Artikkelen blir oppdatert. Kampanje dekker presentasjonen av mediestøttemeldingen i Drammen.

Regjeringen foreslår å fjerne kringkastingsavgiften og finansiere NRK over skatteseddelen. Finansieringsmodellen regjeringen foreslår har, ifølge Kulturdepartementet, en tydelig sosial profil samtidig som den ivaretar og gjør det lettere å forutsi NRKs økonomi.

– Vi skal ha en sterk allmennkringkaster, men vi må også passe på at NRK ikke svekker grunnlaget til de andre medieaktørene. Vi legger til et punkt i NRK-plakaten om at NRK skal ha særskilt ansvar for å dekke tema og geografiske områder med lav oppmerksomhet, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Se intervju med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen:

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen advarer mot risikoen en slik finansiering kan ha for NRKs selvstendighet.

- Det er ingen hemmelighet at NRK har vært skeptisk til statsbudsjettfinansiering, i likhet med et bredt stortingsflertall for bare ett år siden. Samtidig lager regjeringen rammer som gjør at problemet med å være finansiert via statsbudsjettet mye mindre, sier Eriksen til Kampanje.

I meldingen heter det:

«Departementet erkjenner samtidig at det for en offentlig finansiert allmennkringkaster som har til oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk fra blant andre politiske grupper og offentlige myndigheter reiser seg særlige spørsmål knytet til uavhengigheten.»

- Grunnen til at vi har vært skeptiske er at det kan settes spørsmålstegn ved NRKs uavhengighet, sier Eriksen til Kampanje.

Regjeringen kommer ikke med bare en ny finansieringsmodell for NRK. Også øvrige medier skal ha ny mediestøtte. Regjeringen bekrefter at den vil gi mer pressestøtte til lokalavisene. I dag mottar seks aviser en tredel av støtten. Dette er i tråd med forslagene fra Mediemangfoldsutvalget, som la fram sine anbefalinger for to år siden.

Den direkte mediestøtten for 2020 til 2022 skal oppjusteres hvert år i takt med lønns- og prisveksten, uten et effektiviseringskrav. Avviklingen av kringkastingsavgiften vil innebære reduserte kostnader for NRK. I en overgangsperiode vil deler av denne innsparingen bli tilført mediestøtte for å lette omleggingen av støtteordningene.

- Lokale medier er viktige for lokaldemokratiet. Det er derfor viktig å beholde et finmaska nett av lokale nyhetsmedier, og regjeringen ønsker å satse på lokalt mangfold, heter det i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Regjeringen vil starte omleggingen fra 2020 i dialog med bransjen. Fra 2021 vil Mediestøtterådet videreføre denne fordelingen.

Klokken 12.45 skal kulturminister Trine Skei Grande presentere regjeringens forslag til ny mediestøtte. Det skjer på årsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) I potten for statlig direkte og indirekte mediestøtte i dag ligger 7,7 milliarder kroner. Her er NRKs lisensinntekter på godt over fem milliarder en del av potten. Resten er momsfritak, pressestøtte og en del mindre ordninger. Samtidig blir det klart at all mediestøtte samles i én ordning:

- Ved å samle mediestøtten i én ordning, legger vi til rette for mer forutsigbare rammer samtidig som vi styrker prinsippet om armlengdes avstand. Politiske avgjørelser om mediestøtte bør være tuftet på overordnede hensyn som ligger fast over flere år. Dette vil fremme balansen mellom nasjonale og lokale medier, mellom kommersielle og offentlig finansierte medier, og mellom etablerte og nye medier, sier Grande.

Regjeringen oppretter et uavhengig mediestøtteråd for å sikre og styrke prinsippet om «armlengdes avstand». Rådet skal fra 2021 videreføre fordelingen fordelingen av mediestøtten,

- I en tid med raske endringer er det avgjørende for mediebransjen at en ser de politiske virkemidlene i et helhetlig og langsiktig perspektiv, sier Grande.

I 2017 kom Mediemangfoldsutvalget med sin innstilling til regjeringen der de foreslo modeller for en moderne mediestøtte. En utålmodig mediebransje har siden den gang ventet på oppfølgingen, som har blitt utsatt gjentatte ganger. 

Lederen av utvalget, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, kom med krass kritikk av kulturministeren og regjeringens mediepolitikk i et intervju med Kampanje torsdag.

- Først og fremst er jeg forundret og overrasket over at det først nå kommer en mediemelding, to år etter at vi la fram utredningen. Utvalget var bredt sammensatt med tydelige konfliktlinjer fra bransjen. Vi sto likevel samlet bak samtlige forslag. Jeg synes vi la fram en ambisiøs og tydelig utredning. Rapporten har preget den mediepolitiske debatten de siste to årene fordi det var en konkret analyse av hele medielandskapet, sa Åmås til Kampanje:

Les mer: Åmås: - Talende og deprimerende at mediemeldingen har tatt så lang tid