Denne uken har det handlet mye om mediepolitikk i den norske mediebransjen, og de største overskriftene har vært å hente fra statsbudsjettet og den etterlengtede krisepakka til medieindustrien i kjølvannet av kampen mot Covid-19.

Hva gjelder mediebudsjettet til kulturminister Abid Raja for neste år, var det nesten like kjedelig som det var flatt. Støtteberettigede aviser skal som i fjor dele opp mot 370 millioner kroner. Vi konstaterer raskt at det ikke var noe særlig Høyre-politikk å spore i budsjettallene, med tanke på pressestøtten og innovasjonsstøtten. Landets største parti (skal vi tro meningsmålingene) har fortsatt en lang vei å gå, dersom målet om å fjerne pressestøtten til de riksdekkende partier og vri støtten over mot lokalavisene, skal oppnås. I stedet videreføres støtte på dagens nivåer og med Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen som de største mottagerne.

Da blir det nesten mer spennende å se hvordan fordelingen av årets pressestøtte vil slå ut. Medietilsynet har enn så lenge ikke delt ut pengene i påvente av blant annet behandlingen av Dagbladets klage på avslaget tidligere i år om pressestøtte. Opprettholdes avslaget kan mediekonsernet Mentor Medier fortsatt stappe rundt 70 millioner kroner i egen lomme. Vi har ingen ting imot Mentor Medier-avisene, men vi håper de jobber dag og natt med å bli mindre avhengig av denne støtten fremover. Kommer Dagbladet Pluss inn i ordningen, vil avisa gjøre et kraftig innhogg i potten.

Dagen etter statsbudsjettet derimot kom det et lite klimaks – eller antiklimaks om du vil - da fordelingen av krisepotten til mediebransjen landet i postkassen til nesten 170 søkere. Medietilsynet delte ut 91,9 millioner kroner av en pott på hele 300 millioner kroner.

Det må ha vært en stor nedtur for interesseforeningene i den norske medieindustrien (MBL, LLA, Redaktørforeningen og Norsk journalistlag) som har lobbet knallhardt for å svartmale utviklingen i medieindustrien etter at statsminister Erna Solberg stengte ned store deler av landet i midten av mars.

Medieforeningene gikk høyt ut (for høyt) og skisserte et behov på én milliard kroner i begynnelsen av pandemien, men blir altså avspist med drøye 90 millioner kroner smurt ut over 138 mediehus – og med en beskjed fra departementet som ikke var til å misforstå. Overskytende på 210 millioner kroner sendes rett tilbake til statskassen.

Også Kampanjes omsetning i støtteperioden har falt markant, og dersom 60 prosent av inntektsbortfallet skulle kompenseres, burde vi fått godt over én million kroner. Vi fikk 181.000 kroner i støtte.

Vi kan dermed slå fast at foreningene lyktes aldri med å overbevise regjeringen med å gå for en ren annonsekompenasjon. I stedet vektla man utviklingen i totalomsetning. 

«Vinnerne» av regjeringens korona-millioner ble uansett Adresseavisen, DN og P4. Prisen for «beste» søknad går til Polaris Media-avisen Adressa som stikker av med over 11 millioner kroner. De ti største støttemottagerne forsyner seg godt av regjeringens korona-millioner med 55 millioner kroner, godt over halvparten av den totale kaka.

Flere avishus har uttrykt skuffelse over størrelsen på beløpene og mener omsetningsfallet er større enn kompensasjonen skulle tilsi. Men samtidig har det gjennom koronakrisen blitt fortalt en historie om stadig flere lesere og voldsom vekst i brukerinntekter. Dette er slik vi ser det grunnen til at bransjeforeningen og medienes lobbyister ikke har klart å overbevise politikerne om alvoret i situasjonen.

Også Kampanjes omsetning i støtteperioden har falt markant, og dersom 60 prosent av inntektsbortfallet skulle kompenseres, burde vi fått godt over én million kroner. Vi fikk 181.000 kroner i støtte.

Vi henger ikke med hodet av den grunn. Vi gleder oss i stedet over at det midt i koronakrisen jobbes godt både redaksjonelt og kommersielt i Kampanje. På kommersiell side jobber vi med å digitalisere vår event- og konferansesatsing ytterligere uten å gå på billigsalg med innholdet vårt og denne høsten vil vi presentere noen svært innovative digitale løsninger. På redaksjonell side har vi rekordhøyt antall siteringer i eksterne medier, og gleder oss over at brukerne våre konsumerer stadig flere artikler og bruker mer og mer tid inne på plattformen vår. Det får vi til fordi vi klarer å være nyhetsledende på noen av årets største medie-saker som rettighetsbataljene i TV-markedet og Telia- og TV 2-konflikten eller retter et kritisk søkelys på den blendahvite byråbransjen. 

I løpet av de siste ti årene har Kampanje tidoblet trafikken sin og åtte år etter at vi passerte 100.000 unike brukere i måneden, passerer vi nå 400.000 unike brukere for første gang. Den nye rekorden er på 430.000 unike brukere (kilde: Google Analytics) og det står seg godt til det langsiktige målet om å gjøre Kampanje stadig viktigere for flere.