Direktør Mari Velsand og Medietilsynets argumenter for at NRK bidrar til bedrede økonomiske resultater for de private redaksjonene bygger på noen – i beste fall – vaklende bevis.

I høringssvaret til NRK-plakaten kommenterer vi i Schibsted at Medietilsynet gir en direkte støtte til at NRK utøver et økende konkurransepress mot den private mediebransjen. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, mener i sitt siste innlegg i Kampanje at de ikke gir en slik støtte, men bekrefter samtidig langt på vei vår oppfatning.

Hun hevder at den empiriske konkurranseanalysen som inngikk i Medietilsynets siste NRK-rapport viste at «selv om nrk.no synes å ha blitt en noe nærere konkurrent til de kommersielle nyhetsaktørene på nett de siste årene, har også mange kommersielle aktører styrket seg i samme periode. Dette kan tyde på at konkurransen har virket skjerpende – noe som igjen er til beste for tilbudet til publikum. Konklusjonen i Medietilsynets utredning er dermed at NRKs tilstedeværelse i markedet er positiv - både for det samlede mediemangfoldet og det totale publikumstilbudet.»

Vi leser dette slik at Medietilsynet mener det er direkte positivt at NRK driver konkurransepress mot de private redaksjonene – Velsand er uenig, og stort mer er det ikke å si.

Det interessante med dette er premisset for konklusjonen. Medietilsynet ser det slik at det er en direkte sammenheng mellom bedrede økonomiske resultater for deler av den private mediebransjen og et økt konkurransepress fra NRK. Hvor er beviset for en slik sammenheng? For oss ser dette ut som statistisk magi.

Et annet sted skriver Velsand: 

«...det er [imidlertid] komparative analyser på europeisk nivå som indikerer at kommersielle aktører i visse markeder drar fordeler av å være i markeder med sterke offentlige allmennkringkastere.»

Dette har vært kringkastingssjefens uimotsagte paradeargument i mange år. Påstanden er at land med sterke allmennkringkastere også har sterke private mediebedrifter. Som konstatering av faktum er dette riktig, det er sammenhengen mellom disse faktorene vi stiller spørsmål ved.

Er det rimelig å si at de private mediebedriftene i et land er relativt sterke fordi landet også har en sterk statsfinansiert kringkaster? Det er vel mer sannsynlig at man i rike land har en både privat og statlig økonomi som gjør det mulig å finansiere begge deler.

Vårt ønske er at det skal fortsette å være slik, til beste for borgerne, og ikke slik at den, eller de, statsfinansierte mediene blir så sterke at de på sikt kveler mangfoldet.

Og for ordens skyld, dette er de to enkle endringene Schibsted har foreslått i NRK-plakaten:

- føye til en setning i §14 om at NRK må gjøre en avveining mellom behovet for nye og eksisterende satsinger, mot den konkurransemessige effekten dette har for private redaksjoner.

- stryke en presisering i §50 av hvilke medietyper (levende bilder, lyd og tekst) NRK skal tilby digitalt.