På den store «Medieleder»-konferansen i Bergen onsdag denne uken, kunne Norsk Redaktørforening sammen med medieforsker Jens Barland fra NTNU presentere rapporten «Redaktøren – toppleder eller reportasjeleder?» som tar for seg endringene «i hvordan redaktørrollen utfordres og organiseres med utgangspunkt i redaktørenes egne erfaringer».

Der kommer det frem at noen av utfordringene ved redaktørjobben er rivalisering, usikkerhet og store avstander mellom redaktøren og de som tar beslutningene. 

- De som er redaktører i de små virksomhetene i de store konsernene, de gir uttrykk for at det er en veldig avstand fra det de ønsker og opp til dem som egentlig tar beslutningene, sier Jens Barland til Kampanje.

Han beskriver en ganske annerledes redaktørrolle, enn oppfatningen av en redaktør som en toppleder i en uavhengig bedrift.  

- Er redaktøren like viktig i dag som han var tidligere?  

- Det er mye som utfordrer redaktørrollen og mye rivalisering. En ting er redaktører i store mediekonserner med store forretningsinteresser der det er rivalisering om redaktøren bare skal styre redaksjonen eller ha en rolle opp mot den øvrige virksomheten. Men i tillegg har du også en samfunnsutvikling der redaktørene tidligere bestemte hva som skal ut i offentligheten, mens alle i dag har tilgang til sosiale medier og vi er alle vår egen redaktør. Også i den settingen er det krevende for redaktøren å være den tydelige lederen for diskusjon og offentlighet, sier Barland til Kampanje.

Les også: VG-sjefen presses på ny i Giske-saken - nekter å kommentere Sofies PFU-klage

- Blir tøffere og tøffere
Barland har selv fartstid fra bransjen og var før han gikk av i 2002 ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad. På spørsmål fra scenen om han var glad han ikke lenger var en del av medieindustrien, svarte Barland. 

- Jeg vil nok være med på at det blir tøffere og tøffere, hardere og hardere og mer uoversiktlig, men samtidig man skal ikke glemme at også før internett gikk aviser konkurs på grunn av dårlig ledelse. Det er ikke alt som er nytt, sa Jens Barland da han presenterte rapporten fra scenen på Hotel Norge i Bergen i dag.

Han sier videre at mange redaktører opplever stor usikkerhet i møte med digitaliseringen.

- Hva slags type menneske må man være for å bli en medieleder for fremtiden?

- Du må være en kombinertutøver som har et brennende hjerte for journalistikk og offentligheten, men som også greier å håndtere fremtidens kommunikasjonsformer og har en kommersiell nese, sier Barland.

Her kan du se et videointervju med Jens Barland og den nye Egmont-sjefen, Nina Vesterby. 

- Redaktøren står fjellstøtt
En relativt fersk toppleder i medieindustrien er administrerende direktør i Egmont Publishing, Nina Vesterby. Hun mener rapporten peker på mange utfordringene ved å være medieleder og redaktør, men sier til Kampanje hun er ikke veldig bekymret over redaktørens posisjon i eget magasinforlag.  

- Ja, jeg synes rapporten gir et veldig godt bilde på det. Ser du på Egmont som selskap står redaktøren fjellstøtt vil jeg tørre å påstå. De har et veldig tydelig mandat, men det er også en forventning i tilknytning til å være med på teknologitrender, markedstrender og medietrender generelt, sier Vesterby.

I Egmont Publishing har det vært gjennomført flere store omorganiseringer de siste årene med det resultat at flere og flere publikasjoner samles på færre redaktørhender. Vesterby mener det er en forskjell på det som i Egmont i dag er ansvarlig redaktører og merkevareredaktører.

- Redaktøren skal ha det overordnete ansvaret og utviklingen, mens merkevareredaktøren skal ha ansvaret for merkevaren. Også er det sånn at hvis det er en uenighet med de kommersielle miljøene så er det sånn at asnvarlig redaktør skal ta det siste ordet, sier Vesterby.

Les også: Ny Egmont-topp: - Har gjennomført en del nedbemanninger

Som relativt ny toppsjef i mediebransjen mener hun at virkeligheten ikke helt svarte til forventningene.   

- Jeg trodde jeg kom til en bransje hvor det bare var fest og moro, men jeg ser jo at hverdagen ikke er helt det. Men fra spøk til alvor ser jeg at oppgaven er utfordrende og den kommer også til å være utfordrende også etter Barlands rapport. Læringskurven min kommer fortsatt til være bratt, sier Vesterby.

Undersøkelsen som ble lagt frem i dag er gjennomført på vegne av Norsk Redaktørforening. Til sammen 139 ansvarlige redaktører har svart på undersøkelsen. I tillegg har 11 ansvarlige redaktører blitt enten dybdeintervjuet eller deltatt i referansegruppen for undersøkelsen til Jens Barland.

Tok debatten:

I debatten «Hvem skal lede mediehusene i fremtiden og hvordan» på den store «Medieleder»-konferansen i Bergen torsdag denne uken, deltok Nina Vesterby (Egmont), Øyulf Hjertenes (Bergens Tidende), Kaja Mejlbo (Utdanning) og Anders Opdahl (Amedia). Foto: Eivor Eriksen.

Her er noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:  

• I de store konsernene kan det blant annet være stor avstand, inntil fire ledd, fra ansvarlig redaktør og opp til dem som reelt sett bestemmer rammebetingelsene. Flere peker på at det økonomiske topplederansvaret kan oppleves som begrenset når for eksempel to tredjedeler av totale kostnader blir fastsatt av konsernet.
• Redaktører og ledere i mindre konserner og frittstående mediebedrifter mener de har større innflytelse på egne rammevilkår, enn redaktørene i de store mediekonsernene. 
• Redaktører vil være mer enn journalistiske ledere. De ønsker å være involvert i teknologi og kommersiell utvikling. Dette gir dem helhetlig innsikt og en topplederrolle hvor de kan møte de utfordringene som er viktigst for å sikre journalistikken i fremtiden. 
• Selskapenes styrer er den viktigste arena for innflytelse og dialog, ved siden av en nær og hyppig kontakt med styreleder eller overordnet leder. I de store konsernene og i magasinforlagene er dessuten businessreview-møtene en viktig arena. 
•  Drøyt to tredeler av redaktørene mener de har god eller svært god innflytelse over egne rammevilkår. Aller best oppgis den å være blant de redaktørene som jobber i frittstående mediehus og i små konserner. I de store konsernene og i Fagpressen oppleves innflytelsen noe lavere. 
•  Redaktørene opplever at eiere eller ledere høyere i systemet er lydhøre for deres synspunkter. Også her er opplevelsen noe bedre i frittstående mediehus og i små konserner enn hos de store og i Fagpressen. 

 Rapporten blir presentert og debattert på Medieleder 2019, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforenings felles konferanse, i Bergen i dag.