I enkelte land er det populært å omtale nyhetssaker som «fake news» for å diskreditere medias troverdighet. I Norge er det tydeligvis fritt fram for myndigheter å omtale legitime bedrifter som kriminelle, hvis det fremmer en politisk sak. Det er i hvert fall det statssekretær Frida Blomgren gjør i Kampanje i dag. Og det er det leder for Lotteri- og stiftelsestilsynet, Gunn Merete Paulsen, har gjort ved flere anledninger. Norsk Tipping-sjef, Åsne Havnelid, har gjort det samme. Alle har gjort det mot bedre vitende.

Det finnes nemlig ingen hjemmel i norsk lov for å kunne stoppe spillreklamen som sendes på utenlandske TV-kanaler i Norge i dag, selv om reklamen retter seg mot et norsk publikum. Og det er nettopp derfor man har kommet med et forslag som skal endre lovgivningen, som ulovliggjør «formidling» av denne reklamen.

Vi har fått ekspert i europarett og immaterialrett, professor Ole-Andreas Rognstad til å vurdere uttalelsene til Blomgren og co. Hans vurdering er krystallklar: «det [finnes] ingen rettsregler eller vedtak som gir grunnlag for å si at pengespillreklamen i utenlandske TV-sendinger som mottas i Norge er ulovlig etter norsk rett», fastslår han.

Likevel fortsetter Blomgren å omtale reklamen som ulovlig og snakker om at Discovery bruker smutthull og driver med omgåelser. Det siste er også feil, noe EU-kommisjonen ettertrykkelig slo fast i sin beslutning 31. januar 2018. I sitt svar i Kampanje i dag går hun fra å hevde at det i hovedsak er TV-selskapene som driver ulovlig, til nå å hevde at også Telenor og alle de andre norske distributørene driver ulovlig – og kriminaliserer dermed enda flere bedrifter.

At flere norske myndigheter kjører en ren «fake news» strategi i spillreklame-debatten, og beskylder legitime bedrifter som Telenor og Discovery for å operere ulovlig, uten å ha belegg for det, bør få varselsklokkene til å ringe i politiske miljøer.

Samtidig «tror» Lotteri- og stiftelsestilsynet at nedgangen i omfanget av pengespillreklamen i Norge kan «skyldes at norske myndigheter har vært tydelige på at denne markedsføringen er ulovlig».

Det sier noe om kunnskapsnivået i denne debatten, og hvordan norske myndighetsinstanser lar tro og retorikk trumfe jus og fakta.

Utenlandske spillaktører reklamerer mindre på norsk TV fordi de flytter pengene over på andre kanaler. Akkurat som Norsk Tipping gjør. Og akkurat som Rikstoto gjør.

Blomgren uttaler til Kampanje at «Nå er det jo sånn at dette forbudet er der fordi vi ønsker å ha en ansvarlig pengespillpolitikk. Det er for de sårbare spillerne at vi har dette systemet, og da kan vi ikke se bort fra det, fordi at noen tjener penger på noe som er ulovlig i Norge.»

Men det er det lite som tyder på. Når Discovery innfører et regime for pengespillreklame på sine kanaler, som er like strengt som Norsk Tipping sine rammer, og som vil bidra til en mer ansvarlig linje, møtes det ikke med positivitet, men bare med nye påstander om "ulovlighet". Departementet er ikke en gang interessert i om det kan virke. Samtidig følger de ikke opp Norsk Tipping sine pengespillreklamer med barn og lykkelige vinnere som fortsetter å strømme ut fra Hamar.

Det finnes ingen forskning som slår fast at det å sensurere spillreklame på TV vil redusere antall spilleavhengige, og man vet altså ikke hvilken positiv effekt en lovendring vil ha. Man vet nå mer om hvilke negative effekter forbudet vil ha for mediebransjen, uten at det blir tillagt vekt. Og mens reklamen for utenlandske pengespill går ned, øker antallet tilbydere av norske pengespill – Norge delte ut fem nye private lotterilisenser i 2017 – og med det økte også reklamen for norske pengespill.

At et ansvarlig departement, et tilsynsorgan og en statlig spillaktør villeder publikum i utstrakt skala, bør få varselsklokkene til å ringe i flere politiske miljøer. Det fører hverken til en sunn kulturpolitikk, eller en ansvarlig spillpolitikk. Og det er i beste fall naivt å tro at det nå er de mest sårbare spillerne som står i fokus.

Norske myndigheter gjør det de kan for å sikre mest mulig inntekter til idretten og veldedige formål, og de er villige til å risikere deler av det norske mediemangfoldet i sitt korstog. Det er gambling i stor stil. Vi ber om en ryddig, åpen og god debatt om hvordan viktige mål skal nås. Vi ønsker å bidra til at disse målene nås, og ber egentlig ikke om noe annet enn at departementer og andre myndigheter driver fair play.