Kjersti Løken Stavrums jobbskifte kan synes merkelig fra utsiden. Hun går fra den synlige og innflytelsesrike posisjonen som generalsekretær i Norsk Presseforbund til å lede Tinius-stiftelsen, som skal sikre frie og uavhengige redaksjoner i Schibsted-konsernet.

Løken Stavrum gir ikke inntrykk av redusert ambisjonsnivå. Kanskje det er snarere tvert imot? Jobben som leder i Tinius-stiftelsen kan fort bli den mektigste posisjonen i privateide medier her til lands.

Schibsted-konsernet er tuftet på rubrikkannonser. Rubrikk utgjør en voksende del av selskapet, mens mediehusene stagnerer. Tinius-stiftelsen kontrollerer 26,1 prosent av aksjene i Schibsted, og kan dermed blokkere endringer som krever tre fjerdedels flertall. For eksempel innhenting av kapital til oppkjøp av andre globale rubrikkselskaper. Dette kan fort bli en begrensning for selskapets vekstambisjoner.

Frem til nå har ikke utskillelse av mediehusene stått på dagsorden, ihvertfall ikke offisielt. Men tidens orm skifter ham, og medievirkeligheten er en helt annen enn for kort tid siden.

Mediehusene bidro i første halvår med under 27 prosent av Schibsted-konsernets resultat, og andelen synker. Samtidig forventer konsernet 15-20 prosent årlig vekst i inntektene fra rubrikkannonser, ifølge siste kvartalsrapport.

- Du skal ikke være mye til regnemester for å konkludere med at Tinius-stiftelsens aksjebeholdning er mer verdt enn mediehusene den er satt til å passe på.

Rubrikk blir stadig viktigere, mediehusene står overfor en høyst uviss fremtid. Du skal ikke være mye til regnemester for å konkludere med at Tinius-stiftelsens aksjebeholdning er mer verdt enn mediehusene den er satt til å passe på. Samtidig har konsernet en aksjonær med blokkerende makt som har som hovedoppgave å passe på den delen av virksomheten som har de mest usikre utsiktene.

En naturlig løsning på dette er å la Tinius-stiftelsen kjøpe mediehusene med oppgjør i Schibsted-aksjer.  Stiftelsens aksjer er verdt drøye 6,9 milliarder, noe som skulle holde til både mediehusene og en liten krigskasse.

Slik kan stiftelsen og Schibsted slå to fluer i en smekk: Det børsnotere konsernet vil fremstå som mer rendyrket overfor aksjonærene og stå friere til å følge vekstambisjonene sine. Samtidig som Tinius-stiftelsen vil få all makt i den redaksjonelle virksomheten den er satt til å passe på. 

Det er selvsagt mange skjær i skjøen. På eiersiden blant annet verdsetting av mediehusene, samt forholdet til minoritetsaksjonærene i Blommenholm Industrier, som er selskapet stiftelsen eier sine aksjer gjennom. Og driftsmessige avklaringer som de dataene som genereres gjennom bl.a. SPID. Men alt dette er teknikaliteter som lar seg løse om Tinius-stiftelsen ønsker å ta kontroll over mediehusene direkte. Det er ihvertfall lite som tyder på at Schibsteds ledelse og aksjonærer ville motsatt seg en slik transaksjon.

Sparebankstiftelsen overtok i februar Amedia for 1,4 milliarder kroner inkludert gjeld og forpliktelser. Amedia er litt mindre enn Schibsted, men både omsetning og resultat er noenlunde i samme størrelsesorden.

Ved nyttårstider var det ikke mange som så at Sparebankstiftelsens leder André Støylen noen uker etterpå skulle bli en av medie-Norges mektigste. Er det snart Kjersti Løken Stavrums tur?