Teknologiutviklingen har i flere faser forandret folks medievaner og forventninger, noe som har gitt oss i mediene god endringstrening. Imidlertid har informasjonsstrømmen eksplodert de siste årene. Konkurransen om folks tid, tillit og betalingsvilje er nå global, og stadig tøffere. Også lokalt. Samtidig øker forskjellene i og mellom generasjoners medievaner. Dermed utfordres medienes unike rolle i folks liv og i demokratiet sterkere.

Les også: Amedia deler sosialt eksperiment under Arendalsuka: - Har eksplodert

Gården skal leveres videre til neste generasjon i en bedre tilstand - det er et norsk adelsmerke. Et oppdrag vi i Amedia og våre mediehus jobber med hver dag. Farten og kraften i endringene krever mer av oss enn tidligere. Derfor står utviklingsarbeidet høyt på dagsorden hos oss. Endringene i medievaner presenteres imidlertid ofte som grafer, tall og rapporter. For å bidra med et supplerende innblikk, har vi derfor laget det sosiale eksperimentet “Kampen om folks tid”. I eksperimentet deler fem personer, som er født inn i hver sin tid, sin personlige historie som gir et skråblikk på noen av de økende forskjellene i mediebruk, drevet frem av teknologiendringer.

I vårt utviklingsarbeid har eksperimentet bidratt med verdifulle aha-opplevelser og nye perspektiver på ulike generasjoners mediebruk. Vi tar vår del av samfunnsansvaret, men vi er ikke alene om denne formidable endringsoppgaven. Dype endringer i vaner og forventninger krever stadig mer av alle etablerte samfunnsinstitusjoner, både i privat og offentlig sektor. Derfor ønsker vi nå å dele eksperimentet på kampenomfolkstid.no, sånn at flere, i og utenfor bransjen, kan dra nytte av innsikten i sitt arbeid. Slik kan vi stå sterkere sammen i jakten på bedre løsninger, som møter yngre generasjoners forventninger og samtidig gagner samfunnsutviklingen.

Etter forholdene gjør Amedia og resten av mediebransjen det godt akkurat nå. Vi og våre kolleger i bransjen har lykkes i å skape ett av de mest velfungerende digitale mediemarkedene i verden, men like fullt ligger det mest krevende arbeidet foran oss. Vi mennesker overvurderer ofte betydningen av ny teknologi på kort sikt, og undervurderer den på lang sikt. Farten og kraften i endringene utfordrer oss stadig sterkere. Folk bruker stadig mer tid på globale teknologiplattformer og ulike strømmetjenester. Det går også på bekostning av tiden brukt på plattformene til redaktørstyrte medier. Ifølge Norsk Mediebarometer får nå 17 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år utelukkende med seg nyheter via sosiale medier. For stadig flere er altså sosiale medier en plattform for nyheter på linje med de tradisjonelle mediene.

Farten og kraften i endringene krever også mer av norske og europeiske myndigheters videre arbeid med medienes rammebetingelser, i takt med tiden. Det er en viktig forutsetning både for utviklingen av et velfungerende mediemarked og fundamentalt for rettighetene nedfelt i Grunnlovens § 100. Et viktig norsk eksempel på slike vedtak med en markant og umiddelbar betydning for medieutviklingen er nullmoms for digitale nyhetsabonnement. Et europeisk eksempel er EUs viktige grenser for teknologigantenes atferd, med vedtaket om GDPR, og nylig med vedtakene Digital Markets Act og Digital Services Act. Den politiske oppfølgingen av den ferske rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen vil vi følge tett, og vi vil bidra med vårt.

I Norge har vi fremdeles høy tillit til hverandre. Og til mediene. Kantars tillitsundersøkelse, gjennomført på oppdrag fra Medietilsynet, viser at folk har høyest tillit til norske nyhetsmedier og lokalavisen. Mens 1 av 10 har tillit til nyhetene på Snapchat og Facebook. Samtidig kommuniseres enorme mengder informasjon ut via disse kanalene uten redaktørstyring. Det påvirker særlig mange unge mediebrukere, og samfunnsutviklingen. Vi registrerer med alvor tallet på nyhetsunnvikere som har steget til 18 prosent i aldersgruppen 16 til 24. Disse får ikke med seg nyheter i løpet av en vanlig hverdag, og den utfordringen løfter vi høyere i utviklingsarbeidet vårt fremover.

Når teknologigigantene vinner stadig mer av folks tid, får de samtidig sterkere kontroll over vår felles offentlighet, også lokalt. Derfor er det så viktig å holde tritt, og holde innovasjonstakten høy. Vi har god trening på dette. Sammen med våre mediehus har vi tatt mange viktige valg de siste årene slik at vi i dag vinner mange av kampene om folks tid, og dermed holder innbyggerne informert. Vi sørger for at hele Norge får stadig mer redaktørstyrt innhold via levende bilder og lyd. De får også enda flere samfunnsviktige avsløringer og gripende historier. Og en revitalisert digital samfunnsdebatt lokalt og regionalt. Nordlys gikk foran med Nordnorsk debatt. Nettavisen kom etter med Norsk debatt. Sist ut er Avisa Oslo med Oslodebatten. Slike eksempler skaper nye arenaer for lokal debatt, og binder både landsdeler og landet tettere sammen, på tvers av generasjoner.

Journalistikk er ikke gratis - den må finansieres. Betalingsviljen for redaktørstyrt innhold har økt betydelig i Norden de siste årene. Norske medier leder an. Andelen som betaler for nettaviser eller har tilgang til et abonnement økte fra 29 prosent i 2020 til 36 prosent i 2021 ifølge Mediebarometeret. Internasjonalt er dette oppsiktsvekkende høye tall. Her ville vi ikke vært hvis ikke primært Amedia og Schibsted startet nybrottsarbeidet med digital brukerbetaling og innlogging for snart ti år siden. Dagens og morgendagens abonnenter etterspør løsninger som krever kontinuerlig utviklingsarbeid.

+Alt, Norges første totalabonnement, er et annet eksempel på vårt utviklingsarbeid. Da regjeringen stengte samfunnet i mars 2020 åpnet Amedia opp muligheten for abonnenters tilgang til alt innhold i egen lokalavis, Nettavisen Pluss og nesten alle Amedias titler. På kort tid tok løsningen en solid posisjon med over 200.000 abonnenter. Vi har nå skapt en ledende plattform for nyheter som binder Norge tettere sammen med redaksjonelt innhold fra mer enn 1.000 journalister.

Mørke skyer truer, men vårt formål er like urokkelig som samfunnsviktig: Å sikre sterke redaktørstyrte medier i hele Norge. Derfor står vi i Amedia sterkere sammen med våre mediehus i arbeidet med å utvikle vår redaksjonelle virksomhet videre. I arbeidet skal våre løsninger i større grad møte yngre mediebrukeres vaner og forventninger sånn at vi kan fortsette å holde innbyggerne informert og ivareta medienes viktige rolle i folks li