Kampen om en mer rettferdig skattepolitikk har stått på agendaen i både OECD og EU de siste årene, og i den norske mediebransjen er det flere som har tatt til orde for å bekjempe skatteplanleggingen til selskaper som Google og Facebook.

Schibsted har lenge snakket om behovet for likere konkurransevilkår på det nordiske mediemarkedet der de store teknologigigantene slipper unna med svært lave bidrag til statskassen samtidig som omsetningen på det norske marked vokser inn i himmelens.

Les også: Schibsted støtter forslag om Google-skatt

Nå lader også bransjeorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kanonen med argumenter som skal ramme de amerikanske kjempene til å betale mer skatt.

- Det er viktig å øke intensiteten i arbeidet med å finne løsninger, både globalt og lokalt i Norden. I EU ligger det et forslag på bordet som krever enstemmighet blant medlemmene og nå ber vi om at det også settes en dato for når OECD skal finne en løsning, sier administrerende direktør i MBL, Randi Øgrey, til Kampanje.

Anslag på omsetningen til eksempelvis Google og Facebook ligger i størrelsesorden nesten seks milliarder kroner. Samtidig betalte de to gigantene henholdsvis tre millioner kroner og 919.000 kroner.

Les også: Facebook og Google kan nå ny annonserekord i Norge

Vil ha britisk Google-skatt:

- De nordiske landene bør seriøst vurdere å følge Storbritannias eksempel, sier Randi Øgrey i MBL. Foto: Scanpix.

- Skuffet over manglende tempo
Øgrey mener skatteleggingen av denne typer selskaper er «kunstig lav» og hun går nå på ny sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland med tanke på å få de nordiske regjeringene til å utfordre OECD på dette området og få noe til å skje.

De nordiske medieforeningene har derfor bedt PWC å utrede problemstillingene i en rapport om skattlegging av digitale selskaper.  

- Rapporten konkluderer med at det nok er lang vei frem før det kommer overnasjonale regler i regi av EU eller OECD på plass, sier Øgrey.

Prosessene i OECD og EU trekker nemlig voldsomt ut i tid og OECD vil første komme med sine forslag i en ny rapport i 2020.

- Er du skuffet over at det går for langsomt her?

- Vi er skuffet over manglene tempo. Det går for sakte med å finne løsninger globalt, derfor er EUs initiativ viktig. Men også her må det brukes tid på å få enstemmighet. Vi mener dagens uthuling av nasjonale skatteordninger bør bekymre hele regjeringen. Vi må tette skattehullene. Og finne systemer som virker i den mer digitaliserte globale økonomien, sier hun.

Det var i fjor at MBL for første gang la frem rapporten «Unequal taxation in a digital world – a challenge for the Nordic media industry» som blottla skjevhetene mellom nordiske og globale aktører med hensyn til skattlegging.

Ifølge anslag fra PWC risikerer Norge å gå glipp av flere hundre skattemillioner årlig med dagens skattlegging.

Les også: Ny rapport om skjev medieskatt legger press på regjeringen

- Bør følge Storbritannia
Nå foreslår de fire nordiske medietoppene en ny skatt på bruttoomsetningen til de globale teknologiselskapene etter mønster av et midlertidig forslag fra EU-kommisjonen og et nasjonalt tiltak fra Storbritannia.  Her har EU hatt et forslag oppe om å skattelegge de digitale aktørene med tre prosent av bruttoinntektene, mens Storbritannia har et forslag om to prosent.

- Det går for sakte i EU og i OECD og derfor bør man ta egne intitiativ. Nå haster det og det er finansieringen av den norske velferdsmodellen som står på spill, sier Øgrey.

Hun mener tiltak «er nødvendig, både av hensyn til å ha like konkurransevilkår og også Norges evne på lang sikt til å opprettholde velferdssamfunnet». Øgrey kaller det en call to urgency.

- De nordiske landene bør seriøst vurdere å følge Storbritannias eksempel. Der har man siden 2016 hatt en egen skatt på overskudd som føres ut av landet, og for 2019 vil regjeringen innføre en Digital Sales Tax på to prosent av omsetningen. Dette er langt fra nok, men er en begynnelse, sier hun..  

Hun velger å tolke rapporten fra PWC dithen at det legges inn anbefalinger om å følge Storbritannias eksempel.

- Nå ber vi regjeringen sette inn på sine beste hjerner for å forsøke å finne løsninger på de utfordringene dette medfører ikke bare i mediebransjen og i næringslivet for øvrig, men også for demokratiet. Alle ser utfordringene her, men vi har ikke klart å tette disse skattehullene som dukker opp den digitale økonomien. Erkjennelsen har blitt sterkere om at dette utfordrer oss på mange områder, sier Øgrey. 

Klar med ny skatte-rapport:

I den nye PWC-rapporten kommer det frem det utredes mye i ulike overnasjonale fora, uten konkrete resultater. Her partner og advokat i PWC, Ståle Wangen, som har jobbet med den nye rapporten. Foto: PWC.

Åpner for nasjonale løsninger
Ifølge partner, advokat og leder av kontoret for Internasjonale skatt i PWC, Ståle Wangen, vil den mest hensiktsmessige løsningen være et overnasjonalt tiltak i regi av OECD.

- Det vi skriver i rapporten vår er at det som hadde vært best sett fra et skattefaglig ståsted er å finne en felles løsning som alle kan enes om. Men hvis det tar uforholdsmessig lang tid så bør mediebedriftene og de nordiske landene vurdere lokale tiltak, sier Wangen.

Han sier det er OECD som er den store aktøren på området og den man ønsker skal utforme reglene.  

- Men når det trekker ut på OECD-nivå er det mange land som føler at dette haster og som da innfører lokale tiltak og regler. Dette ser vi eksempler på både i Canada og Storbritannia. Det er et veldig press på OECD nå, sier han.

- Er skatt på en slik bruttoinntekt etter mønster av Storbritannia det beste forslaget så langt?

- Det er i hvert fall det andre land ser på som den mest nærliggende løsningen. Men det er utfordringer med et slikt tiltak også. Det er kontroversielt å ilegge en bruttoskatt og det kan komme i konflikt med både internasjonale handelsavtaler og skatteavtaler, sier han.  

En utfordring med en slik skattlegging av bruttoomsetningen til et selskap er at et slikt tiltak også vil ramme selskaper som går med underskudd.

- Et annet moment er at det fort kan bli krevende og er ganske dyrt å administrere en slik ordning og spørsmålet blir da om det man får inn av skatteinntekter svarer seg i forhold til hva en slik løsning vil koste i påvente av en langsiktig og endelig felles internasjonal løsning, sier han.