Denne uken møter kulturminister Trine Skei Grande (V) partiene på Stortinget til et møte for å se på muligheten for et mediepolitisk forlik om støtteordningene til mediene. 7,7 milliarder ligger i potten som politikerne skal forsøke bli enige om fordelingen av. Grande skal sammen med de parlamentariske lederne og kulturpolitikerne drøfte NRK-finansiering, finansiering av en kommersiell kringkaster, produksjonstilskudd til avisene og innovasjonsstøtte til digitale medier og journalistikk.

Arbeiderpartiet, som har hatt styringen over Kulturdepartementet og mediepolitikken i nærmere ti år på 2000-tallet, går til forhandlingene med et forlik i sikte. Men det største opposisjonspartiet stiller flere krav.

- Ingen partier har flagget noen modell ennå, men vi er opptatt av at NRK-finansieringen skal stå seg over tid og ha legitimitet i diskusjonen, sier nestleder av Familie- og kulturkomiteen, Anette Trettebergstuen (Ap), til Kampanje.

NÅ: Truer NRK mediemangfoldet? Se debatt direkte kl. 08.30

Vil ha husstandsavgift, sier nei til felles pott
Hun ønsker ikke samle finansieringen av NRK og produksjonstilskuddet i én mediepott, slik regjeringen skisserer i Jeløya-erklæringen.

- Vi er skeptiske til det, og har også sagt at vi fatter interesse for den finske modellen, altså en husstandsavgift i stedet for lisensen, men vi har ikke låst oss til noe.

Trettebergstuen slår fast at Arbeiderpartiet skal fortsette å være en garantist for å opprettholde NRKs tilbud på dagens nivå, men hun mener likevel at NRKs dominerende posisjon kan være en utfordring for de kommersielle mediehusene.

- Det er minst like viktig å komme med tiltak som opprettholder mediemangfoldet generelt.

- Flere år på overtid
Arbeiderpartiet er derfor villig til å se på innretningen av produksjonstilskuddet.

- Men der regjeringen konsekvent har forsøkt å svekke støtten, er våre forslag ment å styrke den.

Ap mener regjeringen har somlet i mediepolitikken.  

- Dette er flere år på overtid. Stortinget har for flere år siden, i forbindelse med behandlingen av allmennkringkastingsmeldingen, slått fast at regjeringen skal komme med forslag til ny NRK-finansiering og tiltak for å bedre mediemangfoldet, og Stortinget har allerede slått fast at det er viktig med bred enighet for å få sikre legitimitet og forutsigbarhet.

- Betyr det at dere vil strekke dere langt for å komme til enighet?

- Alle har sagt at det er målet. Vi må ha en finansieringsordning som står seg over tid. Det er et viktig prinsipp. Jeg tror nok feilen den forrige kulturministeren gjorde var at hun leverte en sak til Stortinget som ikke var ferdig. Nå begynner kulturministeren i andre enden med samtaler før hun leverer. Hun er tydeligvis innstilt på ikke å kaste bort mer tid.

Frp åpner for forlik
Frp har på noen områder stått lengst unna det politiske flertallet i mediepolitikken. Nå er regjeringspartiet villig til å drøfte et medieforlik.

- Det kan være fornuftig med et forlik om mediestøtten. Frp mener at det er viktig at vi har en bred enighet om mediepolitikken fordi medier er noe som angår alle i samfunnet. Opp gjennom årene har det vært en del uenighet om pressestøtte, NRK-lisens og andre ting i mediepolitikken,  og den uenigheten er der fortsatt. Jeg ser likevel fram til å høre hva statsråden mener og tenker om muligheten til å skape en bredt flertall bak mediepolitikken, sier mediepolitisk talsperson i Frp, Morten Wold, til Kampanje. 

Han tror pressestøtte blir en sentral del av forhandlingene på Stortinget.

