Regjeringens forslag om å oppheve medieeierskapsloven og erstatte lovgivningen med tilpasninger i konkurranseloven, synes utilstrekkelig. Medietilsynet er bekymret for at endringene kan føre til at eiermakten i norske medier blir enda mer konsentrert.

Før sommeren kunngjorde Kulturdepartementet et forslag om å oppheve medieeierskapsloven, med høringsfrist 25. september i år. Forslaget viser til en høring i regi av Nærings-og fiskeridepartementet våren 2015, der det foreslås enkelte endringer i konkurranseloven. Etter Kulturdepartementets vurdering skal endringene i konkurranseloven være tilstrekkelige til å sikre mediemangfoldet i framtiden, slik at det ikke lenger er behov for en egen medieeierskapslov.

Det har lenge vært nødvendig å justere medieeierskapsreguleringen for å gjøre den mer treffsikker og fleksibel. Forslaget som er ute på høring synes å tilpasse norsk konkurranselovgivning til et europeisk regelverk, snarere enn å sikre mediemangfoldet.

Medietilsynet vil peke på noen utfordringer ved Kulturdepartementets forslag:

For å forstå prosessen fullt ut må man først sette seg inn i Nærings-og fiskeridepartementets forslag til endringer i konkurranseloven. Dette gir en komplisert høringsprosess, som kanskje dels kan forklare at det til nå har vært lite eller ingen debatt om konsekvensene av lovforslaget.

Dersom man leser forslaget fra Nærings-og fiskeridepartementet om endringer av konkurranseloven, blir det klart at formålet med lovendringene er å «harmonisere inngrepsvilkåret og velferdsstandarden med EU/EØS-regelverket», og at forslaget antas «å få liten praktisk betydning for utfallet i fremtidige fusjonssaker, både med henhold til hvilke og hvor mange det gripes inn mot».

Hensynet til mediemangfold er ikke berørt i denne høringen. Kulturdepartementet drøfter i sin høring mediemangfoldsbegrepet og definisjonen av et mangfoldig mediemarked, og skriver at forståelsen bør legges til grunn i et nytt reguleringsregime innenfor konkurranseloven – uten at det er tydelig hvordan dette skal skje i praksis. Medietilsynet mener at det kan være problematisk at det ikke er klargjort hvordan hensynet til mediemangfold skal vektlegges i Konkurransetilsynets behandling av saker på mediefeltet.

Forslaget sier: «Det legges også opp til at Medietilsynet skal konsulteres som et ekspertorgan ved vurderinger av foretakssammenslutninger i mediesektoren».

Medietilsynet har kompetanse på dette, men etterlyser samtidig føringer for hvordan konsultasjonen skal gjennomføres, og hvordan Medietilsynets vurdering skal vektlegges. Det er også uklart om Medietilsynet vil ha tilgang til den informasjon om de involverte partene i en eierskapssak som er nødvendig for å kunne gjøre en reell vurdering.

Medietilsynet sitter på grunnleggende kunnskap om mediebransjen, medieutviklingen og de mediepolitiske målene, og deltar aktivt i det internasjonale arbeidet på området. Det kommer ikke frem av forslaget hvordan denne kompetansen skal nyttiggjøres.

Kulturdepartementet foreslår også en ny lov om åpenhet om eierskap i medier, men har ikke tatt endelig stilling til behovet for en slik lov. Medietilsynet mener at dette er et prinsipielt, og ikke kun et lovteknisk, spørsmål. Manglende åpenhet om medieeierskap vekker for tiden bekymring i EU og Europarådet, og en viktig årsak til problemet er utilstrekkelig lovgivningi medlemslandene.

Europeiske undersøkelser viser at Norge til nå har hatt en svært god praksis på dette området, og Medietilsynet mener det er viktig å sikre at rammevilkårene for denne praksisen videreføres. I Norge har vi fortsatt et bredt mangfold av medier, men dette kan ikke tas for gitt. Medietilsynet mener derfor at det er viktig med debatt om disse spørsmålene.