Lørdag formiddag var det kaldt, men fullt på Jernbanetorget. Minst 3.000 tenåringer svermet tett rundt sine Youtube-helter i det som var en meet up før selve «Gullsnutten». Jeg hadde med min 12-årige sønn som kunne peke ut de forskjellige kandidatene, og han viste hvilke nettverk de hadde, hva de sto for og hvem som kjente hvem. For meg var det bare en stor samling unge entusiaster med landets største samling selfie-kameraer. Det var umulig for andre å komme igjennom folkemengden.

«Gullsnutten» har på tre år blitt etablert som en kjent arena for en ung målgruppe. En målgruppe og et arrangement under radaren for mange av de som er etablerte.  En parallell verden.

Fredag formiddag var det presentasjon av de nominerte til «Gullruten» inne i Østbanehallen, inne i varmen. Nesten alt som rører seg av norske tv-kjendiser var til stede da Sigrid Bonde Tusvik leste opp de nominerte.  Det var stor scene, lys, grafikk og musikk, god stemning og applaus. Kun 30-40 mennesker som ikke hadde noe med de nominerte eller presse å gjøre var tilstede og ellers var arrangementet bare i veien for dem som hastet avgårde til flytoget. «Gullrutens» pressekonferanse får stor omtale og synlighet.

I år arrangeres «Gullruten» for 20. gangen og jeg har vært med i styret og komitéer 16 ganger, og leder fortsatt fagpriskomitéen. Jeg elsker «Gullruten» og bransjens engasjement for arrangementet.

I «Gullruten» har vi diskutert nye medier, internett, interaktive konsepter og hvordan «Gullruten» og tv-bransjen fanger opp det som skjer. Vi har etablert egne priser for innovasjon og nyskapning, og nettbaserte serier som publiseres på de etablerte mediene kan bedømmes på lik linje med de tradisjonelle tv-programmene. Derfor er det gledelig å se at Aftenposten TV er nominert.

Førsteinntrykket av Youtubere er selvopptatte skjønnheter med sminketips og innbitte og høylytte gamere som spiller krevende spill som vi skal se på. Men det er også et univers av ærlighet, kjærlighet og omsorg, det er oppriktige historier fra livet, og om det å ikke være perfekt, kroppspress og angst. Ofte har de ærlige historiene størst gjennomslagskraft.

Det er tankevekkende å være tilstede på Jernbanetorget i kulda, og se hvordan gleden over å møte sine idoler varmer unge jenter og gutter. Nabojentene på 11 var superfornøyd på T-banen hjem. De hadde fått selfier med alle sine helter. De hadde møtt Youtubere som elsker sitt publikum, og som stiller opp for å møte dem, gi klemmer og styrke sine nettverk. De er tilgjengelige og takknemlige på en måte som vi som jobber med tradisjonelt tv bør tenke over.

For oss som jobber med rekruttering og utvikling av nye talenter er det viktig å kombinere det etablerte marked med nye fortellermetoder og distribusjonsformer. Behovet for fortellinger er der uansett hvordan markedet og plattformer utvikler seg. Derfor ønsker vi på Westerdals å være partner med «Gullsnutten» fremover.

«Gullsnutten» kan være en ny gullåre for de tradisjonelle aktørene. Hvis den nye generasjon med YouTuberne trenger oss i det hele tatt. 

Leif Holst Jensen er dekan ved avdeling for film, tv og spill på Westerdals Oslo ACT. Han var i mange år leder av Produsentforeningen og ansvarlig for Gullruten. I dag sitter Holst Jensen i Gullsnuttens styre,