Fjoråret ble et svært godt økonomisk år for norske medieselskaper, viser en ny rapport om økonomien i mediebransjen fra Medietilsynet. De samlede inntektene økte med 2,2 milliarder kroner til 28 milliarder kroner, en vekst tilsvarende nesten ni prosent. Tilsvarende omsetning i det første store koronaåret i 2020, var på 26 milliarder kroner. Medietilsynet mener det gir et mer korrekt bilde å sammenligne med året i forveien.

- Rundt halvparten av veksten kan sies å være inntekter som gikk tapt under pandemien, men som var tilbake i 2021, sier direktør for Medietilsynet, Mari Velsand.

Inntektene i fjor var 1,1 milliarder kroner høyere enn i 2019, året før pandemien startet. Det tilsvarer en vekst på 4,1 prosent. Deler man opp mediemarkedet i et marked for avis, NRK, kommersielt TV og radio, fordeler pengene seg på følgende måte. Avisindustrien står for 12,4 milliarder kroner, kommersielt TV for 8,8 milliarder kroner, NRK står for seks milliarder kroner og radiobransjen for 766 millioner kroner.

Lønnsomt for avisbransjen
Totalt fikk mediene et driftsresultat på 1,8 milliarder kroner i 2021, som er en økning på 14,6 prosent fra året før. Driftsmarginen endte på 8,8 prosent, svakt opp fra 8,7 prosent i 2020.

- For avisene ble fjoråret ett av de mest lønnsomme det siste tiåret. Dette skyldes økte inntekter, både fra abonnement og løssalg, og en kontrollert kostnadsvekst. Også kommersiell radio og TV økte inntektene og styrket lønnsomheten i 2021, sier Velsand.

I og med at NRK ikke har som målsetning å tjene penger, fordelte det akkumulerte resultatet seg med 1,2 milliarder til avisbransjen, 445 millioner kroner til kommersielt TV og 132 millioner kroner til radiobransjen.

Svakere utvikling i 2022
Nå er det imidlertid tydelig at medieindustrien går inn i en mer krevende periode. Konkurransen på det norske mediemarkedet har tilspisset seg gjennom 2022 og et langt mer krevende makrobilde er i ferd med å avløse to gode korona-år i medieindustrien. Nå er det kostnadstilpasninger, svakere marginer og mørkere skyer som henger over Schibsted, TV 2 og Aller Media. 

- Utviklingen tyder på at 2022 blir et svakere år, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Krig i Europa, rekordhøye energi- og papirpriser og problemer i den globale varelogistikken er noen av utfordringene som også påvirker medienes økonomi, påpeker tilsynet. Også her hjemme peker økende inflasjon og høyere renter i retning av økonomiske nedgangstider.

- Signaler fra mediene selv denne høsten har vært at bransjen nå møter tøffere tider. Det gjelder kanskje særlig medier som i hovedsak finansieres av reklameinntekter. Fordi reklameinntektene er konjunktursensitive, er det en betydelig risiko for at det norske reklamemarkedet faller i tiden som kommer, sier Velsand.