Bjørn Gunnar Rosvoll fra TV 2 og Christian Haneborg fra VG påstår i et innlegg at sosiale medier både er kilde til feilinformasjon og generelt ikke leverer et positivt bidrag i krisen vi står i. Vi er respektfullt uenige, og dette er hvorfor:

La oss starte med noen fakta om hva vi rent faktisk har gjort for å sikre brukerne våre mot feilinformasjon. Siden det internasjonale utbruddet av covid-19, har Facebook:

  • fjernet feilinformasjon som kan utgjøre en fare for folks helse, for eksempel ved å gi feilaktige opplysninger om hvordan man kan bekjempe eller kurere smitten.
  • stoppet annonser ment til å skape panikk, eller som impliserer at enkelte produkter garanterer en kur eller beskyttelse for koronaviruset
  • forhindret annonser som kapitaliserer på den nåværende krisen ved å for eksempel selge medisinske ansiktsmasker, blant annet fordi det er viktig at det fortsatt er nok til vårt fantastiske helsepersonell
  • vi samarbeider med Faktisk.no som ​bidrar med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, samt med å faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig.​ Vi samarbeider også med Medietilsynet om hvordan man kan avdekke falske nyheter.

Det er ingen tvil om at Schibsteds medier gjør et fremragende stykke arbeid for å holde det norske folk informerte - men de er langt fra alene i sin innsats. Dette er hva vi gjør:

  • I Norge er vi i tett dialog med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI), og vi leder folk som søker på koronavirus på Facebook og Instagram direkte til deres informasjonsportal: helsenorge.no/koronavirus​.
  • Vi har gitt WHO så mange gratis annonser de trenger for å respondere på koronaviruset. Et lignende tilbud har vi gitt Helsedirektoratet, som allerede nå kjører annonser på tvers av våre plattformer helt gratis
  • Både på Facebook og Instagram har vi i dialog med Helsedirektoratet lagt en informasjonsboks i toppen av alle norske brukeres nyhetsstrømmer, som leder dem direkte til Helsenorges side med informasjon om Covid-19.
  • I Norge har vi også gitt daglig støtte til myndighetenes kampanjer. Og vi har gitt fritak fra regler, slik at disse annonsene kan inneholde en større mengde korrekt og presis informasjon. Vi har også verifisert deres Facebook- og Instagramsider, så folk vet at det er her de finner den offisielle informasjonen.

Vi anerkjenner at dette er et av de viktigste spørsmålene i tiden, og vi vil alltid spørre oss selv om vår innsats er tilstrekkelig. Mennesker har til alle tider vært en kilde til rykter og dårlige råd - også på internettet - og det er derfor spesielt viktig å sikre adgang til presis og korrekt informasjon i krisetider. Men det vil være feil å alene på bakgrunn av dette konkludere med at sosiale medier ikke er viktige i situasjoner som dette.

Det er nettopp på sosiale medier vi ser en oppblomstring av de mest fantastiske sosiale tiltakene på våre plattformer. For eksempel kunne vi i VG lese om Facebook-gruppen “Oslo hjelper Oslo”, som fikk over 12.000 medlemmer på bare én dag. Gruppen fokuserer på å hjelpe de som er i karantene: ved å gjøre innkjøp, gå tur med hunder, passe barn, og bære medisiner til de som ikke kan gå ut. Nå teller den 35.000 medlemmer. Vi ser også at kulturlivet finner en vei videre gjennom våre plattformer. Justisminister Monica Mæland løftet i dag frem den digitale konsertarenaen Brakkesyke 2020, og det finnes flere eksempler som dette.

Hvis det er en ting som er viktig i kritiske situasjoner, så er det at vi står sammen. Sannheten er at sosiale medier og redaktørstyrte medier fortsatt må fungere side om side på det de er best til. Og der sosiale medier for alvor bidrar, er jo nettopp ved at det er der nordmenn faktisk møtes, står sammen og hjelper hverandre gjennom en vanskelig tid.