– Dette er utrolig kult, sier sjefredaktør Danby Choi om å ha nådd 2000 abonnenter i en melding.
Det er to år siden kunst- og kulturnettstedet Subjekt lanserte en ny avdeling med journalistikk forbeholdt abonnenter. Det første året hanket de inn 500 abonnenter.
– Det begynte litt seigt. Siden har det vist seg å bli starten på et eventyr med eksponentiell vekst, sier Choi.
– Vi erfarer at mange har savnet en mer liberal avis som tar kunst og kultur på alvor, og som samtidig tør å utfordre, fortsetter han.
Fortsetter veksten - ansatte nyhetsredaktør
Subekt melder videre at 2021 har vært et kjempeår for avisen.
Annonseplassene skal være tilnærmet utsolgt, mens selskapet skal ligge an til doblet omsetning. Med sin satsing på nyheter har de også slått egen leserekord i hvert eneste måned gjennom 2021.
Nylig ansatte avisen også en egen nyhetsredaktør, Geir Bergersen Huse. Han har en klar oppfatning om årsaken til suksessen.
– Vi gjør det ingen andre gjør. Vi publiserer journalistikk som engasjerer alle fra bransje-insidere til folk som vanligvis blar forbi kultursidene, sier han.
Han mener at avisen lykkes med dette fordi de tørr å stille de vanskelige spørsmålene.
– Når for eksempel kulturinstitusjonene møter kritiske spørsmål får de anledning til å begrunne avgjørelsene sine overfor dem som brenner inne med disse spørsmålene. Da når de også et større publikum, et publikum kulturlivet lenge har slitt med å overbevise, sier han.
Bergersen Huse sier at ukritisk journalistikk gjør kulturlivet en bjørnetjeneste.
– Kulturjournalistikken blir often enten overfladisk eller fagspesifikk. Det bygger opp under kulturmotstandernes oppfatning: at norsk kultur tilhører et elitistisk mindretall. Subjekt unngår grøftene. Vi skal pløye dypt og formidle bredt.
Geir Bergersen Huse er ansatt som nyhetsredaktør i Subjekt. Han startet i avisen som frilanser i fjor vinter.
Mener de har lesernes tillit
Kunstredaktør Una Mathiesen Gjerde ble hentet tilbake til Subjekt i mars, etter å ha vært kunstredaktør i 2018.
– Subjekt er blant dem som publiserer aller flest kunstanmeldelser i året. Og da konkurrerer vi mot Norges største og mest pengesterke riksmedier, sier Gjerde.
Hun sier at det ikke stemmer at de satser på noe «ingen» leser, spesielt nå som de blir stadig færre om kulturanmelderiet i Norge.
- Mange leser anmeldelsene i Subjekt. Dessuten gjør anmelderiet samfunnet mer kvalitetsbevisst og klokt. Samfunnet kan ikke ofre den for lesertallene, sier hun.
Hun sier at Subjekt i løpet av de to årene hun var borte fra avisen, har utviklet seg fra å være relativt smalt, men kvalitetsbevisst tidsskrift, til å bli en riksdekkende kulturavis.
- Subjekt satser på å ikke bare anbefale, men også å grave i kulturfeltet og det som foregår i kulissene. Dette har vi fått til uten at det har godt på bekostning av anmelderiet, snarere tvert imot anmelder vi mer nå enn tidligere, sier hun.
Hun mener anmelderne deres er kunnskapsrike formidlere, som går i dybden av verk og opplevelser, men skriver på en forståelig måte.
– Anmelderiet, særlig kunstanmelderiet, har vært dominert av en eldre garde. Den har vi ingenting imot, men i Subjekt refererer vi nok litt mindre til døde filosofer, og litt mer til referansene som en yngre og bredere målgruppe kan identifisere seg med, legger Choi til.
- Brukerbetaling 40 prosent av omsetning
Choi opplyser om at målet med abonnementsordningen var å sikre Subjekt en ny inntektsstrøm. Han mener at et mangfold av inntektsstrømmer gjør journalistikken bedre.
– Når vi ikke legger alle eggene i én kurv, men heller satser på inntekter fra forskjellige inntektsstrømmer, så gjør vi oss selv mer uavhengige, sier han.
– Subjekt er bygget på et mandat om at vi skal være kritiske, frie og modige. Men for å tørre å stille de vanskelige spørsmålene, må utgiveren sikre redaksjonen den uavhengighet som gjør den fri, sier han.
Før Subjekt Pluss ble lansert, kom inntektene fra annonsemarkedet, i tillegg til støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet. Ifølge Choi har støtten til sammen utgjort omtrent 10 prosent av den årlige omsetningen.
– Med 90 prosent av inntektene fra annonsører gjør vi oss sårbare. Nå utgjør brukerbetaling omtrent 40 prosent av vår omsetning, noe som sikrer Subjekts lesere og Subjekt mer uavhengighet fra annonsemarkedet. Det er som om enhver abonnent bestiller mer kritisk journalistikk, og det på en måte som bringer Subjekt enda nærmere leserne, sier Choi.
Les også: Subjekt-redaktør vurderer å politianmelde falsk Twitter-konto
Kommentér