La det være sagt: Måten Rema 1000 har bygget opp hypen rundt appen «Æ» fra romjulen og frem til klimakset på onsdag er imponerende. Av både kampanjen før og selve onsdagens lansering lukter det umiskjennelig Apple av (eller Æpple, som vi har lært at trøndere kaller det). Hemmelighetskremmeri, mye gratis PR og halleluja-stemning i salen for noe konkurrentene har drevet med årevis i forveien er noe man har blitt vant til fra produktlanseringene i California.

For oss som er litt pompøst anlagt er det forfriskende å se noe slikt i Norge. Men det betyr heller ikke at det er nødvendig å gå fullstendig av skaftet og kaste alle kritiske prinsipper overbord i yr begeistring. Det vil jeg påstå at norske medier langt på vei gjorde i går.

Akkurat som at Narkissos forelsker seg i sitt eget speilbilde mens den vakre nymfen Ekho slenger ut puppen sin for å få oppmerksomheten hans til ingen nytte i gresk mytologi, har norske medier forelsket seg sånn i buzzen rundt «Æ» at den rosa elefantpuppen i rommet har gått mediene hus forbi. Puppen i dette tilfellet er den åpenbare motivasjonen Rema 1000 har bak appen – nemlig å vite mest mulig om kundenes gjøren og laden.

Joda, det har ikke manglet kritiske artikler om «Æ» det siste døgnet. Problemet er at de kritiske artiklene i stor grad har vært intervjuer med konkurrentene til Rema 1000, som seg hør og bør slakter appen og strategien.

Selvfølgelig gjør de det! Det er omtrent like overraskende som at Donald Trump slakter Barack Obama sin politikk. Hvis journalistene som skrev disse sakene kan finne én leser som genuint blir overrasket og opplyst av at Norgesgruppen synes alle ideene til Reitangruppen er dumme, vanker det kake fra undertegnede på hele redaksjonen. Ingen medier har derimot tatt seg bryet med å se på konsekvensene appen fører med seg. Det som faktisk kan bidra til å opplyse leseren.

Som kommunikasjonsrådgiver som fra tid til annen står i en frisk mediebris kan det selvfølgelig være litt deilig når journalister glemmer å pense bortom de vanskelige spørsmålene eller ikke stiller de ofte åpenbare kritiske oppfølgingsspørsmålene til de jeg gir råd til. Men som forhenværende journalist og redaktør, og aller mest – som en fyr som digger demokratiet vårt og som mener at en fri, uavhengig og kritisk presse er bærebjelken i demokratiet, blir jeg oppriktig bekymret.

I så måte var «Æ» bare dråpen som fikk begeret til å renne over. Men «Æ» representerer noe av det vi som forbrukere bør stille oss kritiske til i stadig større grad fremover, nemlig hvor mye informasjon vi ønsker å dele med store, private selskaper. Jo mer personalisert innhold de kan presentere for oss, jo større er sjansen for at vi handler mer hos dem. Og jo mer algoritmedrevet innkjøpene våre blir, jo mer enfoldige blir vi også – ettersom algoritmene baserer seg på hva vi vet vil ha, og ikke hva vi ikke vet vi vil ha. Det samme gjelder naturligvis for Trumf og Coop-medlemskap, men akkurat nå var det «Æ» som hadde nyhetens interesse. Da er det bemerkelsesverdig at et fulltallig pressekorps spiller opp til dans til ære for Rema 1000 som om det skulle vært 17. mai.

Men, kjære medier, dere har en mulighet til å gjøre det godt igjen: Skriv litt om de faktiske konsekvensene av å skyte en drøss med ulv, og ikke bare at en gjeng hedmarkinger har leid buss til Oslo.

Den saken skal jeg klikke på.