I dag ble det klart at Pressens faglige utvalg under tvil har diskutert seg frem til at fem Schibsted-medier, «etter en samlet vurdering», ikke har brutt god presseskikk i to saker publisert av fem forskjellige Schibsted- og Polaris-aviser.

- Det er en uforståelig konklusjon, sa Trond Giske til Kampanje etter at saken var ferdig behandlet.

Tidligere VG-redaktør, Bernt Olufsen, fulgte saken. Han tror PFU er i ferd med å flytte grenser.

- Det vil kunne reises spørsmål om hvorvidt PFU er i ferd med å flytte grenser på hva som kan publiseres, uten dokumentasjon, mot navngitte offentlige personer. Jeg hadde forventet at PFU på en tydeligere måte skulle signalisere hva som var kritisk og hvor grensen går på hva som kan publiseres på et slikt grunnlag, sier Olufsen til Kampanje.

Les mer: PFU tviler seg frem til frifinnelse av Schibsted-mediers Giske-dekning: - Det er mangler her

Tynt kildegrunnlag
Han mener at PFU gjør en vurdering av tynnhet i kildegrunnlaget målt opp mot personens offentlige rolle og sakens offentlige interesse.

- PFU mener åpenbart at kildegrunnlaget i publiseringen av disse harde anklagene mot Giske er tynt. De er også kritiske, sier de, til at avisene tar manglende forbehold i presentasjonen. Så lander de da på det utrykket «samlet vurdering» som jeg tror publikum har vanskelig med å forstå hva innebærer, sier Olufsen.

- Formodningen er at PFU anser saken som viktig og at de ytre rammene for publisering er berettiget. Slik at man da ser bort fra skjønnhetsfeil som det journalistiske håndverket måtte inneholde, fortsetter Olufsen.

Han har merket seg at en av de mest rutinerte personene i utvalget, Stein Bjøntegård, ikke var spesielt nådig.

- Han sa at det ikke var perfekt og at det hadde klare mangler og at han ville at lista skulle ligge høyere. Likevel godtok han at utvalget ikke landet på en tydeligere kritikk, sier Olufsen.

Hadde ikke gjort det selv
Olufsen, som har var ansvarlig redaktør i VG i 17 år, forteller at han hadde hatt vanskeligheter med å publisere sakene som denne gangen gikk fri i utvalget. Han stiller seg noe kritisk til PFU-utvalgets vurdering.

- Det holder åpenbart at historien virker troverdig og sannsynlig. Når man står ovenfor så harde påstander som mot en navngitt person i dette tilfelle, så er det neppe tilstrekkelig. Jeg tviler på om jeg ville publisert så detaljerte opplysninger av en slik art i en sånn sak. Utvalget legger vekt på at det tilsvaret til avisene står mer om kildegrunnlaget. Jeg synes ikke det er opplysende egentlig, sier han.

- Man står i en sak hvor alle var fulle og ingen andre kan bevitne hva som har skjedd. Det er problematisk å offentliggjøre anklager på en slik måte. Den første artikkelen ble publisert to dager før valg om et tillitsverv til Trond Giske i Trøndelag Arbeiderparti. Den andre saken en uke etterpå og på et tidspunkt hvor Giske hadde frasatt seg alle verv i partiet, sier Olufsen og legger til:

- Det er åpenbart at PFU opererer med en slags glidende presseetisk skala her, sier han.

Les mer: Trond Giske refser PFU: - En uforståelig konklusjon