De offisielle TV-tallene fra Kantar viser at både seing på vanlig lineær TV, TV-selskapenes strømmetjenester, Netflix, HBO og YouTube nådde nye høyder i andre halvdel av mars. Annen bruk av TV-apparatet som annet videoinnhold og spill økte også, slik at vi samlet sett konsumerte videoinnhold og brukte TV-apparatet i fire timer og tre kvarter daglig.
TV-seng er i de senere årene blitt redusert, og januar-februar i år var ikke noe unntak. Men koronakrisen løftet seingen i mars, og vi brukte syv minutter mer på TV-seing sammenlignet med mars 2019. Fra tirsdag 10. mars steg seing dag for dag, og søndag 15.mars nådde man et foreløpig høydepunkt på 186 minutter daglig. I de tre siste ukene i mars (uke 11-13) har vi brukt over 2,5 time på å se på TV daglig. Dette er svært mye i en periode helt uten sportssendinger.
Jeg kan ikke huske å ha sett så høye seertall over en så lang periode uten at det er blitt sendt sport.
Kantar’s TVOV undersøkelse måler i tillegg til tradisjonell TV-seing også enkelte globale strømmetjenester, og analyser viser en sterk vekst de siste ukene. Tiden brukt på Netflix, HBO og YouTube økte fra 40 minutter før koronakrisen (uke 6-9) til 52 minutter daglig under krisen (uke 11-13), noe som er en vekst på hele 28 prosent. Samlet konsum, inkl. strømming, for de norske TV-selskapene økte fra 147 minutter til hele 170 minutter. Det er verdt å merke seg at nordmenn altså bruker over tre ganger så mye tid på norske TV-selskap i forhold til på de tre store globale tjenestene Netflix, HBO og YouTube.
Kantar måler også annen bruk av TV-apparat. Dette er en restkategori som består av andre strømmetjenester enn de som er nevnt ovenfor, andre TV-kanaler, spill etc. Annen bruk har økt med 30 prosent, fra 48 minutter til 62 minutter, i perioden før og under koronakrisen. Samlet sitt gir dette et samlet daglig konsum på nesten fem timer (284 min.). Vi kan ikke huske å ha registrert et så høyt samlet konsum av folks TV-apparat.
Den store TV-skjermen i stua er fremdeles og vil i overskuelig framtid være et sosialt samlingspunkt, spesielt når det skjer dramatiske hendelser og begivenheter som fanger hele den norske befolkningen. Til tross for at globale plattformer utfordrer mediemangfoldet og den offentlige samtalen, har koronakrisen så langt med all tydelighet vist at norske medier har befestet sin sterke stilling blant nordmenn.
Når vi tar med strømmet innhold fra de norske TV-selskapene, har seertiden økt fra 147 minutter før koronakrisen (uke 6-9) til hele 170 minutter under krisen (uke 11-13). Dette er en vekst på 16 prosent. Tid brukt på TV øker med alder, og grafen nedenfor viser at 70 åringene faktisk brukte i underkant av seks timer (344 minutter) daglig. I krisetider som vi nå er inne i, er det helt klart at TV’en er det viktigste mediet for følge nyhetene og motta nyttig informasjon for de eldre i en tid da de kanskje er mer isolert enn noensinne. Etter som krisen går over i normal situasjon får mediene en mer samlende og avkoblende funksjon både for eldre og resten av befolkningen. TV-mediet har med andre ord uten tvil svært viktige funksjoner for folk flest i disse dager, spesielt blant de eldre. NRK1 er for mange eldre det viktigste nyhetsmediet, informasjonskanalen, samlingspunktet, og som gir avkobling og underholdning på kveldstid. Dette er sentrale oppgaver i forhold til NRKs oppdrag.
Kommersielt sett er det mest interessante at den sterkeste veksten i konsumet fra perioden før krisen til under krisen at seertiden øker mest blant de under 40 år. Det er faktisk 10-19 åringene som har den sterkeste veksten med hele 25 prosent. Kantar har internasjonale studier som bekrefter at disse trendene gjelder i mange land, og f.eks. øker konsumet med hele 32 prosent i Storbritannia og mest blant de yngre aldersgruppene.
Mediebyråene melder om at TV-kanalene har tilgjengelige varelagre og er fleksible i forhold bestillinger av reklamekampanjer. Annonsemarkedet ser foreløpig ut til å svikte. En årsak kan være at den akutte kritiske situasjonen vi er inne i har medført at annonsører, mediebyrå og folk flest er midlertidig litt handlingslammet. Det er rimelig å anta at det norske samfunnet og folk flest etter hvert vil ta opp et mer normalt handlingsmønster igjen. I de siste dagene har vi også opplevd en viss grad av normalitet, og flere bransjer som bo- og byggevarer og hagesentra har økt omsetning.
Kommentér