Det norske samfunnet blør, Medie-Norge med tilhørende annonsemarked inkludert. Nå er det viktig at både annonsør og mediebyrå er ekstra bevisste i sine valg – samt stiller krav!

I går gikk salgs- og markedsdirektør Bjørn Gunnar Rosvoll i TV 2 samt kommersiell direktør Christian Haneborg i Schibsted ut med en felles erklæring med budskap om blant annet at fortsatt investering i globale sosiale medier verken bidrar til samfunnsinformasjon eller norske skatteinntekter.

Senere på dagen kom Facebooks Rune Paulseth med sin versjon av saken – og det er fint at begge parter får slippe til. Det er en del av den viktige ytringsfriheten som er et fundament i demokratiet vårt!

Men jeg må ærlig innrømme at jeg må si meg svært så enig med Schibsteds Haneborg og TV 2s Rosvoll. Visst har vi kamper om hvem som kan levere de beste produktene til våre annonsører, men her er vi i høyeste grad samstemte.

Nå har annonsører og mediebyråer en ekstra god mulighet til å ta samfunnsansvar. Gjør som Haneborg og Rosvoll anbefaler: Sats norsk og nordisk og sats på de som tar et redaksjonelt ansvar. 

Vi ser multinasjonale sosiale medienettverk som knapt betaler skatt til Norge, på bakgrunn av at de fakturerer fra Irland eller andre land. Dette gjør sitt til at de betaler «peanøtter» i skatt til vårt samfunn.

Nå er det tid for at annonsører og mediebyråer tenker norske og nordiske medier som for det første jobber døgnet rundt med å skape god og dyptpløyende journalistikk som orienterer det norske folk i en vanskelig situasjon. Dessuten så er det, for det andre, viktig å stå opp for de som ikke snylter på det norske samfunnsmaskineriet, men som betaler skatt som går til det norske velferdssamfunnet.

I disse dager produserer norske og nordiske redaksjonelle medier ekstra med trafikk, enten det er seere, brukere, lesere eller lyttere. Når det er alvor – så kjenner nordmenn sin besøkelsestid. Da blir det ofte trafikk-rekorder i lokale, regionale og nasjonale medier. Da søker nordmenn til medier de stoler mest på.

Men det koster penger å lage god journalistikk – samt holde koken med viktige nyheter 24 timer i døgnet. Problemet i slike situasjoner er at det for mediene ofte koster mer enn det smaker, rent økonomisk sett. For man kan ikke leve av trafikk i mediene. Man kan derimot leve av trafikk som finansieres, enten av forbruker eller annonsør, gjerne en fin kombinasjon. Problemet er ofte at annonsemarkedet blir mer eller mindre borte når krisesituasjoner oppstår.

På en annen side, ser vi dessverre multinasjonale sosiale medienettverk som knapt betaler skatt til Norge, på bakgrunn av at de fakturerer fra Irland eller andre land. Dette gjør sitt til at de betaler «peanøtter» i skatt til vårt samfunn.

Men dette kan de som kjøper plass i multinasjonale sosiale medier gjøre noe med. Dersom de allikevel skal kjøpe annonser fra disse, bør de kreve at de får faktura fra deres norske selskap – og ikke fra selskapet i Irland. På den måten må de forplikte seg til å betale skatt til Norge. Noe som jeg anser som en selvfølge.

Nå er tiden inne for å heie ekstra på norske og nordiske medier som tar et redaksjonelt ansvar. Sats gjerne ekstra på medier som eies av Schibsted, Polaris, Aller Media, Egmont, Amedia og mange flere små, mellomstore og store i disse dager.

Det er nemlig en investering i demokratiet for fremtiden. Og ikke minst en investering i innhold som er vesentlig – både i normale og unormale tider.