte imidlertid å si opp jobben i NRK på slutten av 2021 og fikk i 2022 fast jobb i VGs TV-satsing hvor hun har laget programmet «Skål, Martha» sammen med Fetisha Williams. I 2022 har hun blitt sett i programmet «Kongen befaler» i tillegg til at det ser ut til at Leivestad har blitt et navn mange i Humor-Norge nå ringer til for å ha som gjest i podkaster og på TV. Tidligere i år stakk også Leivestad av med prisen «Årets morsomste på TV» under «Humorprisen». Kanskje blir hun også «Årets medienavn»?

I en årrekke har sportsjournalist, sportskommentator og sportsblogger Andreas Selliaas (52) rettet søkelyset mot idrettens plass i de store samfunnslinjene. Gjennom hans egen nettside har han i flere år skrevet artikler og kommentarer med et kritisk søkelys på idretten og med det turbulente idrettsåret 2022 har stemmen hans virkelig kommet frem til landets aller største aviser og flater. I et år som begynte med vinter-OL i Beijing og avsluttes med fotball-VM i Qatar har Selliaas’ innsikt og formidlingsevne vist seg gull verdt. Han har med en skarp penn ikke bare stilt spørsmålstegn ved idretten og samfunnet, men også stilt spørsmål ved medienes rolle oppi det hele. Qatar og Kina har fått mye oppmerksomhet og Selliaas har bidratt med sin stemme – også utover disse mesterskapene. Vi mener Selliaas gjør seg fortjent til årets medienavn i kanskje det mest turbulente sportsåret noensinne.

Året i år har stått i ytringsfrihetens tegn mye takket være lederen for Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum (53). Under årets Arendalsuka la hun frem en grundig og gjennomarbeidet rapport som tok for seg ytringsfrihetens kår i Norge i dag. Der kunne Løken Stavrum, som til daglig leder Stiftelsen Tinius, liste opp hele 90 forslag og anbefalinger til hvordan vi kan legge bedre til rette for en åpen og opplyst samtale i Norge i dag. Løken Stavrum klarte med sitt arbeid å legge noen svært viktige premisser til grunn for en mer saklig debatt rundt temaer polarisering, hatprat og utenforskap. Selv om positive konklusjonene til Løken Stavrum nok både overrasket og sikkert skuffet enkelte, ble Løken Stavrum et symbol og et ansikt som talte varmt om betydningen av denne demokratiske rettigheten både i avisspalter, podkaster, debattstudioer og konferanser igjennom hele 2022 og dermed også på en tid der krigen i Europa har gjort oss smertelige klare over at det er en rett vi ikke kan ta for gitt.

Sjefredaktøren i Dagbladet, Alexandra Beverfjord (45), leder en tabloidavis som både er elsket og om ikke hatet i hvert fall gjenstand for kontinuerlig kritikk om klikk-journalistikk, sjokk-saker, spekulative titler og pushing av presseetiske grenser. Men Beverfjord står fjellstøtt i stormen og forsvarer på beste, tabloide vis med at Dagbladets oppdragsgivere en stadig voksende seer- og leserskare og ihvertall ikke mediesynserne innenfor Ring 3. Dagbladets satsing på mobil, breaking news og nett-TV har også gjort den gamle utskjelte kulturavisa til en digitalvinner på lesermarkedet i år o gitt avisa ny fart i økonomien med et historisk høyt overskudd på over 100 millioner kroner siste regnskapsår. Beverfjord er en karismatisk og engasjert sjefredaktør som i år også ble kåret til årets kvinnelige medieleder mye på grunn hvordan hun har tilført 153-åringen Dagbladet ny energi og nytt liv.

Selv om det er krigsreporteren som møter seerne og leserne ansikt til ansikt daglig, sitter det også ledere hjemme i Norge med et ekstremt ansvar for de mange journalistene som leverer daglige skildringer av krigens grusomheter i Ukraina. En av disse er den relativt nye utenrikssjefen i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen (47) som på profesjonell og god måte har klart å balansere sikkerheten til en gruppe ansatte, som nok er de siste til å ville sette seg på flyet hjem, opp mot forventningen om at NRK skal være ute i felten og komme med førstehåndsberetninger fra et konfliktområde. Den tidligere Midtøsten-korrespondenten og mangeårige utenriksjournalisten har lang redaksjonell erfaring, men har i 2022 stått overfor en av sine største karrieremessige utfordringer som sjef for utenriksjournalistene i NRK. Falkenberg Mikkelsen har sørget for grundige reportasjer fra Ukraina uten at det har gått utover hensynet til sine ansatte samtidig som han også er en kunnskapsrik og formidlingssterk kommentator av nyhetsbildet.