- I samtalene vil det sikkert bli en del snakk om hva som skal skje med pressestøtten. Regjeringen har jo tidligere foreslått å kutte støtten. For min del er jeg mer opptatt av støtten til lokalavisene ute i distriktene enn å gi mesteparten av støtten til særaviser. Jeg regner med også at en mulig avtale med TV 2 og NRK-finansiering blir sentrale tema i forhandlingene på Stortinget.

- Hva tenker du om sjansene til å få til et forlik?

- Det er det vanskelig å svare på, men det har jo vist seg tidligere at man kan stable forlik på beina på Stortinget. Først må vi høre hva statsråden tenker, så får man diskutere de mediepolitiske sakene.

I 2016 ble alle partiene på Stortinget, med unntak av regjeringspartiet Frp, enige om en avtale om finansiering av NRK og kommersiell allmennkringkaster  i 2016. Spørsmålet er om Frp mer villige til å inngå forlik nå?

- Jeg satt i helsekomiteen den gangen, så jeg var aldri med i de forhandlingene. Men det er ingen vits å gå i forhandlinger hvis man har bestemt seg på forhånd.

Les også: Schibsted refser ny NRK-rapport

Åmås mener Grande tar feil
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ledet det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som avga sin innstilling for ett år siden. Han er spent på utfallet av forhandlingene på Stortinget.

- Jeg tror og håper på det sterkeste at man får til et bredest mulig mediepolitisk forlik på Stortinget. Mediemangfoldsutvalget var enstemmig på at mediepolitikken burde ha et slikt forlik bak seg. Derfor er det veldig positivt at kulturministeren nettopp tenker på den måten, ellers så blir mediepolitikken for kortsiktig og skjør. Det som trengs nå er minst fire års perspektiv der man kan tenke seg reforhandlinger hvert fjerde år, sier Åmås til Kampanje.

Åmås, som var statssekretær i Kulturdepartementet en kort periode før han gikk til Fritt Ord, er kritisk til regjeringens håndtering av mediepolitikken.

- Sett utenfra virker det ikke som det har skjedd noe med mediepolitikken i Kulturdepartementet det siste drøye året. Departementet sier selv at det har jobbet for fullt, men det virker ikke slik utenfra.

Saken fortsetter etter bildet.

Fortsatt krevende: - Det like stor grunn til å være bekymret for finansieringen av den viktige journalistikken nå som i fjor, mener Knut Olav Åmås. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix.

Spår trøbbel med Frp
Han kjøper ikke kulturministerens analyse av at mediemarkedet har forandret siden Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars 2017, slik kulturministreren uttalte i spørretimen i Stortinget nylig.

- Hun sa at det ser mye lysere ut for mediene nå. Men det er dessverre feil. Det er de samme grunnleggende problemene. De digitale inntektene er ikke bærekraftige og papirinntektenes store fall ligger foran mange aviser. Det kommer til å bli krevende, etter milliardkuttene og milliardtapene av inntekter de siste årene. Derfor er det like stor grunn til å være bekymret for finansieringen av den viktige journalistikken, sier Åmås.

Mediehusene selv tror mer enn én milliard vil forsvinne fra topplinjen i løpet av de neste fem årene. Les mer: Nytt resultatvarsel fra medietoppene - må spare to milliarder innen 2022

- Hva tror du blir mest vanskelig i stortingsforhandlingene om et forlik?  

- Jeg tror de både viktigste og vanskeligste spørsmålene i et eventuelt forlik blir å omfordele, slik at den nasjonale mediepolitikken blir mer rettferdig og legitim. Da blir det avgjørende å stille klare krav til NRK om åpenhet og aktive, omfattende bidrag til mediemangfoldet gjennom åpenhet, deling og samarbeid med andre mediaktører. Det blir også viktig å gjøre produksjonstilskuddet mer legitimt ved å omfordele noe fra dagens største mottagere til ikke minst lokalavisene, sier han.

Om forslaget om midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift sier han:

- Det vet vi sitter langt inne, men jeg har fortsatt håp om flertall for det. Frp er det partiet som vil være vanskeligst å få med på det meste av mediepolitiske tiltak, sier Åmås.