I dag legges den årlige Medieundersøkelsen – og med den partiundersøkelsen – frem under Nordiske Mediedager. I tillegg til å be norske journalister plassere seg på venstre-høyre-aksen, har de i undersøkelsen bedt journalistene oppgi hvilke parti de vil stemme på ved neste stortingsvalg.
Erik Knudsen, medieforsker ved MediaFutures ved Universitetet i Bergen, sier at i likhet med tidligere undersøkelser, er norske journalister fortsatt rødere enn den øvrige befolkningen (se tabell nederst i saken).
Både partiene Ap, Sv, Rødt og «særlig MDG» er ifølge Knudsen større blant norske journalister enn i den øvrige befolkningen. Han forteller at dersom norske journalister hadde utgjort velgermassen, hadde man til høsten hatt et klart rødgrønt flertall, med Ap, Sv og Senterpartiet i regjering.
- Hverken Venstre eller Krf gjør det spesielt sterkt. En gjenganger er at Frp gjør det svakt både blant journalister og redaktører, sier Knudsen.
Kun 1,9 prosent av journalistene i undersøkelsen oppgir at de stemmer Frp, mens null prosent av redaktørene oppgir det samme.
Se kommentarer fra Sylvi Listhaug lenger nede i saken.
- Det er også artig å merke seg at de samarbeidspartiene vi har hatt i regjering frem til Frp brøt – altså Frp, Krf, Venstre og Høyre – kun får sammenlagt 31 mandater av journalistene. Det er ganske langt unna de 85 de måtte hatt for å komme i regjering, sier Knudsen.
Les også: Medieundersøkelsen: - Journalister er i totalt utakt med befolkningen om ekspert-uttalelser
Høyrevridde redaktører
Mens journalistene står «betydelig mer til venstre» enn den generelle befolkningen, er Høyre det største partiet hos redaktørene.
- Har du noen teorier om hvorfor det er slik?
- Høyre står jo sterkere blant ledere i næringslivet, så det kan være en antagelse at jo høyere lederposisjon man har, jo mer tilbøyelig er man til å stemme blått, sier Knudsen.
- Kan det også være slik at jo mer man tjener, jo større sjanse er det for at man stemmer Høyre?
- Ja, det er trolig en riktig antakelse. I statistiske analyser der vi tar hensyn til at alder, kjønn, utdanning og inntekt kan forklare forskjellen i oppslutningen til Høyre blant journalister og redaktører, så ser jeg klare indikasjoner på at det er inntektsnivå som driver denne forskjellen.
Knudsen forteller at selv om Høyre er størst blant redaktørene, så ville den lave oppslutningen rundt Frp og Krf også ført til en rødgrønn regjering dersom velgermassen stemte likt som redaktørstanden.
- De borgerlige får 72 mandater blant redaktørene, mens de rødgrønne får 87. Så det er et viktig poeng - selv om Høyre som enkeltparti gjør det bra, så er det fortsatt rødgrønn seier hvis det kun er redaktørene som skal bestemme hvem som skal sitte på Stortinget, sier han.
Listhaug: - Dette har Frp sagt i alle år
Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum sier til Kampanje at han ikke er sjokkert over resultatene.
- I utgangspunktet hadde det ideelle vært at både journalister og redaktører representerte den politiske spredningen i befolkningen. Selv om vi har profesjonalitet og krav til upartiskhet, så vet man at holdninger spiller en rolle i journalisters valg av problemstillinger og tematikk, sier han.
- Jeg er heller ikke sjokkert over at Høyre er det største partiet blant redaktører, for det er det største partiet blant folk flest, fortsetter Stavrum.
Når nestleder i Frp Sylvi Listhaug blir fremlagt resultatene for årets medieundersøkelse, kort tid før hun kan bli valgt til ny partileder på helgens landsmøte, sier hun at hun ikke tror resultatene overrasker noen.
- Dette har FrP sagt i alle år. Journalister og redaktører står langt til venstre i det politiske landskapet og ser ikke ut til å være i takt med vanlige folk, sier Listhaug til Kampanje.
- Heldigvis driver ikke vi med politikk for å blidgjøre kommentatorer, redaktører, journalister og andre i skravleklassen, vi driver med politikk for å gjøre hverdagen til vanlige folk enklere og bedre, legger hun til.
- Ikke synonymt med å mislike Frp
Knudsen understreker at det at få norske journalister stemmer på Frp, ikke er synonymt med at journalistene misliker Frp.
- Vi vet ikke hvor mange journalister som har negative holdninger til Frp. I valget kan man bare velge et parti, men det betyr ikke at man misliker Frp. Det vi imidlertid vet fra Medieundersøkelsen fra 2019, er at journalister generelt er mer positive til innvandring enn den øvrige befolkningen. Ønsker man at sine holdninger skal være representert av partiet man stemmer på, så vil nok Frps strenge innvandringspolitikk ikke være dekkende.
Knudsen tror at noen Frp-politikeres «utspill om mediene» også muligens kan spille inn på journalisters holdninger til partiet.
- Det har vært politikere som har brent aviser, politikere som ønsker å gjøre noe med styringen av NRK, og med pressestøtten. Det er mulig at noen journalister føler at inntektsgrunnlaget trues av partiet, sier han.
- Kan det være slik at flere norske journalister stemmer Frp, men ikke tørr å innrømme det?
- Når folk tar upopulære valg så vet vi fra tidligere forskning at det er noen som lyver om hvem de stemmer på, men det er det viktig å huske at Frp blir sett på som mer og mer «stuereine». De har vært i regjering, og jeg vil anta det er mindre tabubelagt for journalister å stemme FrP enn det var for noen år siden, sier Knudsen.
Les også: Listhaugs tidligere spinndoktor dekker Frp for Nettavisen: - Bør ikke være politisk reporter
I årets medieundersøkelse som ble lagt frem på Nordiske mediedager spurte Respons Analyse følgende spørsmål «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» Alle svar i prosent.
| Parti | Redaktører | Journalister | Publikum |
| Rødt | 2.5 | 10.3 | 8.2 |
| SV | 11,6 | 17,3 | 11,1 |
| MDG | 5.0 | 15.1 | 6.0 |
| Ap | 23.1 | 24.0 | 19.3 |
| Sp | 13.2 | 10.0 | 15.5 |
| Venstre | 14.0 | 4.8 | 4.7 |
| Krf | 3.3 | 1.9 | 2.6 |
| Høyre | 24.8 | 12.9 | 22.6 |
| Frp | 0.0 | 1.9 | 7.1 |
| Andre | 2.5 | 1.6 | 2.9 |
| Antall spurte | 121 | 629 | 883 |
Kommentér