Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund kunne ikke utelukke nedbemanninger på dagens pressekonferanse i forsøket på å spare 500 millioner kroner i sine mediehus.
- Det er viktig å si at vi ikke ønsker å redusere antall ansatte, men det vil bli vanskelig å klare dette beløpet uten at det påvirker våre ansatte, sier Skogen Lund på kvartalspresentasjonen.
På resultatpresentasjonen kunne Schibsted-sjefen fortelle at 250 millioner kroner av den totale sparepakken allerede var identifisert, og at selskapet jobber med å finne ut hvor i nyhetsdivisjonen resten av kuttene skal tas.
Det kom likevel klart frem at kuttene vil ramme Aftonbladet og papiravisene spesielt hardt. I tillegg skal det jobbes enda hardere med å samkjøre teknologi på tvers av det norske og det svenske markedet, blant annet på annonser, og det vil bli gjennomført omorganiseringer for å få en mer smidig nyhetsorganisasjon.
- Dette er ikke et nedbemanningsprogram og vi kan ikke si hvordan det vil treffe våre ansatte og innenfor hvilke områder, men personalkostnader utgjør en veldig stor del av kostnadsbasen vår og ett av tiltakene våre går på å forenkle vår egen organisasjon samt gjøre den mer lettbent. Det er vanskelig å komme ut av dette uten å bli færre ansatte, men nedbemanninger er ikke et mål i seg selv, sier Schibsteds mediesjef Siv Juvik Tveitnes.
Schibsteds mediesjef Siv Juvik Tveitnes sier det ikke er et nedbemanningsprogram. Foto: NTB Scanpix
- Det er dramatisk
Beskjeden om hvordan kuttene innrettes kom til de ansatte på et morgenmøte onsdag.
- Vi synes dette er dramatisk og som konserntillitsvalgt er jeg opptatt av de ansatte som nå går inn i en usikker tid, sier konserntillitsvalgt i Schibsted Marita E. Valvik.
- Mange ansatte sitter på hjemmekontor og jobber hardere enn noensinne, uten nærhet til andre kollegaer. Det gjør dette til en ekstra utfordrende prosess, legger hun til.
Det er hennes oppfatning at det ikke er redaksjonene som skal bære den tyngste byrden i denne runden.
- De fleste redaksjoner i Schibsted har allerede vært gjennom store restruktureringer de siste årene. Sånn som vi leser dette, skal ledelsen se på de overordnede strukturene i konsernet, sier hun.
Valvik mener Schibsted-ledelsen så langt har vist ansvarlighet ved at de ikke har gått til permitteringer i krisen.
- De har sett at det norske folk trenger journalistikk de kan stole på. Journalistikk er en av bærebjelkene i samfunnet, og den holdningen forventer vi at ledelsen beholder når denne prosessen intensiveres.
- Ser du områder hvor det kan kuttes uten at det påvirker journalistene?
- Det har vært gjort et forarbeid i Schibsteds matriseorganisasjon der man har sett at det er en del doble funksjoner og doble oppgaver som blir gjort på en tungvint måte. Vi håper organisasjonen skal bli enklere og at det skal bidra til at journalistikken får bedre vekstvilkår, sier Valvik.
Klubbleder Jørgen Braastad i VG har foreløpig ikke mye å si om de varslede kostnadskuttene.
- Jeg jobber med å sette meg inn i ting og må komme tilbake til deg på et senere tidspunkt. Jeg håper at journalistikken blir ivaretatt, særlig i disse tider, skriver han i en tekstmelding til Kampanje.
Kraftig annonsefall
Kuttene skal gjennomføres for å møte fallet i papiravisene og ikke minst den økte konkurransen på det digitale annonsemarkedet. Mer enn 100 millioner kroner av kuttene skal ha effekt i løpet av 2020. De resterende 400 millioner kroner vil komme i løpet av 2021.
Resultatene i Schibsteds nyhetsmedier falt med 81 millioner kroner i første kvartal.
Les også: Koronasmell for Schibsted - nå skal mediekonsernet spare 500 millioner
På kvartalspresentasjonen kunne finansdirektør Ragnar Kårhus forklare resultatfallet med det markante omsetningsfallet i svenske Aftonbladet, effekter fra Covid-19 og økte investeringer i VG i blant annet markedsføring.
- Det er tre hovedrivere bak denne negative utviklingen, men det skal legges til at et fortsatt økt salg av abonnement motvirker dette delvis, sier Kårhus.
Aftenbladet må bære skylden for over halvparten av resultatnedgangen, mens Kårhus anslår resultateffektene av Covid-19 i annonsemarkedet ligger på rundt 30 millioner kroner.
- En fortsatt sterk vekst i salget av abonnement motvirket delvis denne utviklingen, sier Kårhus.
- Forberedt på en tøff periode
Med tanke på utsiktene fremover ønsket ikke Skogen Lund å være tydelige på guidingen, men målsetningen om en driftsmargin på seks-åtte prosent på mellomlang og lang sikt opprettholdes.
I første kvartal i 2020 var denne marginen på to prosent.
- Vi kan ikke og noen klar guiding på hvordan året vil ende, men vi er forberedt på en røff periode. Vi reduserer kostnader knyttet til reiser og arrangementet i alle deler av organisasjonen vår og vi vil også stramme inn når det gjelder å ansette nye folk, sier Skogen Lund.
Les også: Reklameinntektene stuper med nesten 120 millioner i Schibsted-avisene
Kommentér